Verden
Cambridge Analytica

Her er årsakene til at Facebook-skandalen rammer så hardt

Cambridge Analytica-skandalen er bare den siste av en lang rekke skandaler for sosiale medier-giganten.

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg har ikke uttalt seg om selskapets siste problemer.

De siste dagene har Facebook-aksjen stupt i verdi, og selskapet er verdsatt til 50 milliarder dollar, i overkant av 380 milliarder kroner lavere enn for bare noen dager siden.

Onsdag kveld innrømte Facebook-sjef Mark Zuckerberg at selskapet har gjort feil. Han sier selskapet vil foreta flere tiltak for å beskytte brukernes personinformasjon i kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen.

– Facebook har vært i kronisk trøbbel siden slutten av 2016, sier seniorforsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF til Aftenposten.

– Men jeg tror de står overfor sin største utfordring nå, fordi de har mistet litt kontrollen over det de har skapt, fortsetter han.

Det er den siste av en lang rekke skandaler som har preget de siste par årene, skriver blant andre teknologimagasinet Wired.

De siste dagene har emneknaggen #deletefacebook, #slettfacebook på norsk, trendet på Twitter. Folk oppfordres til å slette kontoene sine.

Her er noen av utfordringene Facebook må håndtere:

Cambridge Analytica-skandalen

I 2014 startet psykologen og forskeren Aleksandr Kogan ved universitetet i Cambridge en personlighetsquiz på Facebook der han stilte amerikanske brukere en rekke spørsmål. Rundt 270.000 deltok. Det mange av deltagerne ikke visste, var at de også sa ja til å dele data om sine venner. Slik endte Kogan opp med data om rundt 50 millioner amerikanere.

Forskeren solgte dataene til analyseselskapet Cambridge Analytica (CA), som igjen brukte opplysningene til å lage det selskapet selv mente var avanserte psykologiske profiler. Det ble brukt til å hjelpe Donald Trumps kampanje for å bli president i 2016.

Videresalget var et klart brudd med avtalen med Facebook. Saken ble avslørt av The New York Times og The Observer i helgen. En rekke amerikanske delstater etterforsker nå saken, inkludert Facebooks rolle.

Brandtzæg mener at der folk tidligere ikke var så opptatt av dette fordi de bare fryktet opplysningene skulle bli solgt for å lage reklame, er denne saken annerledes.

– Men nå brukes det i en psykologisk krigføring i ulike valg. Da begynner det å bli mer seriøst. Da tas det seriøst på samfunnsnivå, sier han, men understreker at det foreløpig ikke er noe som tyder på at brukerne for alvor vender Facebook ryggen og sletter sine profiler.

Ikke første runde med personvern-kritikk

Cambridge Analytica-skandalen er bare den siste i en lang rekke der Facebook har fått kritikk for at plattformen ikke tar vare på brukernes personopplysninger.

Brandtzæg mener slike avsløringer er alvorlige fordi Facebook har en forretningsmodell der brukerne «betaler» med sine persondata, som så blir brukt til å målrette reklame mot dem fra betalende annonsører.

– Om brukere og annonsører trekker seg ut, faller modellen. Facebook er avhengige av tillit fra brukerne og annonsørenes. Uten den, er det ikke noe igjen, sier Brandtzæg.

Teknologimagasinet Wireds marsnummer er prydet av et manipulert bilde som viser en mørbanket Mark Zuckerberg.

Falske nyheter og propaganda

Selskapet var allerede i hardt vær for rollen Facebook spilte under presidentvalgkampen. Amerikansk etterretning mener at Russland forsøkte å påvirke valget til fordel for Donald Trump, og at Facebook var et viktig verktøy til å spre reklame, forfalskede nyhetssaker og regelrett propaganda.

Annonser nådde rundt 10 millioner Facebook-brukere under valgkampen, ifølge Facebook selv. Men annonsene fra de russiske propagandistene var bare en liten del av det. Så mange som 340 millioner ganger dukket russiske propagandainnlegg opp i folks nyhetsfeed, viser forskeren Jonathan Albrights undersøkelser.

Det er fortsatt intern uro hos Facebook over rollen plattformen spilte i å spre desinformasjon under valgkampen, skriver The New York Times.

– Vi forplikter oss til å bekjempe spredningen av falske nyheter og misinformasjon på flere områder, med hjelp av en rekke ulike verktøy og taktikker. Dette inkluderer å påvirke fiansielle insentiver, slå til mot falske kontoer, bruke programmer som oppdager spam og redusere postene folk får med lenker til nettsider med lav kvalitet, skriver Facebooks visedirektør Paul Grewal i en epost sendt fra Facebooks PR-representant.

Strengere krav til samtykke

Men Facebook og de andre teknologigigantene blir også utfordret på annet hold.

I mai trår nye og strengere personvernregler i kraft i EU som vil skjerpe inn reglene knyttet til innsamling og bruk av personopplysninger til målrettet reklame. Det vil ikke lenger holde med side etter side med små skrift som du trykker «godtar» til én gang. Den enkelte får også rett til å si nei til å profilert.

– Med de nye reglene må samtykket skrives i et enkelt og forståelig språk og det skal forklares tydelig hva opplysningene som samles inn skal brukes til. Det er også viktig at det skal bli like enkelt å gi samtykket som å trekke det tilbake, sier fagdirektør Catharina Nes i Datatilsynet.

Hun sier at de nye reglene vil gjelde alle selskaper som leverer tjenester til europeere, og tror det vil kunne få stor betydning for både Facebook, Google og Amazon.

– Målet er å skape en bedre maktbalanse mellom oss borgere og teknologigigantene. Det vil for eksempel bli skjerpede krav til hvordan Facebook og andre samler inn data og til åpenhet om hva opplysningene brukes til, sier Nes.

Reuters skriver at avsløringene om Cambridge Analytica ville blitt rammet av disse nye reglene, hvis det hadde skjedd etter 25. mai i år. I så fall kunne det kostet dyrt. Brudd på de nye EU-reglene kan føre til bøter på 4 prosent av et selskaps globale inntekter.

Facebook skriver at de har satt sammen sitt største tverrfaglige team for å forberede seg på den nye forordningen og understreker de vil følge de nye reglene.

På spørsmål om de nye EU-reglene vil hemme teknologiselskapene, svarer Nes at de helt klart vil sette strengere krav til dem. Hun viser også til at aksjene har falt for Facebook etter det som er kommet frem i mediene de siste dagene.

– Dette viser at personvern handler om tillit. Hvis ikke selskapene ivaretar personvernet til brukerne på en god måte, kan de gå på en økonomisk smell. Det blir derfor feil å se på personvernreglene som noe som vil hemme utvikling og innovasjon. Selskap som ivaretar brukernes personvern vil kunne bygge innovative tjenester som brukerne har tillit til, sier Nes.

Nye skattekrav i Europa

Det siste året har det også vært debatt rundt tech-firmaenes skatt. Onsdag foreslo EU-kommisjonen nye skattekrav for teknologifirmaer, som vil kunne ramme amerikanske giganter som Facebook, Google og Amazon. EU-kommisjonen og flere av medlemslandene mener selskapene slipper for billig unna i Europa og betaler langt mindre enn tradisjonelle selskaper.

EU-kommisjonen har foreslått både hastetiltak og mer langsiktige endringer i skattereglene, som ifølge NTB kan øke internettselskapenes skatteregning med 47 milliarder kroner i året. Et viktig poeng med de nye reglene er at det ikke er avgjørende hvor selskapet har sitt hovedkontor, men hvor inntektene kommer fra, som avgjør. Men EU er splittet i dette spørsmålet og selskapene selv har kommet med sterke innvendinger, så det er ikke sikkert de vil bli vedtatt.

Visepresident Grewal i Facebook skriver at de er i ferd med å gjennomføre en grundig intern og ekstern gjennomgang om avsløringene om misbruk av personlig informasjon.

– Å beskytte folks opplysninger er i kjernen av alt vi gjør, og vi krever det samme fra de som bruker applikasjoner gjennom Facebook. Om disse meldingene stemmer, så er det alvorlige brudd på våre regler.

Tips oss