Verden

Han omtales som kvinnefiendtlig og islamkritiker. Kan denne mannen bli Frankrikes nye president?

Meningsmålinger i Frankrike overrasker. Nå kan Emmanuel Macron få uventet konkurranse i det kommende valget.

Éric Zemmours har i løpet av en måned gjort oppsiktsvekkende hopp på de franske meningsmålingene før vårens presidentvalg.
  • Karoline Pedersen
    Journalist

Noe er i ferd med å skje i den franske valgkampen.

Den siste måneden har 63 år gamle Éric Zemmour gjort det president Emmanuel Macron gjorde i 2017: klatret på meningsmålingene ut fra intet. I nye målinger har han gått forbi den nåværende presidentens hovedrival Marine Le Pen, ifølge Reuters.

Dermed ligger han an til å kunne kjempe om presidenttittelen mot Macron under valget i april. Foreløpig har han ikke kunngjort at han stiller til valg, men de fleste regner med han gjør det.

Men hvem er mannen som nå omtales verden over?

Overraskende målinger

Zemmour skal være mer ekstrem enn Marine Le Pen, som tidligere er blitt omtalt som ytre høyres fanebærer i Europa. Det var lenge forventet at Le Pen skulle bli Macrons hovedrival i det kommende valget.

De nye målingene sår tvil om disse spådommene.

Til høyre for ytre høyre står nemlig en mann som kan splitte høyresiden og utfordre Le Pen. Han blir sammenlignet med ekspresident Donald Trump. Journalisten og kommentatoren har blant annet hatt eget TV-program på den franske kanalen CNews, omtalt som franske Fox News.

Han er ingen politiker, men mer et fenomen som nok en gang ser ut til å fascinere velgerne.

Velgerne ser etter noe nytt

Dette er noe som henger igjen etter valget i 2017, mener Franck Orban. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og medprogramleder i podkasten «Frankrike forklart».

I 2017 vant Emmanuel Macron. Han kom da fra utsiden av det politiske systemet. For første gang klarte hverken den etablerte venstre- eller høyresiden å komme videre til runde to av valget. Til slutt sto det mellom Macron og Le Pen.

– Opprørsstemningen fra 2017 er ikke over. Velgerne er på vandring og er generelt misfornøyde med det politiske tilbudet. Da åpner det seg et rom for outsidere som ikke kommer fra det etablerte politiske systemet. Det er tilfellet med Zemmour, sier Orban.

Ikke alle er like begeistret over Éric Zemmours økende popularitet. Her river en innbygger i den franske byen Biarritz ned en plakat av Zemmour.

Ut mot utdanningssystemet

Zemmours politiske karriere startet på mange måter for et par måneder siden. Før det laget han TV, skrev kronikker og forfattet anerkjente bøker om politikk og historie.

Han er ikke fremmed for å dele kontroversielle meninger. Nylig gikk han hardt ut mot landets utdanningssystem. Han omtalte det som «infiltrert av marxisme, antirasisme og LHBT-ideologier», ifølge BBC.

– Han kritiseres av Le Pen for å være for ekstrem, som er ganske paradoksalt. Når hun kan fremstille seg selv som moderat i forhold til Zemmour, sier det litt om hvor mye han polariserer, sier Orban.

Fryktbasert valgkamp

Franck Orban mener han har lært teknikker fra Donald Trump.

– Han klarer å servere en fremstilling av Frankrike som bygger på frykt. Frykt for innvandring, for muslimer, islam og kriminalitet, sier han.

Zemmour har flere ganger gitt uttrykk for å være islamkritisk og sier islam ikke har noen plass i Frankrike. Nylig ønsket han å forby ikke-franske navn som Muhammad, Kevin og Jordan, ifølge The Times.

Han idealiserer et Frankrike som ikke lenger finnes, mener Orban. Et land som er hvitt og katolsk. Der kvinner er på kjøkkenet og føder barn, hvor ungene lytter når de blir snakket til og hvor menn har kontroll.

Zemmour er EU-kritiker og ingen tilhenger av globalisering. Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt mener likevel ikke det har noen stor betydning for den europeiske debatten. I hvert fall ikke ennå.

– Det kan kanskje inspirere andre tilsvarende stemmer i andre land. Men mye av hans agenda eksisterer jo i diverse ytre høyre-partier allerede, sier hun.

Dømt for uttalelser

Påstander om at Zemmour er innvandringskritisk og nasjonalistisk, kommer ikke fra intet. Han har flere ganger vært i retten for sine uttalelser.

Under en CNews-sending i fjor, kalte han mindreårige asylsøkere for «voldtektsmenn, mordere og tyver».

Han er domfelt to ganger, blant annet for å ha oppmuntret til rasehat. Dommen kom etter at han uttalte at narkotikahandlere stort sett er svarte og arabere.

Selv har han sagt om dommen at han «ikke er kriminell, men en dissident». En dissident er blant annet en som tar avstand fra deler av offisiell politikk.

Hva er sjansen for valgseier?

Meningsmålinger fra 15. oktober viser at Zemmour har 18 prosents oppslutning. Han ligger dermed like bak Emmanuel Macron, som fikk mellom 24 og 27 prosents oppslutning, ifølge Financial Times.

Selv om målingene tilsier at han kan bli populær nok til å kjempe om valgseier mot Macron i en potensiell andre runde, er realiteten en helt annen.

Hverken Rieker eller Orban gir ham store sjanser for å vinne valget.

– Han kan bli en seriøs utfordrer som kandidatene må forholde seg til. Men valgsystemet i Frankrike med to runder, fungerer som en slags garanti mot at ytterliggående kandidater kan nå frem, sier Rieker.

Men Franck Orban påpeker at ingen kunne forutse valgresultatet i 2017 heller.

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Valg i Frankrike