Regjeringskrise avverget i Sverige. Men flere frykter konsekvensene for Nato-søknaden.

Den svensk-kurdiske representanten Amineh Kakabaveh sørget for at det ikke ble flertall for å felle den svenske justisministeren. Statsviter mener krisen minner om en dokusåpe.

Den svensk-kurdiske politikeren Amineh Kakabaveh støttet ikke mistillitsforslaget mot justisministeren etter å ha fått forsikringer fra regjeringen om at de ville stå ved løfter fra i fjor høst.

Klokken 12 tirsdag var det avstemning i den svenske Riksdagen. Den ble avgjort med minst mulig margin.

Sverigedemokraterna hadde fremmet mistillitsforslag mot justisminister Morgan Johansson. De mente han hadde sviktet i å bekjempe gjengkriminaliteten i Sverige. Sveriges statsminister, Magdalena Andersson, sa før helgen at hele regjeringen ville gå av om Johansson ble felt.

174 stemte for å felle justisministeren. De måtte ha hatt 175 for å få flertall.

Derfor fikk en stemme mye oppmerksomhet: den partiløse svensk-kurdiske Amineh Kakabavehs.

Advarer mot å la Erdogan bestemme

Selv om saken egentlig handler om kriminalitet, frykter flere at den vil få betydning for en helt annen sak, nemlig Sveriges Nato-søknad.

Sosialdemokratene mente det var farlig å risikere en krise midt under Nato-prosessen og bare tre måneder før et valg. I Riksdagen skyldte partiene på hverandre for den kaotiske situasjonen.

Sverige og Finland har søkt om medlemskap i Nato. Men Tyrkia har satt seg på bakbena. Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, har kommet med en rekke krav til Sverige. Erdogan mener Sverige støtter det han kaller kurdiske terrorister.

At nettopp Amineh Kakabaveh ville bli tungen på vektskålen i avstemningen om justisministeren, kunne derfor få betydning for hele regjeringens skjebne.

Kakabaveh mener Sverige må avvise Erdogans krav. Hun sier at dette handler om Sveriges selvstendighet, og at Sverige ikke kan la seg diktere av Ankara.

– Skal vi tilpasse vår ytringsfrihet etter Erdogans krav? Skal et lands statssjef bestemme hvem som er vår forsvarsminister? Skal et annet lands ambassadør kunne bestemme om et annet land skal utlevere en parlamentariker? spurte Kakabaveh.

Hun valgte å avstå fra å stemme. Derfor fikk ikke mistillitsforslaget flertall. På forhånd hadde Kakabaveh fått forsikringer fra regjeringen om at sosialdemokratene ville stå ved en avtale fra i fjor høst. Den gikk ut på gi støtte til kurdiske grupperinger i Nord-Syria.

Nekter for å ha gitt etter

Opposisjonen anklaget regjeringen for å la den partiløse representanten få for mye makt. Moderaternas partileder, Ulf Kristersson, sa at det var statsministeren selv som hadde truet med regjeringskrise. Det de ville, var å bli kvitt justisministeren.

Svaret fra statsminister Magdalena Andersson er at de ikke har gitt etter for krav fra Kakabaveh.

– Det er veldig tydelig for Tyrkia og alle andre at vi ikke har gitt etter. Derimot prøver opposisjonen nå å omskrive historien. Spørsmålet er heller hvorfor man fra opposisjonens side velger å stille mistillit mot en minister, gitt at man vet at det vil sette flomlyset på Amineh Kakabaveh, sier Andersson til Sveriges Radio.

– Nesten som en dokusåpe

Mikael Gilljam er professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet. Han sier at det ikke er første gang at én politiker får så avgjørende betydning som Kakabaveh. Men at det skjer samtidig som Sverige er under press fra Tyrkia på grunn av Nato-søknaden, og at den avgjørende stemmen har kommet med krav om støtte til kurdere, er unikt.

– Det er nesten som en dokusåpe. Det er mange puslebiter som skal på plass for å få det til. Jeg tror ikke det har skjedd i verden tidligere, sier Gilljam til Aftenposten.

Han tror det som nå skjer kan gjøre det vanskeligere for Sveriges Nato-prosess. Trekker det ut, kan det bli tema i valgkampen. Samtidig understreker han at vi vet lite om hva som foregår i kulissene akkurat nå.

Også statsviteren Marja Lemne ved Södertörns högskola tror dette kan gjøre Nato-forhandlingene vanskeligere. Det sier hun til Dagens Nyheter.

Sveriges statsminister, Magdalena Andersson, og den amerikanske forsvarssjefen under en øvelse i Stockholm i helgen. Sverige har søkt om å bli medlemmer av Nato, men Tyrkia har så langt sagt nei.

Ville ha forsikringer

Helt frem til tirsdag morgen var det uklart hvordan avstemningen ville gå.

Gjennom pinsehelgen var det samtaler mellom Kakabaveh og sosialdemokratene. Først grytidlig tirsdag morgen skal hun ha fått de forsikringene hun ønsket seg.

– Jeg bestemte meg på vei til TV-studio, sa Kakabaveh til Sveriges Television klokken 7.

Bare noen timer før avstemningen kom bekreftelsen Kakabaveh etterlyste. Da sa sosialdemokratenes partisekretær sa at de sto ved avtalen om støtte til kurdiske grupperinger.

Justisminister Morgan Johansson blir sittende.

Var soldat i opprørsgruppe

Amineh Kakabaveh har kurdisk bakgrunn og er som en rød klut for Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan. I fjor høst hjalp hun Magdalena Andersson til makten. Også da satt hun på den avgjørende stemmen. Til gjengjeld fikk hun en avtale med sosialdemokratene om støtte til de kurdiske grupperinger i Nord-Syria. Kakabaveh ville nå ha forsikringer om at avtalen fortsatt gjelder, og at Sverige ikke gir etter for Erdogans krav.

Kakabaveh ble født i Iran og har kurdisk bakgrunn. Før hun måtte flykte til Sverige, kjempet hun i kurdiske peshmerga-styrker. Hun har vært innvalgt i Riksdagen fra 2008 og var opprinnelig medlem av Vänsterpartiet, som er SVs og Rødts søsterparti i Sverige. Hun kom imidlertid i konflikt med partiet og er nå partiløs. Ingen av de politiske blokkene i Sverige har flertall i Riksdagen. Derfor er Kakabaveh på vippen.