Verden

Populister mot EU kan få mer makt etter årets parlamentsvalg

Misnøye med tilstanden i hjemlandet gir populistene mer makt i EU.

Populistlederne italienske Matteo Salvini og franske Marine le Pen kan sannsynligvis se frem mot mer makt etter valget i Europaparlamentet i vår. Foto: ALESSANDRO DI MEO, AP/NTB scanpix

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

– Valget i Europaparlamentet kommer til å bli et valg for eller mot Europa, sa den EU-vennlige franske presidenten, Emmanuel Macron, ifølge Bloomberg.

Årsaken til hans bekymring er at Europaparlamentet ligger an til å få en stor økning av populistiske representanter som er skeptiske til EU.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Pollofpolls vil Matteo Salvinis populistparti Ligaen gå fra seks til 29 seter. Marine le Pen ligger an til å få flest stemmer foran Emmanuel Macron med 21 prosent av setene. Mens Victor Orbans parti ligger an til å bli størst i Ungarn.

Et sete i Europaparlamentet har inntil nylig vært et lite attraktivt verv. Foto: VINCENT KESSLER, Reuters / NTB scanpix

Valg denne våren

Mellom 24. og 26. mai skal EU-borgere velge nye representanter til Europaparlamentet.

Valgkampen vil preges av en sterkere mobilisering fra EU-skeptiske politikere, tror professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary.

– Planen for disse partiene er å få inn mange flere representanter slik at Europaparlamentet kan brukes til å bremse forsøk på mer integrasjon i EU, sier Matlary.

Hun tror at mange EU-skeptiske politikere, deriblant den ungarske regjeringssjefen Viktor Orbán, vil målrette budskapene sine for å få mer makt og innflytelse i Europaparlamentet.

Vil stikke kjepper i hjulene for EU

Den franske tankesmien Jacques Delors Institute har i en studie tatt for seg mulige utfall av valget i Europaparlamentet, deriblant betydningen av økt innflytelse for populistene.

  • De vil gjøre det vanskeligere å få flertall i parlamentet.
  • I tillegg vil populistene påvirke forholdet mellom EU-institusjonene.

Frem til nå har det vært mange svakheter med de folkevalgte politikerne i Europaparlamentet.

– Utfordringen er at kandidatene ofte er avdankede, og at landene ønsker å bli kvitt dem, sier Matlary.

Flertallet av EU-borgerne har tillit til unionen. Likevel vinner populistiske EU-skeptikere terreng i Europaparlamentsvalget. Foto: Matt Dunham, AP / NTB scanpix

Les også

EU-sjefen lar seg ikke «bestikke» av brexit-gaver: – Britene må nå forstå at de mister privilegiene medlemsland har

De beste politikerne trekkes nå mot EU

Utenrikspolitisk forsker, Asle Toje, er enig med Matlary i at Europaparlamentet frem til nå ikke har lykkes å tiltrekke seg de beste politikerne. Han tror trenden er i ferd med å snu.

– De beste trekkes ikke lenger nødvendigvis mot den nasjonale politikken, det er mer makt i Europaparlamentet nå, sier Toje.

Da Lisboa-traktaten trådte i kraft i 2009, fikk Europaparlamentet makt over det indre marked samt justis- og innenrikspolitikk. Det er kun i utenrikspolitikken at EU-parlamentet nå ikke har medbestemmelsesrett.

Utenrikspolitisk forsker, Asle Toje, tror EU-apparatet har fått større appell for de beste politikerne. Foto: Dan P. Neegaard

I tillegg har parlamentet innflytelse over hvem som skal lede EU-kommisjonen, og Toje anser kandidatene for den nye femårsperioden som sterke og spennende.

Han nevner Frankrikes Brexit-forhandler Michel Barnier, den danske EU-kommissæren Margrethe Vestager og høyrehånden til nåværende leder av EU-kommisjonen, nederlandske Frans Timmermann.

Les også

Krisene brer seg i Europa. De har flere fellestrekk.

Mer underholdende med flere populister

Valget i Europaparlamentet avholdes hvert femte år og har tradisjonelt hatt lav deltagelse. Sist valgår nådde et bunnivå da kun 42 prosent brukte stemmeretten.

Toje tror ikke deltagelsen blir så mye høyere i år. Han tror resultatet vil reflektere situasjonen i de enkelte europeiske landene. Slik som i Sverige, der frustrasjonen over at politikerne ikke lykkes å danne regjering, er stor.

– Sverigedemokraterna kan nok tjene på det, sier Toje.

De to statslederne Emmanuel Macron (til venstre) og Victor Orban (til høyre) har motstridende ideer om EUs funksjon. Foto: Frank Augstein, AP / NTB scanpix

Toje forklarer at Europaparlamentet har hatt tradisjon for å tiltrekke seg protestvelgere, og han tror man fortsatt ser etterdønningene av flyktningkrisen i 2015.

– En del velgere kan benytte valget for å vise misnøye med tingenes tilstand, sier han.

Populist-alliansen i Europaparlamentet har nå 36 seter i parlamentet. Ifølge en meningsmåling gjennomført av Pollofpolls ligger de an til å få 62 seter ved valget i mai.

Frankrikes president Emmanuel Macron faller på meningsmålingene, det tjener Marine le Pen på. Under valget i Europaparlamentet ligger hennes parti an til å få flere representanter enn Macron. Foto: François Mori, AP / NTB scanpix

Selv om det er en dobling, er det likevel langt fra de konservative som har den største partigruppen. De ligger an til å få 179 av de 705 setene.

Toje tror ikke at flere populister i parlamentet vil føre til store endringer i EU.

– Det kommer til å føre til en sterkere meningsbrytning og gjøre det mer underholdende, men jeg har vanskelig for å se at noe av dette ståket vil føre til endringer i den europeiske integrasjonen, mener han.

Les også:

Les mer om

  1. Høyrepopulisme
  2. Europaparlamentet
  3. EU

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Greta-effekt, men ikke i Sverige. Syv ting du bør vite fra EU-valget.

  2. VERDEN

    Dette kan bli konsekvensene av EU-valget

  3. KOMMENTAR

    En uvanlig seier for EU og den vanlige nedturen for forhenværende folkepartier

  4. VERDEN

    De vil knuse EU innenfra. Her er seks hindre som kan velte populistenes drøm.

  5. VERDEN

    Lederkabalen i EU klar: Dette er kvinnen som skal lede den mektige EU-kommisjonen.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Europa går inn i et turbulent år