Verden

Syriske flyktningbarn møter vinteren i åpne sandaler

En halv million flyktningbarn står foran en kald vinter i Libanon. Nå forsøker norske idealister å opprette en nødhjelpskorridor med norsk ull og varme vintersko.

En ung flyktning fra Raqqa i Syria møtte fotografen i åpne slipperssandaler i en flyktningeleir i Arsal, øst i Bekaadalen, vinteren 2013/2014. Foto: Stringer

  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist

I Quab Elias i Bekaa-dalen bor 180 mennesker i en teltleir. Omtrent 100 av dem er barn. Statsminister Erna Solberg fikk møte flere av familiene under sitt besøk lørdag, og de fleste fortalte om både tre og fire års opphold i de enkle teltene. Foto: Meek, Tore

– Det er sterkt å se barna som må vokse opp her, sa statsminister Erna Solberg da hun møtte Aftenposten i Bekaadalen i Libanon lørdag. Hun besøkte en av de mange teltleirene der mange syriske flyktninger nå bor på tredje og fjerde året.Det er anslått at omtrent 1,1 millioner av de syriske flyktningene er i Libanon, og nesten halvparten er barn i skolealder. Erna Solberg møtte mange av dem lørdag. Barna som så den norske statsministeren og hennes følge passere gjennom leiren, var kledd i åpne sko: slippers og sandaler. De har ikke mer å kle på seg når snøen og kuldegradene kommer til de provisoriske bosettingene.

Syriske barn sitter barnbeint på bakken i desember i fjor i Bakaa-dalen. FN advarer om at syriske flyktningfamilier er enda verre stilt til å møte vinteren i år: Sparepenger er brukt opp og alt av verdisaker er solgt unna for lengst. Foto: MOHAMED AZAKIR

I hovedstaden Beirut er klimaet ganske mildt. Men i fjellområdene, som i grensetraktene mellom Libanon og Syria, kan vinteren være knallhard. Sist vinter var spesielt hard, med flere snøstormer som herjet i området i perioden november til mars. Da førte ti-femten kuldegrader og stort snøfall til flere dødsfall blant barn i flyktningleirene. Flyktninger over hele Libanon var på desperat jakt etter varmekilder.

FN etterlyser hjelp før vinteren

Nå står vinteren igjen for døren. Denne uken gikk FNs høykommissær for flyktninger ut med enappell om økonomisk hjelpfor å møte kulden på ny.

Millioner av mennesker er på flukt både i Europa og i de syriske nærområdene.

Interessert i å vite mer?

Les også

Her ser du bilder av flyktningkrisen som endrer Europa

En egen FN-plan er nå laget for å håndtere flyktningkrisen i Europa i vinter. FN anslår at 5000 mennesker vil ankomme Hellas daglig i vinter, når værforholdene vil gjøre forholdene adskillig tøffere for flyktningene enn hva vi har sett i sommer.

– Tøffe værforhold vil trolig forverre lidelsene til tusener av flyktninger og migranter som ankommer Hellas og reiser gjennom Balkan. Dette kan resultere i flere tapte menneskeliv om vi ikke setter inn de rette tiltakene i tide, sier talsperson William Spindler.

For flyktninger som fortsatt befinner seg i Libanon eller andre deler av Midtøsten, blir forholdene trolig enda verre.FN skriver at vinteren vil bli spesielt tøff for de mange som har tatt opphold i uisolerte garasjer, kjellere, uferdige bygninger og bygninger ment for husdyr. For noen flyktninger blir dette den femte vinteren i eksil, og mange er mer sårbare enn noen gang. Sparepengene er brukt opp, gull og andre verdisaker er solgt unna forlengst, og mange har havnet i gjeld i forsøket på å dekke basale behov for seg og sine familier.

Norske ildsjeler har etablert sin egen nødhjelpskorridor

De foregående vintre har snøstormer krevd mange liv i fjellområdene. Her er to barn som titter ut av teltet i al-Marj, Bakaadalen, vinteren 2013. Foto: AFIF DIAB

Spesielt i teltleire i fjellområdene, som i Bekaadalen på grensen til Syria, har situasjonen vært kritisk i foregående vintre.Sandra Cederholm fra Stavanger besøkte områdene flere omganger i fjor vinter, i forbindelse med arbeidet til sin masteroppgave i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med libanesiske myndigheter og lokale hjelpeorganisasjoner besøkte hun en rekke flyktningleire ulike steder i landet der barn og voksne sto på bak bakke, bokstavelig talt.

— Barna hadde bare «flip flops» på beina. Det var så vondt å se, forteller hun.

Verst var forholdene i Bekaadalen. Da Cederholm sist var i området i februar og mars, fikk hun vite at mennesker døde både som følge av kulden og som resultat av brannskader etter å ha forsøkt å fyre bål inne i teltene. Dette var i lokale, provisoriske leire utenfor FNs nettverk. Hit når ikke internasjonal bistand, og menneskene i leirene var helt avhengig av lokal hjelp.

Sandra Cederholm

— Jeg skulle gjerne hjulpet alle sammen, men man føler seg så maktesløs, forteller hun.Da hun kom hjem til Norge, tenkte hun likevel at «Jo! Man kan gjøre noe ». Via sosiale medier kom Cederholm i kontakt med et nystartet initiativ i Akershus, Mange Bekker Små, som hadde startet innsamling av varme klær, sko og utstyr som soveposer og liggeunderlag til flyktningene i Libanon.

– Det er blitt en hjertesak for meg. For det barnet som satt i en ødelagt rullestol, uten medisinsk hjelp og uten skikkelige klær og sko om vinteren, han kan jeg jo gjøre noe for å hjelpe. Det er litt av tanken med Mange Bekker Små. Alle kan gjøre noe. Og ved mine besøk har jeg sett selv hvor viktig denne typen konkret hjelp er. Jeg vet at det har mye å si for disse menneskene, og at man kan utrette mye ved å samarbeide med lokale ressurser, sier Cederholm.

Vanskelig å få hjelpen frem

Initiativtager og leder av Mange Bekker Små, Elise Randa på Nesodden, forteller at mobiliseringen av hjelp til Libanon startet i forbindelse med den store frivilligbølgen som møtte syriske flyktninger i Norge tidligere i høst.

– Vi visste jo at forholdene var enda verre for flyktningene som var igjen i Libanon, forteller hun.

Gjennom kafédrift og marked har en gruppe mennesker nå samlet inn klær og penger og står klare til å sende et containerlass med klær og utstyr sørover i løpet av de neste to-tre ukene. Men å få hjelpen frem har vist seg svært mye mer krevende enn hva gruppen opprinnelig så for seg. Libanon tar i utgangspunktet ikke imot brukte klær som bistand, etter dårlige erfaringer med at denne typen nødhjelp har inneholdt mye søppel. I tillegg er tollavgiftene høye på import.

– Det hadde ikke vært lettere å bare samle inn penger?

— Det har mange sagt til oss. Men vi har så mye bra vintertøy i Norge, ull spesielt, og vi godt kan ha to tanker i hodet samtidig – både samle inn penger, og bidra med noen av de tingene som allerede finnes i Norge, sier Randa.

  • Noen kommer seg gjennom Europa, og det er bare å erkjenne det først som sist: Norge er blitt et attraktivt mål for migranter. Hva gjør vi med det? Les kommentator Helene Skjeggestads kommentar om flyktningkrisen i Norge.

Følger utdelingen selv

Gjennom Sandra Cederholms nettverk hos lokale myndigheter i Libanon, samt lokale hjelpeorganisasjoner, har Mange Små Bekker nå landet en avtale om å ta imot forsendelsen i Libanon. Et norsk team, med Cederholm og frivillige, tidligere norske FN-veteraner, skal følge forsendelsen innen to til tre uker.

I Libanon skal gruppen også møte lokale myndigheter for å avtale videre nødhjelpsarbeid langs samme rute.

En syrisk flyktningefamilie bærer 18 år gamle trillinger gjennom en flyktningleir nær Zahle i Bakaadalen i januar 2015. Moren til barna døde under fødselen. Området var hardt rammet av snøstormene som herjet sist vinter, og skapte utfordrende forhold for familier med omsorg for små barn. Foto: JAMAL SAIDI

-Det er veldig viktig for oss at hjelpen kommer til de som trenger den aller mest. Vi skal følge utdelingen selv, sier Cederholm.Lars Erik Kristiansen, FN-veteran fra Libanon, er prosjektkoordinator og ansvarlig for logistikken i prosjektet. Han etterlyser nå hjelp fra norske myndigheter. Gruppen har fått sponset frakt fra Bring, og blitt fritatt for toll av libanesiske myndigheter, men det koster å sende en container sørover.

– I utgangspunktet har vi samlet inn det vi trenger av penger for å få første container ned, men målet er å utnytte den korridoren som nå er skapt til å få av gårde flere forsendelser med nødhjelp fremover. Vi håper norske myndigheter også har lyst til å være med og bidra. Slik situasjonen er i dag, står vi for eksempel personlig økonomisk ansvarlige for eventuelle ekstrautgifter som dukker opp, sier Kristiansen.

Utenriksdepartementet har ikke mulighet til å svare på om de ønsker å bidra med bistandsmidler eller andre typer hjelp til et slikt initiativ nå i helgen.

Mangler dekning for FNs hjelpeprogram

I større skala har FNs høykommissær for flyktninger igangsatt et hjelpeprogram for kommende vinter for å hjelpe 2,5 millioner syrere og 700 000 irakere på flukt i ulike områder. Bistandsprogrammet verdt 236 millioner dollar skal bidra med ekstra penger, tepper, plastpresenninger og andre typer ly mot snø og kulde, fyringsolje, ovner, varmeovner, vintersko og klær.

Syriske flyktningbarn løper i dekning for snøen under en vinterstorm i Zahle, Bekaadalen, i desember 2013. Nå venter en ny vinter. Foto: MOHAMED AZAKIR

Men til tross for dette er det stor underdekning, og kun halvparten av prosjektet er så langt finansiert.UNHCR og deres partnere anslår at 195.000 syriske familier (975 000 personer) i Libanon alene vil trenge hjelp til å komme seg gjennom vinteren. spesielt i områder som ligger i høyden. UNHCR har doblet antall personer som mottar kontantstøtte for vinteren i år. Mange flyktninger befinner seg imidlertid i områder der det er vanskelig for hjelpeapparatet å nå frem.

Les også

  1. Slik er livet under IS i Syria

  2. Barneombudet om behandlingen av asylbarna: Skammelig

  3. Røde Kors slår alarm om forholdene for enslige, mindreårige asylsøkere