Demokratene vil sabotere prosessen som skal få høyesterettsdommeren godkjent. Taktikken kan slå tilbake på dem selv.
Hold dere fast, det blir noen turbulente uker i amerikansk politikk. Slik skal Amy Coney Barrett bli bekreftet som høyesterettsdommer.
Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor republikanere som misliker Donald Trump fortsatt velger å støtte ham: Svaret spaserte ut i Rosehagen i Det hvite hus på lørdag sammen med sine syv barn.
Amy Coney Barrett (48) kan bli den tredje høyesterettsdommeren Trump utnevner til USAs høyesterett. Hun kan sørge for å endre balansen i landets viktigste rettsinstans i flere tiår fremover, til fordel for republikanerne.
For mange konservative amerikanere er det en vakker drøm som går i oppfyllelse. Det er noe som mer enn veier opp for Trumps personlige skavanker.
Men Barrett er ikke høyesterettsdommer ennå. Først skal hun bekreftes i Senatet. Og det kan bli en turbulent prosess.
Her er fem spørsmål og svar om hva vi kan forvente oss i ukene fremover.
1. Aller først: Hvorfor er dette viktig?
Høyesterett har på mange måter fått større makt de siste årene. Kongressen rives i filler av lite produktiv krangling mellom partiene.
Dette har ført til at både Barack Obama og Donald Trump i større grad enn sine forgjengere har benyttet seg av såkalte presidentordrer for å få ting gjort. De har med andre ord omgått Kongressen.
I stedet for at politikerne ordner opp i nasjonalforsamlingen, ender store saker stadig oftere opp i Høyesterett. Obamas helsereform er et eksempel på dette. Høyesterett skal drøfte saken 10. november, og Trump håper at Barrett er på plass innen den tid.
Hun kan også bli avgjørende i spørsmål om retten til selvbestemt abort. Mange abortmotstandere håper at Barrett blir nøkkelen til å omgjøre loven som legaliserte abort i 1973, den såkalte Roe v Wade-avgjørelsen.
2. Hvordan foregår prosessen?
Når en plass i Høyesterett blir ledig, er det presidentens jobb å nominere en ny kandidat. Det var dette Donald Trump gjorde da han presenterte Barrett på lørdag.
- Neste steg er høringer i justiskomiteen i Senatet. Disse skal etter planen starte 12. oktober. Republikaneren Lindsey Graham leder komiteen, der partiet hans har flertall. Graham har allerede sagt at han støtter Trumps kandidat.
- I forkant av høringene vil Barrett bli utsatt for en grundig gransking av både republikanere og demokrater. Hun kommer til å møte mange av senatorene bak lukkede dører.
- Høringene varer ofte i 3–5 dager. En av dem som skal delta, er visepresidentkandidat Kamala Harris. Hun er senator for California og er kjent for å stille svært kritiske spørsmål.
- Etter høringene stemmer komiteen for å godta eller avvise Barrett. Hvis de gir grønt lys, går saken videre til avstemming i hele senatet. Et enkelt flertall, altså 51 stemmer, er nok for å godkjenne. Dersom stemmene blir delt 50/50, får visepresident Mike Pence en avgjørende stemme. Og han støtter naturligvis Trump.
Kun to republikanske senatorer – Susan Collins fra Maine og Lisa Murkowski fra Alaska – har sagt at de vil stemme mot Barrett. De 51 andre republikanerne i Senatet kommer trolig til å godkjenne henne. Løpet er derfor trolig kjørt for demokratene.
3. Hva kommer demokratene til å gjøre?
Demokratene påpeker at republikanske ledere nektet å godkjenne en høyesterettssommer i 2016 fordi det var et valgår. Det samme prinsippet bør gjelde i år, mener de. Dette argumentet er avvist av republikanerne.
Demokratiske senatorer håper derfor å kunne sabotere prosessen frem til avstemmingen. De ønsker å gjøre dette så smertefullt som mulig for republikanerne, ifølge nettstedet Politico.
Her er noen av tingene de kan gjøre:
- En obskur regel gjør det mulig å avslutte alt komitéarbeid dersom diskusjonene i Senatet har pågått i mer enn to timer. Demokratene kan derfor prøve å trenere andre prosesser i Senatet før de bruker totimersregelen til å avslutte dagens økt i justiskomiteen.
- Kompliserte prosedyrer i Senatet åpner for mange muligheter til å forsinke prosessen. Demokratene kan nekte å avslutte dagsøkter, noe som vil forhindre republikanske senatorer på valg fra å drive valgkamp. De kan også melde inn stadige nye «points of order» som deretter må opp til avstemming. Det er også mulig å utsette selve avstemmingen i justiskomiteen med en uke.
- Representantenes hus, der demokratene har flertall, kan bestemme seg for å fremme lovforslag som deretter må opp til vurdering i Senatet. På den måten forsinker de prosessen ytterligere.
4. Kommer demokratene til å lykkes?
Sannsynligvis ikke. Fordi:
- Selv med alle disse tiltakene vil det trolig være umulig å utsette avstemmingen lenge nok til å forhindre at det skjer før valgdagen 3. november.
- Demokratenes sabotasjetaktikk kan slå tilbake på dem selv hvis velgerne opplever det som ufint spill. Flere demokrater er også bekymret for at velgerne vil mislike det dersom de går for hardt ut i utspørringen av Barrett i komiteen, ifølge nettstedet Axios.
5. Hvor tidlig kan Barrett være på plass i høyesterett?
Donald Trump og republikanerne virker svært trygge på at de skal klare å få gjennomført hele prosessen i løpet av oktober.
Dermed kan Barrett være på plass i Høyesterett innen valgdagen 3. november.
Dette kan bli ekstra viktig for Trump fordi han har varslet at han kan komme til å utfordre valgresultatet dersom han ikke skulle vinne.
Velger han å gjøre dette, kan saken ende opp i Høyesterett. Og dersom alt går etter republikanernes plan, vil seks av ni dommere i Høyesterett innen den tid være utnevnt av republikanske presidenter.
