Verden

Tyrkia-terror skaper økt spenning og demonstrasjoner

Demonstrasjoner og økt spenning blir resultatet i Tyrkia etter mandagens angrep. Men at NATO trekkes direkte inn i saken er usannsynlig, mener forskere.

I Istanbul samlet flere hundre seg på Taksim plassen i sentrum av byen, mens de ropte slagord mot Erdogan og hans politiske parti AKP. I følge vitner var demonstrasjonen i all hovedsak fredelig, men et par av demonstrantene kastet flasker mot opprørspolitiet som svarte med vannkanoner. Foto: Scanpix

  • Kamilla Amundsen Willix

Les også:

Les også

  1. Selvmordsbomber drepte 30 ungdommer i Tyrkia

  2. Døde og skadede over alt

Det blodige angrepet som rettet seg mot et kultursenter fullt av ungdommer, kan dra Tyrkia lenger inn i kampen mot de islamistiske terroristene.

Angrepet er det første rettet mot NATO-landet Tyrkia, som tidligere er blitt beskyldt for å ha gjort lite i kampen mot islamistene.

— Mye avhenger av hvordan myndighetene håndterer støttedemonstrasjoner og minnemarkeringer for ofrene. Hvis de blir slått ned på,tror jegvifort kanse en spent situasjon i Tyrkia fremover, sier postdoktor Einar Wigen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Men at NATO nå trekkes direkte inn i Syria-konflikten som følge av angrep på et medlemsland, anser han som ganske usannsynlig.

— Det er mulig det blir konsultasjoner under artikkel fire («Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet»), sier han.

Kurdisk befolkning skeptisk til IS-innsats

Han mener det er vanskelig å si helt sikkert hvordan dette vil spille seg ut, men anser forholdet mellom den kurdiske befolkningen og tyrkiske myndigheter som avgjørende.

Tyrkiske myndigheter med president Recep Tayyip Erdogan i spissen ønsker ikke å styrke kurdernes muligheter for å danne sin egen stat. Særlig er det den kurdiske befolkningen som har vært kritiske til myndighetenes innsats mot IS-styrkene. Separatistgruppen PKK har beskyldt myndighetene for direkte å støtte IS mot kurderne i nabolandet Syria.

— Tyrkiske myndigheter sier at de skal trappe opp kampen mot IS som følge av mandagens angrep. Jeg tror dette kan få mange konsekvenser, men ikke nødvendigvis det myndighetene annonserer, forklarer Wigen til Aftenposten.

Han sier det er viktig å trekke frem at mange tyrkere er skeptiske til organisasjoner som støtter kurdiske styrker i Syria.

- Kan gi flere minoritetsgrupper muligheter

— Myndighetene i Tyrkia møter protester veldig sterkt. Blant noen tyrkere er det en blanding av sympati for kurdernes kamp i Syria og frykten for hva som kan skje hvis PKK får fotfeste i deler av landet, forklarer prosjekttilknyttet forsker Siri Neset ved Chr. Michelsen Institutt i Bergen.

Hun mener også at det er vanskelig å spå hva som vil skje den nærmeste tiden, men hun tror ikke mandagens angrep vil få store geopolitiske konsekvenser.

— Det er ingen klar regjering i Tyrkia for øyeblikket, så utenrikspolitiske konsekvenser avhenger av hvem som går i koalisjon med president Erdogan og hans parti, sier Neset videre.

- Jeg tror dette kan føre til flere demonstrasjoner og spenning mellom kurdere og myndighetene. Mer generelt kan det også føre til økte spenninger mellom myndighetene og ulike etniske grupper i Tyrkia - samt spenninger mellom ulike grupper. Dette, blant annet, da de forskjellige grupperingene har ulike, utenrikspolitiske interesser.

Demonstrasjoner i flere byer

Mandag kveld var det demonstrasjoner i de tyrkiske byene Istanbul, Diyarbakir og Ankara. Demonstrantene anklager myndighetene for manglende innsats i terrorkampen som i hovedsak går utover den kurdiske befolkningen.

Det var nettopp denne gruppen de drepte ofrene, i hovedsak unge studentaktivister på vei til grensebyen Kobani, jobbet for å hjelpe.

I Istanbul samlet flere hundre seg på Taksim-plassen i sentrum av byen, mens de ropte slagord mot Erdogan og hans politiske parti AKP. Ifølge vitner var demonstrasjonen i all hovedsak fredelig, men et par av demonstrantene kastet flasker mot opprørspolitiet.

De ble dermed møtt med vannkanoner.

— Så lenge myndighetene fortsetter å slå hardt ned på demonstranter som protesterer mot myndighetenes handlinger, vil det være vanskelig for tyrkere å samles bak Erdogan i en felles kamp, mener Wigen. Han får støtte av Neset.

Forverrer forholdet mellom PKK og myndighetene

Også på sosiale medier kokte det etter terroren mandag.

Under emneknaggene #Terroristturkey og #TerroristErdogan manet kurdere til opprør.

Wigen trekker frem at bomben kan gi store konsekvenser innenriks, spesielt i forhandlingene mellom Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) og myndighetene. I 2013 kom partene til enighet om en skjør våpenhvile etter over 20 år med konflikt.

— Dette kan definitivt forsure forholdet mellom den tyrkiske staten og PKK, tror Wigen.

— Tidligere terrorangrep utført av PKK har satt stor frykt i tyrkerne. Dette gjør det vanskelig for dem å stole fullt og helt på kurderne, mener Neset.

Britene og UAE trapper opp innsatsen

Ingen har foreløpig tatt på seg ansvaret for terrorbomben, men den tyrkiske statsministeren Ahmet Davutoglu var snar med å gi IS skylden for angrepet, samtidig som han manet til «samhold» blant befolkningen.

President Erdogan understreket viktigheten av en global kamp mot terror.

Samme dag som verdens ledere fordømte angrepet mot de unge studentene, offentliggjorde britiske myndigheter hvordan de skal arbeide enda hardere i kampen mot den ekstreme ideologien som kjennetegner IS.

Britiske foreldre som frykter at deres barn vil delta i kamper i Syria som fremmedkrigere, skal kunne få muligheten til å sperre barnas pass og dermed hindre utreise, kunngjorde statsminister David Cameron.

Uvisst om koordinert med britene, uttalte også myndighetene i De forente arabiske emirater at religiøst hat nå er å anse som en kriminell handling som kan straffes med 10 års fengsel og dødsstraff i enkelte tilfeller.

Les mer om

  1. Tyrkia