USA sendte soldater til Syria for å bekjempe IS. Nå fortsetter oppdraget med nye mål.
ISTANBUL (Aftenposten): Donald Trump gjør som forgjengerne. Han forlenger, og utvider, USAs nesten 20 år lange krig mot terror.
USA kommer til å forsette å ha militære styrker i Syria. Det gjorde USAs utenriksminister Rex Tillerson klart i en tale han holdt sist uke.
Amerikanske kommentatorer har lagt merke til at Tillerson ikke oppga noen tidsfrist for engasjementet. Derimot ramset han opp målsetninger som gikk langt ut over det å bekjempe Den islamske staten (IS), som var den opprinnelige begrunnelsen for USA til å sende soldater inn i Syria.
USA setter seg nå som mål også å bekjempe Al-Qaida, begrense Irans innflytelse og å bidra til at Syria får et fremtidig styre uten Bashar al-Assad på toppen.
– USA kommer til å bli i Syria i lang tid
Dette er målsetninger som tilsier at USA kommer til å bli i Syria lenge, heter det i en analyse skrevet av Nick Paton Walsh, Beirut-korrespondent for CNN.
I Washington Post skriver Adam Taylor at konklusjonen må være at USAs «evigvarende krig» har fått nok en forlengelse på livstid. Han skriver at Syria ser ut som det siste kapittelet i en krig mot terror, som allerede har vart i 17 år siden den startet i Afghanistan, og som spredte seg til Irak, Pakistan og mange andre land. Det er en krig som ikke viser noen tegn til å stanse.
– På mange måter er det som nå skjer i Syria akkurat det samme som tidligere skjedde i Afghanistan, der Trump også ble tvunget til å øke USAs tilstedeværelse, mot klare løfter før valget, og sin egen vilje, sier Henrik Thune, direktør i Senter for Internasjonal Konfliktløsning (NOREF).
Men, legger han til, siden IS ikke er borte, hverken i Syria eller Irak, så er det nødvendig at USA ikke plutselig trekker seg ut.
– USA gjorde akkurat det i 2011, og det skapte et vakuum der IS kunne ta over.
– Trump mente USA måtte ut av krigene
President Donald Trump ser ut til å gjøre det motsatte av det han sa under valgkampen, sier Kristian B. Harpviken, seniorforsker og tidligere direktør i Fredsforskningsinstituttet (PRIO).
– I den grad Donald Trump mente noe om utenrikspolitikk under valgkampen, så var det at USA måtte ut av forgjengernes kriger, sier Harpviken. – Men nå forsøker Trump-administrasjonen å skape aksept for å fortsette den politikken som forgjengerne valgte.
Ønsket om å svekke Iran holder USA i Syria
Thune påpeker at Trump-administrasjonens ønske om å svekke Iran, og samtidig støtte Saudi-Arabia, tvinger USA til å bli stående i Syria.
– Strategisk er dette Trump-administrasjonens hovedmål i Midtøsten, og et brudd med Obama som ønsket tilnærming med Iran. Konsekvensen av denne omleggingen er at USA ikke kan forlate Syria, eller Irak, nettopp fordi det vil være Iran og Irans allierte som da har vunnet og styrket seg, sier Thune.
«Skal kjempe for å vinne»
Donald Trump sa mange ganger før han ble president at USA burde komme seg ut av Afghanistan. Men som president innrømmet han i august i fjor at han ikke kunne «følge sine opprinnelige instinkter». USA skulle fortsette å være i Afghanistan, men denne gangen «skulle de kjempe for å vinne».
Den angivelig nye strategien var at man ikke skulle sette noen begrensninger for hvor mange soldater man skulle bruke, eller hvor lenge de skulle være der. Her som andre steder skulle generalene få friere hender til å gjøre det som trengtes for å vinne.
– Vanskeligere enn noen gang å trekke seg ut
Kristian B. Harpviken mener det var galt av USA å gå inn i Afghanistan, og at de burde skjønt det i løpet av et par år og trukket seg ut.
– Men etter som de har engasjert seg i krigen over lang tid, så blir det vanskelig å trekke seg ut uten at det ender med katastrofale konsekvenser. Og nå ser det vanskeligere ut enn noen gang, mener Harpviken.
Det samme tror han nå er i ferd med å skje i Syria. Jo mer USA engasjerer seg, jo vanskeligere blir det å avslutte den militære tilstedeværelsen.
Thune tror eneste raske og gode løsning for USA ville være en politisk løsning, som vil måtte inkludere Assad.
– Forestillingen om at USA nå er i en posisjon til å presse ut Assad tror jeg er mer en middels urealistisk. USA er ikke i en posisjon der de på noen måte kan diktere utfallet i Syria militært, sier han.
USA vil la andre kjempe på bakken
Men USAs militære skal først og fremst trene opp lokale styrker og la dem stå for kampene på bakken, ifølge general Joseph Votel, sjefen for USA Central Command.
«Endelig lar vi Midtøsten kjempe sine egne kriger», skriver kommentator David Ignatius i Washington Post, etter et møte med Votel.
Vil krigene koste Trump noe?
Først om tre år, når Donald Trump sannsynligvis vil forsøke å bli gjenvalgt som president, får vi vite om mange velgere reagerer negativt på Trumps tilsynelatende snuoperasjon i utenrikspolitikken.
Endeløse kriger uten en seier kan bli den neste kilden til folkedypets frustrasjon over det politiske konsensus, skriver Katrina vanden Heuvel i en kommentar i Washington Post.
Det tror ikke Henrik Thune noe særlig på.
– Midtøsten betyr mindre og mindre i et USA som er krigstrett sytten år etter at den lange krigen etter 11. september begynte, sier han.
