Verden

Dette vet vi om dagens bombe og Kims atomprogram

Nord-Korea detonerte onsdag en atombombe og hevder selv at dette var en hydrogenbombe.

tac8a64c_doc6nvjs9hurio25r92kd4-jeoCdbEWce.jpg Foto: Lee Jin-man

  • Kjetil Hanssen
    USA-korrespondent

Hva skjedde onsdag?

Det nordkoreanske statlige nyhetsbyrået KCNA kunngjorde at landet onsdag klokken ti lokal tid gjennomførte en prøvesprengning av en hydrogenbombe. En hydrogenbombe er et mer avansert og langt kraftigere våpen enn nordkoreanerne hittil har hatt. Det amerikanske jordskjelvsenteret USGS målte samtidig klokken 1.30.01 UTC (Greenwich-tid) et skjelv med styrke 5,1. Dette var rett ved et nordkoreansk kjernefysisk anlegg, og dybden ble beregnet til 0 meter, altså på eller nær overflaten. I praksis detonerer landet sine prøvebomber dypt inne i et fjellmassiv.

På Kina Nord-Korea-grense var rystelsene merkbare:

Les også

- I dag morges kom det voldsomme rystelser

Var det en hydrogenbombe?

Vestlige eksperter tviler på at dagens prøvesprengning var en hydrogenbombe. Styrken på jordskjelvet var lavere enn i 2013 da nordkoreanerne forrige gang gjennomførte en sprengning. Den sørkoreanske parlamentarikeren Lee Cheol Woo, som er blitt informert av sørkoreansk etterretning, sier imidlertid at dagens bombe bare hadde en effekt tilsvarende cirka seks kilotonn TNT. Dette er mindre enn i 2013. Norske NORSAR, som overvåker jordskjelv og den kjernefysiske prøvestansavtalen, anslår sprengkraften til nærmere ti kilotonn. Dette er sammenlignbart med våpnene USA slapp over Japan i 1945.

Flere antyder at dette kan ha vært en såkalt forsterket vanlig atombombe, med tritium eller tungtvann. Hvis hydrogenbomber er atomvåpnenes versjon 2.0, beskrives en slik bombe som versjon 1.5.

Hydrogenbombe kan være flere hundre ganger kraftigere:

Les også

Dette er forskjellen på en atombombe og en hydrogenbombe

Hvordan var den internasjonale reaksjonen?

Prøvesprengningen ble straks fordømt av en rekke land, og det ble innkalt til hastemøte i FNs sikkerhetsråd. Det ble særlig lagt merke til at det kinesiske utenriksdepartementet gikk ut med kritikk via nyhetsbyrået Xinhua. Kina regnes som alliert med Nord-Korea og trolig det eneste landet som har en viss innflytelse overfor den isolerte staten.

Hvorfor vil Nord-Korea ha en hydrogenbombe?

De fleste våpnene i arsenalene til atommaktene i FNs sikkerhetsråd er nå termonukleære våpen, såkalte hydrogenbomber. Den amerikanske eksperten Jeffrey Lewis har skrevet dette om Nord-Koreas hydrogenbombeambisjoner: «Vi tenker på landet som fattigslig, både med tanke på økonomi og lederskap. Slik ser ikke nordkoreanske myndigheter på seg selv — og om noen gjør det, holder de det for seg selv. Pyongyangs propagandaapparat argumenterer med at Nord-Korea er et teknologisk maktsenter (...) En H-bombe passer kanskje ikke så godt inn i vår oppfatning av Nord-Korea, men kanskje er det nettopp det som er Kims poeng.»

Se innslaget på nordkoreansk TV:

Hva sier landet selv om sprengningen?

Sprengningen onsdag sammenlignet med tidligere prøvesprengninger fra norske NORSAR. Profilen er lik de tidligere og størrelsen litt mindre enn i 2013.

Kunngjøringen fra nordkoreanske myndigheter er holdt i en sedvanlig blomstrende retorikk:«I dag fant det sted en oppsiktsvekkende hendelse, som skal registreres særskilt i den nasjonale historien som strekker seg 5000 år tilbake, i en spennende periode da alt militært personell og folket i Nord-Korea gjør et stort sprang ved å gjennomføre iøynefallende mirakler og bragder dag for dag», heter det i den offisielle uttalelsen fra landets nyhetsbyrå KCNA. DPRK står for Den demokratiske folkerepublikken Nord-Korea.

2015 var et travelt år for besluttsomme og myndige verdensledere:

Les også

Diktatoråret: De klatrer i fjell, spiser elefanter og bryter med krokodiller

Når og hvordan fikk Nord-Korea kjernefysiske våpen?

Da landet gjennomførte sin første prøvesprengning 9. oktober 2006, hadde Nord-Korea i flere tiår jobbet med å bli en atommakt. Både det tidligere Sovjetunionen og Kina nektet på 1960— og 1970-tallet å hjelpe landet med dette. Nord-Korea fikk imidlertid hjelp til å utvikle et fredelig kjernefysisk program med formål å produsere atomkraft. På 1990-tallet fikk landet innsikt i Pakistans atomprogram og teknologi. Det var forskeren Abdul Qadeer Khan som var ansvarlig for å spre kunnskapen til flere land. Nord-Korea skal ha betalt millioner av dollar i bestikkelser. Khan hevder selv at lekkasjene var godkjent av pakistanske myndigheter, noe som benektes av dem.

På 1990-tallet fikk Nord-Korea også hjelp av USA til å utvikle såkalte lettvannsreaktorer. Det er mulig å bruke disse til å produsere plutonium, men det er mer tungvint enn ved andre metoder. Bakgrunnen for USAs hjelp var en avtale som skulle forhindre at Nord-Korea utviklet atomvåpen. Avtalen har senere brutt sammen. I 2003 trakk det isolerte landet seg også fra den internasjonale ikkespredningsavtalen og tre år senere gjennomførte de altså den første av hittil fire prøvesprengninger.

Hvor får de tak i kjernefysisk materiale?

Nord-Korea utvinner uran fra egne gruver. Landet skal ha opptil 4 millioner tonn utvinnbar uran. Ved anlegget i Yongbyon fremstiller de plutonium. Dette er de to stoffene som i praksis brukes for å produsere kjernefysiske våpen.

Slik pleier Nord-Korea å true når stemningen blir hissig:

Les også

«En atomkrig kan bryte ut når som helst»

Hvor mange atombomber har landet?

Ekspertene regner med at Nord-Korea bruker 3–4 kilo plutonium pr. bombe. USAs første testbombe inneholdt til sammenligning 6 kilo plutonium. Lageret av plutonium av våpenkvalitet anslås til 32–34 kilo, men ikke alt brukes i bomber. På den bakgrunn anslo Institute for Science and International Security i en rapport i fjor at Nord-Korea ved utgangen av 2014 hadde 6–8 plutoniumsbaserte atombomber. Nord-Koreas lager av høyanriket uran (av våpenkvalitet) anslås til 85–115 kilo. Her går det imidlertid med 15–25 kilo pr. bombe. Sammenlagt tror disse ekspertene at landet ved starten av 2015 hadde ca. 10-16 bomber.

Hvor langt kan våpnene nå?

Nord-Korea har utviklet langdistanseraketter som angivelig kan nå det amerikanske fastlandet. Disse er imidlertid ikke testet og få tror nordkoreanerne er i stand til å konstruere stridshoder som kan brukes med disse rakettene. Derimot har landet et solid lager av mellomdistanserakettene Nodong. Disse kan nå Sør-Korea og Japan og dermed også flere amerikanske militærbaser. Om Nord-Korea har lykkes med å produsere en hydrogenbombe, vil det være langt lettere for landet å levere bomben med langtrekkende raketter.

Kilder: Reuters, Associated Press, 38 North, Korea Herald, Korea Times, Federation of American Scientists, Institute for Science and International Security, The Washington Post, Chosun Ilbo, Arms Control Association, Bulletin of the Seismological Society of America

Har du 5 minutter? Da vil vi anbefale Aftenposten-korrespondent Jørgen Lohnes rapport fra grenseelven mellom Kina og Nord-Korea:

Les også

Bli med på en smugtitt inn i Nord-Korea

Kan Donald Trump bli USAs neste president? Aftenpostens korrespondent oppsummerer det politiske året i USA i podkasten Aftenposten Verden.Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iItuneseller fra vårRSS-strøm.

  1. Les også

    Syv tegn på at Nord-Korea girer opp til spesiell feiring

  2. Les også

    FN slår mat-alarm, mens Kim skryter av landbruket

  3. Les også

    Nord-Korea bygger på rakettanlegg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kims siste bombe dobbelt så kraftig som hittil antatt

  2. VERDEN

    Så mye sterkere er Nord-Koreas atombomber blitt

  3. VERDEN

    Nord-Korea feirer atomprøvesprengning

  4. VERDEN

    75 år siden den første atomprøvesprengningen

  5. VERDEN

    Nord-Korea bekrefter: Testet hydrogenbombe

  6. VERDEN

    Ingen stråling etter nordkoreansk atomtest