Verden

USAs sikkerhetsminister om migrantkaravanen: – Akkurat nå har vi ingen planer om å skyte på folk

Det begynte med en fortvilt Facebook-melding i Honduras. Nå er migrantkaravanen et av Trumps viktigste verktøy før det historiske mellomvalget i USA.

Kirstjen Nielsen, USAs minister for nasjonal sikkerhet, sier at migrantene fra Mellom-Amerika vil bli anholdt dersom de prøver å ta seg over grensen. Migrantene er nå i det sørlige Mexico. Den røde plakaten er det opprinnelige oppropet til å delta i migrantkaravanen. Foto: AP / Reuters / NTB scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Lørdag morgen: Det er ennå ikke daggry idet tusenvis av migranter begynner på dagens 45 kilometer lange vandring – bokstavelig talt en maraton og vel så det.

Det er fortsatt minst 2200 kilometer til den amerikanske grensen. Men migrantkaravanen er blitt et hett tema i den amerikanske valgkampen før mellomvalget 6. november.

President Trump har omtalt den såkalte karavanen – som består av opp mot 7000 migranter fra fattige sentralamerikanske land som Honduras og Guatemala – som en «nasjonal krise».

Nå vurderer han å stenge grensen og å forhindre at migrantene får mulighet til å søke om asyl i USA, ifølge The Washington Post.

Migranter tar seg et bad like utenfor den mexicanske byen Arriaga på fredag. Gruppen går opp mot 60 kilometer hver dag. Foto: Rodrigo Abd / AP / Scanpix

Trumps nulltoleransepolitikk ble bekreftet av hans minister for nasjonal sikkerhet, Kirstjen Nielsen, da hun besøkte grensen i Arizona like før helgen:

– Akkurat nå har vi ingen planer om å skyte på folk, men de kommer derimot til å bli anholdt. Jeg tar sikkerheten til våre tjenestemenn ekstremt seriøst. De har mulighetent til å forsvare seg ved makt, sa Nielsen.

Her er fem kjappe spørsmål og svar om migrantkaravanen:

1. Hvordan oppsto karavanen?

5. oktober la den honduranske aktivisten Bartolo Fuentes ut en Facebook-melding. I meldingen oppfordret han folk til å vise sin støtte til en gruppe mennesker som skulle samles en uke senere for å migrere nordover.

– La oss fortelle om den forferdelige situasjonen vi opplever i Honduras: Arbeidsløshet, utrygghet, fattigdom, skrev Fuentes.

Bartolo Fuentes oppfordret honduranerne å støtte migrantene som var i ferd med å begynne ferden nordover. Foto: Facebook

12. oktober samlet rundt 160 mennesker seg ved en bussholdeplass i byen San Pedro Sula og begynte å gå. Målet var å be om asyl i Mexico eller USA.

Tre dager senere besto karavanen av 1600 mennesker idet de krysset grensen til Guatemala.

Les også

Ja til mer jantelov i norsk flyktningpolitikk | Konstanse Løfors

2. Hvor langt er karavanen kommet?

19. oktober ankom rundt 3000 mennesker grensen mellom Guatemala og Mexico. På mexicansk side har flere tusen mennesker sluttet seg til karavanen.

Anslagene på hvor mange som deltar i marsjen nå varierer mellom 5000 og 7000.

Natt til lørdag overnattet migrantene i byen Arriaga i delstaten Chiapas. Målet var å komme seg til Oaxaca-delstaten, 45 kilometer unna, i løpet av dagen.

Fortsatt ligger nærmest hele Mexico mellom karavanen og USA. Dersom de ønsker å krysse grensen ved El Paso i Texas, har de rundt 2200 kilometer igjen. Skulle de derimot krysse grensen like ved San Diego i California, slik en tidligere karavane gjorde i vår, vil de måtte gå 3300 kilometer.

3. Er ulovlig innvandring et stort problem i USA?

Ja, men ikke like stort som det var. For 12 år siden ble over en million mennesker anholdt ved grensen mellom Mexico og USA. I 2017 var tallet 311.000 – en nedgang på 71 prosent.

Dette skyldes i hovedsak en dramatisk nedgang i antallet migranter fra Mexico. Fra de fattige mellomamerikanske landene Honduras, Guatemala og El Salvador, derimot, kommer det i dag mange flere enn for et tiår siden til den amerikanske grensen.

Både Barack Obama og Donald Trump har ført en hard linje mot papirløse innvandrere i USA ved blant annet å kaste ut svært mange mennesker fra landet. Dette har bidratt til å gjøre det mindre fristende for migranter å ta seg inn i USA.

Les også

Velgerne like fornøyd med Trump som Obama, Clinton og Reagan

4. Hvordan ble dette en del av den amerikanske valgkampen?

For migrantene selv handler den strabasiøse reisen om en mulighet til å flykte fra fattigdom og en utrygg tilværelse i hjemlandet, ifølge et stort antall vitnebeskrivelser som er blitt gjengitt i internasjonale medier de siste ukene.

For USAs president Donald Trump, derimot, har karavanen blitt en mulighet han kan utnytte til å diskutere det som var ett av hans sterkeste kort i valgkampen i 2016 – frykten for ulovlige innvandrere.

6. november er det mellomvalg i USA, der samtlige kongressrepresentanter, en tredjedel av senatorene og et stort antall lokale politikere er på valg.

Trump har brukt mye tid og oppmerksomhet på karavanen de siste ukene, både på Twitter og på sine mange valgmøter.

Sadly, it looks like Mexico’s Police and Military are unable to stop the Caravan heading to the Southern Border of… https://t.co/aRmOl6HFMV

Blant annet hevder Trump at karavanen er delvis organisert av demokratene og at migrantgruppen inkluderer folk fra Midtøsten. Ingen av disse påstandene er på noen måte dokumentert.

Les også

Trump: Mellomvalget handler om karavanen og Kavanaugh

5. Hva skjer når migrantene kommer til grensen?

Det er uklart hvor mange som vil komme helt frem til grensen. Mexico kom fredag med et tilbud om asyl og arbeidstillatelse til migrantene. Den store avstanden til grensen kan også virke avskrekkende.

De migrantene som kommer frem til den amerikanske grensen, vil stå overfor to valg: De kan prøve å søke om asyl eller ta seg inn i landet ulovlig.

Flere tusen mennesker er blitt en del av migrantkaravanen. Foto: JORGE CABRERA / Reuters

Ingen av alternativene er særlig gode for migrantene. Trump-administrasjonens politikk gjør det lite sannsynlig at migrantene – som ikke flykter fra krig men fra en økonomisk vanskelig situasjon – får innvilget visum til USA.

Og grensen er såpass godt bevoktet at det er vanskelig å komme seg inn uten å bli fakket.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Amerikansk politikk