Verden

Vil USA begrense retten til selvbestemt abort? Rettssak vil prege neste valgkamp.

Vinner Mississippi i USAs høyesterett, vil det være første gang siden 1973 at en delstat får forby aborter av fostre som ennå ikke er levedyktige.

Aktivister mot abort demonstrerer jevnlig utenfor lokalene til Jackson Womens Health Organization. Nå er abortklinikken part i en rettssak av nasjonal betydning.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

17. mai kom de tre ordene USAs tilhengere av selvbestemt abort fryktet: «Certiorari er innvilget». Certiorari er ordet USAs høyesterett bruker, når de bestemmer seg for å behandle en sak. Mandag bekreftet domstolen at den tar inn en politisk het potet.

Partene i saken er delstaten Mississippi og en abortklinikk i byen Jackson. Alt tyder likevel på at saken vil bli fulgt av alle politisk interesserte på begge sider. Årsaken? Den ene siden håper – og den andre siden frykter – at retten til selvbestemt abort skal ryke.

Hva handler saken fra Mississippi om?

Staten vedtok i 2018 et nytt forbud mot abort. Loven forbyr abort etter 15. uke i svangerskapet. De eneste unntak er tilfeller der mors helse er alvorlig truet eller fosteret er sterkt skadet. Den gamle grensen gikk i praksis ved omtrent 22.–23. uke.

Jackson Women’s Health Organizaton gikk til retten. Dagen etter ble loven satt til side av en domstol som i strid med rettspraksis fra USAs høyesterett. Siden har delstaten anket den oppover, og nå har altså høyesterett sagt ja til å ta saken inn.

Hvordan begrunner Mississippi sin sak?

Staten oppgir tre grunner. Ifølge prosesskrivet skal loven beskytte:

  1. Mødrenes helse.
  2. Ufødte barns verdighet.
  3. Legenes integritet.

Det blir anført at dødsrisikoen for kvinnen ved abort er 35 ganger høyere i uke 16–20 av svangerskapet enn i uke 8. Staten viser også til undersøkelser om at fostre kan føle smerte 10–12 uker etter den gravides siste menstruasjon. Den mener derfor staten har en rett til å forby abort også før fosteret kan overleve utenfor livmoren.

Hva sier motparten?

Klinikken har foreløpig argumentert slik for at dommerne ikke trengte ta saken:

  1. Forbud mot abort før et foster er levedyktig, er i strid med grunnloven. Det er det solid rettspraksis for.
  2. Delstaten ignorerer her den gravides rett til frihet og til å bestemme over eget liv. De tidligere dommene har vurdert dette opp mot statens interesser.

Hva skal retten ta stilling til?

Høyesterett godtok mandag å behandle én anførsel: Om ethvert forbud mot selvbestemt abort før fosteret er levedyktig, er i strid med grunnloven.

Er en slik lov slutten for selvbestemt abort i USA?

Selvbestemt abort ble innført i hele landet av USAs høyesterett i 1973 i dommen Roe v. Wade. Da begrenset dommerne lokalt selvstyre i abortsaken. Senere ble retten stadfestet i andre dommer. Mississippi ber ikke om at disse dommene settes til side.

Tilhengere av selvbestemt abort er uansett urolige. Vinner Mississippi, vil det være første gang siden 1973 at en stat får forby aborter av fostre som ennå ikke er levedyktige. En rekke andre stater har vedtatt abortlover som i så fall kan komme i spill. Flere av dem ønsker forbud så fort et hjerteslag kan oppdages. Da kan grensen bli seks uker.

Hva skjer hvis delstaten vinner?

Vinner Mississippi, kan delstaten håndheve sitt forbud mot selvbestemt abort etter 15. uke av svangerskapet. Abortklinikken i saken utfører aborter til og med 16. uke.

Andre stater der abortmotstandere har flertall, forventes å kopiere loven. De kan også bli mer ivrige til å prøve egne varianter. I årets to første måneder ble det fremsatt 384 forslag for å stramme inn.

Forbudet vil uansett neppe påvirke gravide kvinner flest. Ifølge tall fra USAs folkehelseinstitutt skjer ni av ti aborter i de første 13 ukene.

Hva er sjansene for at abortmotstanderne vinner?

Hittil har forsøk på å uthule Roe v. Wade ikke nådd frem. I flere tiår har stillingen mellom såkalt liberale dommere og konservative dommere i Høyesterett vippet. I Donald Trumps periode som president endret dette seg med hans to siste utnevnelser.

  • Den konservative Brett Kavanaugh erstattet Anthony Kennedy, som ofte var på vippen.
  • Den konservative Amy Coney Barrett erstattet det liberale ikonet Ruth Bader Ginsburg. som døde en måned før valget i 2020.

Nå er seks dommere utnevnt av republikanske presidenter og tre av demokratiske. Selv om de langt fra alltid stemmer etter politiske skillelinjer, gir det iblant en pekepinn. Abortmotstandere har fått forsterket sitt håp.

Dommerne behandler også de saker de vil. I praksis er det svært få. Minst fire dommere må si ja til å ta inn en sak. I slike brennbare saker antas det at de dommere som innvilger certiorari, i noen grad taktisk vurderer om de kan vinne frem med sitt syn.

Aktivister for og mot selvbestemt abort aksjonerer stadig foran USAs høyesterett i hovedstaden Washington.

Hvordan vil saken prege det politiske liv?

Saken blir satt opp på domstolens saksliste for neste termin. Den begynner i oktober. Dommene i de store stridssakene faller normalt i slutten av juni. Dermed kommer denne avgjørelsen trolig neste sommer.

Da står USA midt i en ny valgkamp. Joe Biden står ikke på valg, men republikanerne vil gjøre sitt ytterste for å ta fra Bidens parti flertallet i de to kamrene av USAs kongress. Med en fersk abortdom kan saken stjele mye oppmerksomhet.

En analyse i storavisen Boston Globe konkluderer med at republikanernes timing er elendig. Årsaken: Den siden i amerikansk politikk som føler seg mest forurettet, er som regel mest engasjert. I abortsaken har dette hittil vært motstanderne. Med en dom kan demokratiske kjernevelgere fyres opp, skriver avisen.

President Bidens talskvinne, Jen Psaki, ble mandag spurt om saken. Hun sier Biden vil jobbe for å lovfeste retten til abort uansett hvordan rettssaken går.

Les mer om

  1. Abort
  2. USA
  3. Amerikansk politikk