Verden

Forskere: Regjeringen fører diffus utenrikspolitikk

– Regjeringen er passiv og har ikke noe overordnet konsept for hvordan Norge driver utenrikspolitikk, mener professor Iver B. Neumann ved prestisjeuniversitetet London School of Economics (LSE).

Flere forskere Aftenposten har snakket med, mener utenriksminister Børge Brende og dagens Høyre- og Frp-regjering står overfor større utfordringer enn sin rødgrønne forgjengere. Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

  • Tarjei Kramviken

Neumann, som forsker på internasjonal politikk og også er tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), mener Norge står overfor tre hovedutfordringer: forholdet til EU, innvandring og forholdet til Russland.

– Regjeringen er veldig passiv på alle tre felter. De bare svarer på hendelser fra dag til dag på en ad hoc-måte. «Ikke lag noen oppstand av dette, la oss gjøre som før». Stabilitet har mange fordeler, men hva gjør man når det skjer noe nytt? sier Neumann til Aftenposten.

  • Mandag ettermiddag åpner Arendalsuka med utenrikspolitisk toppmøte. Da skal Børge Brende utfordres på veivalgene videre, av både forskere og politiske motstandere. Debatten kan du følge på ap.no fra kl 16.

Henrik Thune er enig med Neumann og mener utenrikspolitikken er blitt litt strategiløs og virker uklar.

– Regjeringen har svart bra på flere av de nye utfordringene, men er kommet med lite nytt på flere viktige strategiske områder for Norge, deriblant Nordområdene. Samtidig har forholdet til Russland til tider blitt drevet mer av enkeltsaker enn vektleging av langsiktig stabilitet, mener nestlederen ved Norsk ressurssenter for fredsbygging.

Les også

Putin bruker milliarder på Russlands muslimer. Mål: Å hindre terrorisme.

Vanskelig tid

Mens den rødgrønne regjeringen styrte norsk utenrikspolitikk i åtte forholdsvis rolige år, har utenriksminister Børge Brende (H) måttet håndtere IS’ fremvekst, en rekke terrorangrep i Europa, flyktningkrise og Russlands annektering av Krim og krigføring i Øst-Ukraina.

Brende er uenig med de to forskerne i at Norge mangler ambisiøse mål. Han viser til suksessen med fredsprosessen i Colombia, Norges arbeid i Midtøsten og den norske bistanden til å frakte kjemiske våpen ut av Syria og gjennomføringen av atomavtalen med Iran.

Utenriksdepartementet jobber nå med en stortingsmelding som skal stake ut kursen videre.

– Den tar utgangspunkt i at vi opplever et mer uforutsigbart Russland, at rettsstaten utfordres hos NATO-medlemmet Tyrkia og at Nord-Afrika, Syria og Irak preges av ustabilitet og voldelig ekstremisme som må bekjempes. Det vil utfordre oss over tid, sier Brende til Aftenposten, og legger til at det er en styrke for Norge at det i hovedsak er bred enighet om håndteringen av problemer.

Han er også bekymret for et mer polarisert USA og at Brexit vil prege EU fremover.

En soldat patruljerer gaten foran flyplassen i Simferopol på Krim. Halvøya ble anektert med makt av Russland fra Ukraina i 2014. Andrew Lubimov / AP / NTB scanpix

Roser delelinjeavtalen

Roald Berg ved Universitetet i Stavanger har nylig gitt ut en bok om Norges utenrikspolitiske historie etter 1814. Han mener Brende foreløpig mangler en stor seier i utenrikspolitikken, slik Jonas Gahr Støre oppnådde med delelinjeavtalen i Barentshavet, som historieprofessoren mener er historisk.

– Det jeg savner i dag, er en noe mer aktiv nordområdepolitikk, sier Berg, som peker på at nye skipsleier blir tilgjengelige i nord i takt med at polisen smelter. Det skaper store muligheter og utfordringer for kystnasjonen Norge.

Han er også bekymret for om folkerettens stilling i norsk utenrikspolitikk er truet. Flyktningkrisen utfordret den tidligere så sterke konsensusen på det området.

– Da sa fremtredende politikere at Norge burde fri seg fra folkerettens forpliktelser overfor flyktninger og revurdere sitt forhold til Flyktningkonvensjonen. Som samfunnsborger og historiker mener jeg det var kortsiktig og usedvanlig ureflektert, sier Berg, som understreker at folkeretten har vært og er hovedfundamentet i Norges forhold til verden.

Les også

Det Russland vi elsker å hate | Helene Skjeggestad

Internasjonal orden truet

Brende kaller det selv opprivende tider og mener «verdensordenen som har bidratt til fred, historisk stabilitet og velferdsutvikling, nå delvis er utfordret» av folkerettsbrudd, voldelig ekstremisme og menneskerettigheter under press. Men:

– Norge er godt forberedt på den nye virkeligheten.

Thune er enig med Brende i at «verden er mer krevende nå», men savner en sterkere satsingen på områder der Norge er sterke, blant annet fred- og forsoningspolitikk.

Professor Iver B. Neumann etterlyser klarer mål og sterkere prioritering. - Neumann har vært kritisk til det meste i norsk utenrikspolitikk de 20 siste år, så det ville faktisk vært mer av en nyhet om han var fornøyd enn misfornøyd, sier utenriksminister Børge Brende om kritikken. Christopher Olssøn / NUPI

– Når krisene og dramatikken er permanent, blir det vanskelig å utvikle en klar og lang linje. Men det er også akkurat nå langsiktighet trengs mer enn noen gang, sier han.

Neumann mener problemet med manglende uttalte mål ikke er unikt for den blå regjeringen. NATO har vært grunnpilaren i norsk sikkerhetspolitikk etter andre verdenskrig, men etter den kalde krigens slutt inneholder den en klar selvmotsigelse.

– Det følger at vi må bruke en viss sum på Forsvaret for at USA skal beholde interessen. Gjør vi det? Svaret er nei. Ikke engang 2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Og det er regjeringens ansvar, sier Neumann.

Donald Trump ble mot alle odds republikanernes presidentkandidat. Han har sagt at USAs allierte i NATO må ta en større del av regningen hvis en eventuell Trump-administrasjon skal komme dem til unnsetning ved et militært angrep. Eric Thayer / Reuters / NTB scanpix

Trump gjør Brende urolig

– Hva hvis Trump blir president, er det da fortsatt i Norges interesse å spille samme rolle i NATO? spør Neumann, med henvisning til at den republikanske presidentkandidaten har trukket alliansens felles sikkerhetsgaranti i tvil.

Forrige uke gikk Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier ut og kalte Trumps retorikk «farlig».

Brende sier at han ikke vil gå like langt som sin tyske kollega siden det er tradisjon at regjeringen ikke «blander seg og tar parti i valgkamper i andre land».

– Men jeg vil legge til at det er utspill fra Trump som jeg er dypt uenig i, og som gjør meg urolig. Blant annet knyttet til NATO og NATOs rolle og retorikken mot frihandel og WTO. Sett fra Norge er debattklimaet i USA nå, den diskursen som er der og den ordbruken, av en karakter som gjør at man ikke blir spesielt oppstemt, sier han.

Satser mer på støtte til svake stater

Brende kan fortelle at UD nå vil satse mer på å hjelpe svake stater, slik at de ikke kollapser og skaper flere problemer og forverrer flyktningkrisen.

FN-soldater kontrollerer sivile før det skal deles ut nødhjelp i Juba i Sør-Sudan. Adriane Ohanesian / reuters / NTB scanpix

Han nevner beltet av sårbare stater fra Mali i Vest-Afrika via Sudan og Sør-Sudan, Irak og Syria i Midtøsten og Afghanistan i Sør-Asia.

– Det er områder som er utsatt for menneskesmuglere, kriminalitet, krig og konflikt. Stater som opplever ekstrem fattigdom og nød.

Han lover tettere koordinering der militære bidrag, utviklingshjelp og nødhjelp sammen skal hindre at flere stater går i oppløsning slik som Syria og delvis Irak.

– Vi har sett hva et lands kollaps innebærer. Det tar tiår å bygge velfungerende stater. Vi ser at kimen til utvikling er at midlene ikke forsvinner i korrupsjon og kleptokrati, men veier, skole og helse, sier Brende.


I ukens utgave av podkasten «Aftenposten verden» forteller journalist Ingrid Brekke hvordan Angela Merkel ble verdens mektigste kvinne, og avslører noen ukjente og overraskende sider ved den tyske kansleren.

Du kan høre på podkasten ved å trykke på spilleren under. Den er også tilgjengelig i itunes og SoundCloud:

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Arendalsuka
  2. Utenrikspolitikk
  3. Nato
  4. Flyktninger
  5. Russland
  6. FN

Arendalsuka

  1. NORGE

    Foto: Torgeir Strandberg

  2. NORGE

    Cybersikkerhet: Telenors sikkerhetsdirektør maner til økt samarbeid

  3. POLITIKK

    Høyre dropper karakterer fra 5. klasse

  4. OSLOBY

    Nasjonalt bylivsenter skal styrke byutviklingen

  5. POLITIKK

    - Jeg har sett hvordan skandalene kommer og går, de har blitt større og større

  6. OSLOBY

    Lover tøffere boligpolitikk i Oslo