Putin har i årevis pleiet forholdet til Egypts generaler. Nå får han belønningen.

For første gang trener russiske fallskjermjegere på ørkenkrig i Egypt.

500 fallskjermjegere fra Russland landet i helgen ved Nilen for å øve på terrorkrig sammen med egyptiske styrker.

Bak seg hadde de en flyreise på 3000 kilometer, og med seg hadde de alt de trengt for å gjennomføre en militær operasjon: mat, forsyninger, tyngre våpen og kjøretøy.

Dette er en av flere militærøvelser som skal bygge opp forestillingen om at Russland er på vei tilbake til å bli en supermakt.

Samtidig ønsker Putin flere militærbaser i utlandet.

Neste år øker regningen for Russlands militæroppbygning til 500 milliarder kroner.

Putin øver ørkenkrig

Den russisk-egyptiske øvelsen har navnet «Forsvarerne av Vennskap 2016», og er et resultatet av president Vladimir Putin har pleiet et tett forhold til Egypts ledelse – særlig etter militærkuppet i 2013.

Hensikten er å trene de russiske elitestyrkene i krigføring i ekstremt varmt ørkenklima.

I tillegg skal russerne og egypterne bruke flere av de nye avanserte fallskjermsystemene til russerne, «Arbalet 1» og «Arbalet 2».

– Det er første gang disse systemene brukes i stort omfang i ørkenklima, skriver Interfax.

Russerne øver mer internasjonalt

I tillegg til Egypt har russiske militære gjennomført militærøvelser med både Kina, Pakistan og India de siste månedene.

Øvelsene vies stor oppmerksomhet i Putins TV-stasjoner. Hensikten er å overbevise russere om at Putin gjenreiser Russland som en supermakt.

I praksis går imidlertid krigen i Syria mye dårligere nå enn den gjorde de første månedene.

Her ønsker Russland militærbaser

I tillegg til flere militærøvelser utenfor Russland er Putin i gang med å skaffe nye militærbaser flere steder i verden.

I dag har russerne bare en flybase utenfor Russland, nemlig Hmeymim-basen i Syria.

Putins inntog i Syria-krigen har imidlertid vist at logistikken er for dårlig.

En enslig base er ikke i nærheten av Putins ønske om å gjenreise Russland som en supermakt.

• Hvem overtar makten etter Putin? Det blir en av disse tre. To av dem har de færreste hørt om.

Egypt

Øverst på Putins ønskeliste står en militærbase i Sidi Barrani i Egypt fra 2019.

– Russland trenger en militærbase i Nord-Afrika for å kunne løse geopolitiske problemer når det oppstår ustabilitet i regionen, skriver den Kreml-vennlige avisen Izvestia.

Saken vakte sterke reaksjoner i Egypt tirsdag. Nye atomkraftverk og flere andre store investering gjør at egypterne trenger penger:

– Russiske krigsfly i Egypt vil gjøre det mulig for Moskva å gjennomføre militære oppdrag i det vestlige Middelhavet. Libya er et potensielt sted, sier den tidligere egyptiske generalen Talaat Musallam til avisen.

Cuba og Vietnam

I forrige uke spurte nasjonalistiske russiske parlamentarikere om Kreml snart vil gjenoppbygge baser på Cuba og i Vietnam.

– Et veldig godt spørsmål. Det russiske forsvarsdepartementet vurderer å gjenreise sin militære tilstedeværelse i periferien, sa viseforsvarsminister Nikolaj Pankov i Dumaen i forrige uke.

For 16 år siden la Russland ned etterretningsbasen i Lourdes på Cuba og Cam Rahn-basen i Vietnam.

– Vi vurderer nå rolig om vi bør omgjøre de beslutningene vi en gang gjorde, sa Pankov.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjoigu varslet allerede i 2014 at russerne ser etter militærbaser i andre land, blant annet Venezuela, Nicaragua, Seychelles og Singapore.

Den gang hevdet Sjoigu at flere avtaler skulle underskrives i nær fremtid.

Det har ikke skjedd så langt.

Russisk sabelrasling

Den russiske ordbruken har skjerpet seg den siste uken etter at USA satt foten ned for mer samarbeid om Syria.

I forrige uke ble det kjent at Russland igjen har utplassert Iskander-atommissiler i Kaliningrad med 700 kilometers rekkevidde nær Polen og de baltiske landene.

Russland har også erklært at basen i Syria skal opprettholdes for alltid.

– Et militarisert Russland

I statskontrollerte russiske medier blir «gladnyhetene» om militære øvelser og bombing i Syria kombinert med det vanlige fiendebildet av Vesten og NATO som dekadente, upålitelige og aggressive og med et dypt ønske om å ødelegge Russland.

Putin-kritiske russiske medier stiller spørsmål ved om landet har å råd til å bruke over 500 milliarder kroner på forsvaret neste år, mens nesten alt annet kuttes.

– Vi ser en total militarisering av det russiske samfunnet, helt uavhengig av hva som er den økonomiske situasjonen, skriver avisen Novoje Vremja, som har Putin selv på listen over abonnenter.

– Russlands statsbudsjett preges av en krigstiltstand, selv om ingen kommer til å angripe oss. Dette er propagandaens logikk: For at noen skal tro på løgnen, må den være veldig stor, skriver den russiske journalisten Vladislav Inozemtsev.

Skal vi være redd for Vladimir Putin. Det er tema i denne podklasten.

Lytt til vår siste podkast i spilleren under, på SoundCloud, i iTunes eller fra vår RSS-strøm.