Konflikten eskalerer i Jerusalem. Dette er bakgrunnen.
24 personer skal være drept etter israelsk luftangrep mot Gaza. Eksperter frykter situasjonen vil havne ut av kontroll. Hva er det som skjer?
Lyden av luftvernsirener lød kort tid etter at Hamas kom med sitt krav: Israelske soldater og politifolk må trekkes vekk fra al-Aqsa-moskeen i okkuperte Øst-Jerusalem innen klokken 18.
Kort tid etter sendte Hamas syv raketter mot Jerusalem. Tirsdag var 200 raketter avfyrt i Israels retning.
Israel har svart med å rette flere luftangrep mot områder på Gazastripen. Så langt skal 24 personer være drept på Gaza, ifølge nyhetsbyrået AP. Blant dem skal ni være barn.
Hvorfor har situasjonen eskalert nå?
Flere raketter er skutt fra Gaza mot Jerusalem. Israel svarer med nye luftangrep.
Omstridt merkedag
Utgangspunktet for urolighetene som begynte mandag var en marsj planlagt av jødiske nasjonalister. Anledningen var den såkalte Jerusalemdagen.
Dagen markerer Israel erobring av Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967. Nasjonalistene hadde planlagt å marsjere gjennom bydelen og palestinske områder.
For palestinere som bor i området oppleves marsjen som en ren provokasjon.
Det var derfor mye spenning knyttet til mandagens marsj. Amos Gilmad, en tidligere israelsk offiser, anbefalte søndag å revurdere marsjen.
– Jerusalem er en kruttønne akkurat nå. Det kan eksplodere hvert minutt, sier han til Jerusalem Post.
Allerede tidlig mandag hadde israelsk politi stormet plassen hvor al-Aqsa-moskeen ligger. Minst 300 mennesker skal ha blitt skadet.
Ved 17-tiden mandag ble marsjen offisielt avlyst som følge av spenningene i gamlebyen.
Situasjonen i Jerusalem har imidlertid vært en tikkende bombe i flere uker. Det er det flere grunner til:
1. Uro under ramadan
Situasjonen i Jerusalem har vært spent siden begynnelsen av muslimenes fastemåned ramadan. Den startet 12. april. Det begynte med at israelsk politi satte opp veisperringer ved Damaskusporten, skriver BBC.
Det er inngangen til det muslimske kvartalet i Gamlebyen. Tradisjonelt samler muslimer seg der etter iftar, måltidet som bryter fasten.
Sperringene ble møtt av kraftige protester og sammenstøt mellom palestinere og israelske sikkerhetsstyrker. Noen dager senere ble de fjernet.
15. april ble en video delt på Tiktok. Den satte fyr på situasjonen. Videoen viser en palestiner som slår en ultraortodoks jøde i ansiktet på trikken. Den gikk viralt og utløste også kopihandlinger.
Flere hendelser de siste ukene har bidratt til å øke spenningen ytterligere:
- Lørdag brøt det ut nye, voldelige sammenstøt mellom israelsk politi og palestinere. Politiet brukte gummikuler og tåregass mot tusenvis av palestinere som hadde samlet seg ved Damaskusporten. I retur kastet palestinere steiner på israelsk politi.
- Dagen før ble over 200 personer skadet i sammenstøt ved al-Aqsa-moskeen i Jerusalem.
- I tillegg har det vært mange enkeltangrep hvor israelere og palestinere er blitt drept.
- Det er også sendt flere raketter fra Gazastripen mot Israel. Det er ikke rapportert at disse har gjort noen fysisk skade.
2. Vil kaste ut palestinere
En viktig årsak til den økte spenningen er en eiendomstvist mellom jødiske bosettere og palestinske familier. Den handler om et palestinsk nabolag i Øst-Jerusalem som heter Sheikh Jarrah. Fire palestinske familier risikerer å bli kastet ut hvis bosetterne vinner frem.
Bosetterne hevder at deres familier eide boligene før opprettelsen av Israel i 1948. De palestinske familiene har imidlertid bodd der i over 60 år.
De har også lagt frem dokumentasjon på at de kjøpte eiendommene av Jordan, som styrte i området mellom 1948 og 1967.
Tidligere har bosetterne vunnet frem i en lavere rettsinstans. Mandag skulle saken opp i høyesterett, men etter store protester er den nå utsatt en måned.
3. Det palestinske valget utsatt
At det palestinske valget ble utsatt, hjalp heller ikke på spenningsnivået. Det skulle holdes 22. mai, men strid om deltagelse for palestinere bosatt i Øst-Jerusalem gjorde at president Mahmoud Abbas bestemte seg for at det ikke kan gjennomføres.
Israel annekterte Øst-Jerusalem i 1980 og anser byen som en del av sitt land. Palestinerne godtar ikke annekteringen og ser Øst-Jerusalem som sin fremtidige hovedstad.
Abbas sier at det ikke blir holdt palestinsk valg før det blir gitt garantier om at palestinerne som bor i Øst-Jerusalem, også får stemme.
Utsettelsen utløste sterke protester.
– Lever under dobbelt okkupasjon
Anders Persson er forsker ved Linnéuniversitetet i Sverige. Han sier noen palestinere føler at de lever under en dobbelt okkupasjon.
På den ene siden føler de seg svært dårlig behandlet av Israel. Samtidig er det ikke noe reelt håp om at situasjonen skal bli bedre, at det skal komme en politisk løsning. Frykten er større for at situasjonen skal bli verre.
På den andre siden er det et stadig mer autoritært palestinsk lederskap på Vestbredden. Gazastripen styres av det enda mer autoritære Hamas som av mange er stemplet som en terrororganisasjon.
– Det er en veldig ustabil situasjon, og det er veldig vanskelig å si hva som vil skje videre. Et viktig spørsmål er om det blir noen dødsfall i forbindelse med protestene. Det kan eskalere situasjonen kraftig.
