Verden

Da de norske pengene til demokrati og menneskerettigheter skulle deles ut, trakk polakkene seg i protest.

Pengene skal bidra til å styrke demokrati, likestilling og menneskerettigheter. Men rett før mottageren skulle pekes ut, trakk den polske regjeringen seg i protest.

Det siste året har det vært en rekke demonstrasjoner mot regjeringen i Warszawas gater. De frykter at domstolen ikke lenger vil være uavhengig. EØS-midlene skal blant annet brukes til å styrke demokrati og menneskerettigheter. Kacper Pempel, Reuters/NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
    Utenriksjournalist

Polen er det landet i EU som mottar mest penger fra EØS-partnerne Norge, Island og Liechtenstein: 8,2 milliarder kroner fra 2014 til 2021. Norge betaler nesten hele beløpet.

Størrelsen bestemmes etter langdryge forhandlinger mellom giverlandene og EU. Når det er klart, skal giver og mottager bli enige om en rammeavtale for hva pengene skal brukes til.

I den siste runden er det blitt dragkamp om en liten del av summen som skal gå til Polen.

Det gjelder de 530 millioner kronene som skal brukes til såkalt sivilsamfunn og organisasjoner. Målet er å styrke demokrati, likestilling, menneskerettigheter og beskyttelse av sårbare grupper. Denne potten skiller seg fra de andre fordi myndighetene i landet ikke får forvalte disse pengene selv. I stedet er det krav om at en uavhengig organisasjon, en såkalt fondsoperatør, skal gjøre det.

Visestatsminister Piotr Gliński mener at de ikke har fått tilgang til nok av underlagsmateriale før Batory-stiftelsen ble valgt. Alik Keplicz, AP/NTB scanpix

– I strid med reglene

Valget av en slik organisasjon har vært uproblematisk i alle mottagerlandene bortsett fra to: Polen og Ungarn.

– Polen trakk seg fra samarbeidet om valg av fondsoperatør kort tid før valget fant sted, bekrefter statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet.

– Vi synes dette er beklagelig, men bestrider samtidig de polske påstandene om at giverne ikke har fulgt avtalt prosedyre.

Allerede i sommer var det uenighet om valget av såkalt fondsoperatør på grunn av protester fra polakkene. Da var partene enige om å gjøre et nytt forsøk. To dager før det skulle avgjøres på ny, trakk polakkene seg.

Da skar Norge og de andre giverne igjennom og pekte ut Batory-stiftelsen til å gjøre jobben. Giverne mente at stiftelsen var den klart beste kandidaten. Den forvaltet pengene også i forrige periode.

  • Halvparten av dem hun feiret friheten med, er hun ikke lenger på talefot med.

Jarosław Kaczyński leder partiet Lov og rettferdighet, som styrer Polen. Han regnes som svært konservativ og er opptatt av å fremme tradisjonelle polske og katolske verdier. Czarek Sokolowski, AP/NTB scanpix

Under press fra ytre høyre

Den amerikanske milliardæren og filantropen George Soros var i sin tid med på å stifte organisasjonen Batory rett før Berlinmuren falt i 1989. Soros er senere blitt gjort til et hatobjekt for krefter på ytterste høyre fløy i Øst-Europa. Dette blir også brukt som argument av dem som ikke liker Batory-stiftelsen.

Ifølge daglig leder Ewa Kulik-Bielińska handler motstanden mot Batory først og fremst om arbeidet deres for et liberalt samfunn. Hun sier at Polen er blitt et langt mer polarisert samfunn.

– Regjeringen er under press fra høyreorienterte grupper. De reagerer på at Batory-stiftelsen gir penger til organisasjoner som fremmer like rettigheter og likestilling. Dette er organisasjoner som ikke er basert på tradisjonelle polske familieverdier. Vi følger ikke den rådende ideologien i regjeringen, sier hun til Aftenposten.

Lederen for Batory-stiftelsen Ewa Kulik-Bielińska og kollega Sylwia Sobieta, som kommer til å være sentral i arbeidet med å forvalte en del av EØS-pengene i Polen. Ingrid Brekke

Polen: Ikke åpen prosess

Polens visestatsminister Piotr Gliński kom med en lengre uttalelse i slutten av oktober der han kritiserte måten tildelingen hadde skjedd. Han skriver at prosessen med å utpeke en operatør ikke tilfredsstiller «grunnleggende krav til åpenhet».

Han mener at de ikke har fått innsyn i dokumentene de trengte. Gliński protesterer også mot at det som fremstår som deres foretrukne kandidat, ble «disket» fordi det var ikke var uavhengig nok, og han mener de samme kravene ikke er stilt til Batory-stiftelsen.

Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra den polske regjeringen uten å lykkes.

Det norske utenriksdepartementet mener kravene polske myndigheter har satt frem, «helt klart ligger utenfor avtalen mellom partene».

Konflikt med EU

Polen blir anklaget for å bevege seg i autoritær retning og er i åpen konflikt med EU-kommisjonen om uavhengigheten til rettssystemet.

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet svarer nei på spørsmål om de opplever krangelen om EØS-pengene som et forsøk på å hindre demokratiutvikling.

Men han skriver til Aftenposten at de har merket «større interesse fra politisk hold i flere mottagerland for både forhandlingsprosessen og gjennomføringsfasen», og at det har vært mer komplisert å finne «gjensidig akseptable løsninger» for midlene som skal gå til sivilsamfunn.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EØS
  2. Polen
  3. Norge

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Polen har fått 19 milliarder fra Norge, men én tildeling provoserer polakkene: – Politisk vold

  2. POLITIKK

    Norge struper pengehjelp til «LHBT-frie soner» i Polen

  3. VERDEN

    Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja.

  4. VERDEN

    Norske domstoler trekker seg fra samarbeid med Polen

  5. VERDEN

    Kommunismen falt, men frykten er tilbake. Én generasjon kan endre Øst-Europa på nytt.

  6. KOMMENTAR

    Shabana Rehmans pengebruk er Abid Rajas problem