Russland roser tildelingen av fredsprisen til Obama

Obamas fredspris fikk blandet mottakelse i vinnerens hjemland, mens i Russland roses den fra øverste hold.

President Dmitrij Medvedev og fredsprisvinner Barack Obama på G8-møtet i Italia 10. juli i år.
Russlands president, Dmitrij Medvedev (t.v.) og kona Svetlana poserer sammen med Barack og Michelel Obama under G20-toppmøtet i Pittsburgh 24. september i år.
  • Aftenpostens leder:
    Verden er fortsatt i over tildelingen av fredsprisen til Barack Obama. (Les mer under.) Tildelingen ble

, Jonathan Mann. Flere av Aftenposten.nos lesere synes den var snål. En amerikansk radiovert mener den er uttrykk for et ønske om . Men fra Russland får Jagland og resten av komiteen en solid klapp på skulderen. President Dmitrij Medvedev sier at prisen kan oppmuntre til ytterligere samarbeid mellom Russland og USA. De to landene har kommet stadig bedre overens siden amerikanerne tok initiativ til å

. Hør norske reaksjoner på fredsprisen:

— Oppmuntring til felles innsats

«Jeg håper denne avgjørelsen vil tjene som ytterligere oppmuntring til vår felles innsats for å skape et nytt klima i internasjonal politikk og fremme initiativ som har grunnleggende betydning for den globale sikkerheten» , heter det i en uttalelse fra president Dmitrij Medvedev lørdag. Medvedev mener Nobelkomiteen har et «realistisk syn på dynamikken i verdensutviklingen» ved å gi fredsprisen til USAs president Barack Obama. Denne utviklingen vil Russland være med på, sier Medvedev. Forholdet til Russland var – om enn indirekte – ett av momentene i Nobelkomiteens begrunnelse for å gi prisen til den amerikanske presidenten: «Dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de vanskeligste internasjonale konflikter» , heter det i komiteens begrunnelse.

. «Jeg vil benytte anledningen til å bekrefte at vi er rede til ytterligere konstruktiv samhandling med det mål å utvikle forholdet mellom våre to land» skriver den russiske presidenten.

Forsonende amerikansk politikk

Forholdet mellom USA og Russland ble stadig verre i løpet av presidentperioden til George W. Bush, etter et kort øyeblikk av gjensidig omfavnelse etter terrorangrepet 11. september 2001. Russlands daværende president, Vladimir Putin, var den første statslederen som snakket med Bush for å uttrykke medfølelse. Telefonsamtalen 12. september 2001 ble tillagt stor betydning av dem som analyserte Russlands politikk overfor Vesten. Det er trygt å anta at Medvedevs gratulasjon også vil bli gjenstand for grundig analyse. Barack Obama har som president lagt vekt på å komme russerne i møte i tidligere stridssaker, spesielt rakettskjoldet som var planlagt å utplasseres i Tsjekkia og Polen. Russerne mente det ville utgjøre en trussel mot deres sikkerhet. Obama

i september. I april ble de to landene enige om å innlede nye nedrustningssamtaler. Obama og Medvedev ble enige om å få på plass en avtale om å redusere deres kjernefysiske stridslagre innen utgangen av året, etter at Obama hadde holdt en tale i Praha, hvor han sa

, og sendt et hemmelig brev til Medvedev med

.

«Å gi fredsprisen til Obama er å spotte alle de afghanske barna som Obamas bombefly og droner har drept siden han ble innsatt.»
John Pilger, journalist, forfatter og dokumentarfilmmaker

— Komiteen spotter drepte barn

Andre statsledere har sluttet seg til gratulantene, og sagt at fredsprisen til Obama kan bidra til en bedre og sikrere verden, men en rekke medier og kommentatorer var undrende og til dels sjokkerte over at Nobelkomiteen allerede nå gir prisen til Obama, skriver NTB. Lederskribenten i britiske Financial Times går så langt som å oppfordre Obama til ikke å ta imot prisen: «Nobelkomiteen har overrasket før, men årets tildeling er ikke bra – verken for Obama, for prisen eller for selve fredsformålet» skriver Financial Times i en skarp leder lørdag. - Hvorfor har komiteen det så travelt med å tildele fredsprisen til Obama? spør lederskribenten. «Svaret er at Nobelkomiteen er fanget i en umoden beundring av Obama som en gang kan ha blitt delt av mange, men som de fleste nå har lagt av seg. Det er opp til ham å redde prisen fra seg selv ved å avstå fra den av hensyn til dem som er mer verdige enn ham» heter det i lederen.

Den anerkjente australske journalisten John Pilger, som fikk Sofie-prisen i 2003, går enda lenger. Overfor Aftenposten.no karakteriserer han komiteens begrunnelse som «patetisk». — Å gi fredsprisen til Obama er å spotte alle de afghanske barna som Obamas bombefly og droner har drept siden han ble innsatt. Han er en krigshisser, rett og slett, akkurat som sin forgjenger, i beste fall en dyktig svindler , skriver Pilger i en e-postmelding. - Den norske Nobelkomiteens begrunnelse for å gi ham prisen er patetisk, et svik mot internasjonalismen som tradisonelt er fremmet i Norge, mener han.

- Flaut og pinlig

Også Washington Post er skeptisk og mener Obama får prisen altfor tidlig. «Det er en rar fredspris som nesten gjør deg flau på vegne av prismottakeren. Et mer passende tidspunkt hadde vært etter at innsatsen hans hadde båret frukter» kommenterer avisen. Den mener at

, ville vært en bedre vinner. Konservative Wall Street Journal skriver i sin leder at reaksjonen på pristildelingen var forvirring. Den mener Nobelkomiteen forventer at Obama skal sikre avtaler og traktater som vil skape en ny alder av fred og fordragelighet verden over. Overdreven ros kan være uønsket og pinlig, fastlår Los Angeles Times i en kommentar. «Vi støttet ham som presidentkandidat, og vi liker ham mye bedre enn forgjengeren. Men det er vanskelig å se hvorfor han fortjener fredsprisen så raskt etter å ha tatt fatt på jobben. Nobelkomiteen gjorde ikke bare Obama forlegen, den har forringet prisens troverdighet» heter det videre. Hør norske reaksjoner på fredsprisen: