Verden

Det diplomatiske slagsmålet alle tror de vinner på

ROTTERDAM/OSLO (Aftenposten): I det elleville diplomatiske rabalderet mellom Tyrkia og europeiske land er det én ting motpartene har felles: De tror alle de selv vil bli mer populære.

F.v.: Nederlandsk partileder Geert Wilders, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Nederlands statsminister Mark Rutte. Reuters/NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
  • Gunnar Kagge
  • Øystein Kløvstad Langberg
  • Tarjei Kramviken

– Det er forkastelig hvordan disse menneskene oppfører seg. Folk sier de er for Tyrkia og vifter med tyrkiske flagg. Men hvis de ikke er interessert i å integrere seg eller assimilere seg, hva er da poenget med å bo her? spør David Zee (54).

Han sitter på en benk og nyter ettermiddagssolen i Rotterdam med et beger fullt av pommes frites og majones.

Vi er bare noen hundre meter unna det tyrkiske konsulatet. Der barket politi og demonstranter sammen natt til søndag.

Øystein K. Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Rotterdam

Opptøyene fant sted etter at den tyrkiske utenriksministeren og sosialministeren ble nektet å holde politiske møter i Nederland om den tyrkiske grunnlovsavstemningen.

Zee stiller seg fullt og helt bak den nederlandske regjeringen. Han synes det er merkelig at tyrkiske politikere skal komme til Nederland for å drive valgkamp for en folkeavstemning i Tyrkia.

– Bestefar flyttet fra Kina til Nederland på 1920-tallet og var opptatt av at familien skulle integreres. Min far tok til seg de nederlandske verdiene, jobbet hardt og betalte regningene sine. Dagens innvandrere bør se seg selv i speilet og spørre: Hvorfor er jeg her, og hva vil jeg, sier han.

– Rotterdam ble bombet fullstendig sammen under andre verdenskrig. Å sammenligne oss med nazister, er helt latterlig, sier David Zee. Øystein K. Langberg

Zee er klar på at han ikke vil stemme på et parti på ytre høyre ved onsdagens parlamentsvalg. De andre mulighetene holder han foreløpig åpne.

– Et politisk spill

Det er ikke Zee alene om. Fortsatt er det mange velgere som ikke har bestemt seg, og flere av dem vi møter i Rotterdams gater, tror krangelen med Tyrkia kan få innvirkning på valgresultatet.

– Statsministeren vår kan tjene på dette. Han har flyttet seg i en mer populistisk retning i det siste. Nå fikk han en mulighet til å fremstå som sterk, sier Maarten Bellaard (27).

Han mener konflikten med Tyrkia er blitt unødvendig intens og at valgkampen har skylden.

Maarten Bellaard mener det som skjer er en del av et politisk spill. Han tror stastminister Mark Rutte kan tjene på bråket. Øystein K. Langberg

– Det er litt rart at det er blitt så mye styr rundt dette. Jeg ser på det som en del av et politisk spill, sier Bellaard.

  • Rosene visner i Europa. Nå er nok et arbeiderpartiet i ferd med å kollapse fullstendig.

– Erdogan pisker opp stemningen

Det er imidlertid ikke bare Nederlands statsminister Mark Rutte som kan komme godt ut av krangelen.

Også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har helt klart noe å vinne, mener Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo. Erdogans parti driver valgkamp for omstridte grunnlovsendringer som skal opp i en folkeavstemning i april.

– Erdogan har lite å tjene på samarbeid med europeiske land. De lover og holder ikke løftene. Dermed bruker han i stedet denne saken til å piske opp stemningen, sier Wigen.

Han mener Nederland har opptrådt akkurat slik Erdogan ønsket.

– Nå kan han fyre opp nasjonalismen. Det å stemme nei til grunnlovsendringene blir nærmest forrædersk, sier Wigen.

Vi har hatt Wilders på den ene fløyen. Nå har vi fått partiet DENK som er en motpol. De er like ekstreme på innvandrernes side som Wilders er mot innvandring.

– Ikke en normal valgkamp

– Det er ikke lett å si hvem som vinner og hvem som taper på dette, sier Tom-Jan Meeus til Aftenposten.

Han er politisk kommentator i avisen den nederlandske NRC Handelsblad.

– Problemet er at valgkampen så langt har vært så langt fra normal. Geert Wilders bryter alle regler for hvordan man driver valgkamp, sier han.

Derfor vet han ikke hvordan hendelsene i Rotterdam vil slå ut.

– Wilders i kulissene

– Normalt vil en internasjonal krise føre til oppslutning om regjeringen. Samtidig er Wilders den store faktoren i bakgrunnen her. Uten ham i kulissene og presset hans på en hardere linje overfor Tyrkia, ville aldri den nederlandske regjeringen nektet en tyrkisk statsråd å tale, sier kommentatoren.

– Men om Wilders vinner på det nå? Jeg vet ikke. De som ikke har bestemt seg 48 timer før et valg, er tvilerne. De vil nok heller ha en moderat og fornuftig politiker, så jeg vet ikke om han har så mye å hente, fortsetter Meeus.

Nesten alle partier enige

Professor Claes de Vreese ved Universitetet i Amsterdam sier situasjonen er veldig spesiell.

– 36 timer etter hendelsene i Rotterdam er det for tidlig å vite hvordan det slår ut. Men det er verdt å merke seg at så godt som alle partiene slutter opp om regjeringen. Jeg tror ikke det er store bevegelser blant velgerne nå, om noen øker på grunn av dette tror jeg det er regjeringspartiet VVD, sier han.

NRC Handelsblad peker i en analyse på at «Nederland er et ideelt mål for Tyrkia». I stedet for at debatten i Tyrkia nå handler om hvorfor presidenten bør få mer makt, handler den om mangelen på demokrati i Europa, påpeker avisen.

Slik vinner de alle?

Det er flere mulige seierherrer på nederlandsk side i denne konflikten.

  • Den islamkritiske partilederen Geert Wilders, som kan kreve sanksjoner eller på andre måter «overby» de andre partiene. Det kan være nødvendig for å skille seg ut fra den allmenne enigheten. Det er også dem som mener at tyrkiske demonstranter i gatene i seg selv vil jekke opp oppslutningen om Wilders.
  • Statsminister Mark Rutte, som står beinhardt på at aksjonen var nødvendig og riktig. Det gjør at Wilders ikke kommer like langt med retorikken sin om at Regjeringen og resten av parlamentet er for bløthjertet i møte med Erdogan. Algemeen Dagblads kommentator viser til at Rutte nå bruker saken til å fremme sitt hovedbudskap om at det siste landet nå trenger, er «eksperimenter».
  • Det nederlandske arbeiderpartiet, som onsdag ligger an til å få alvorlig juling av velgerne. Partiets utenriksminister Bert Koenders og ordfører Ahmed Aboutaleb i Rotterdam er begge sentrale i konflikten med tyrkerne.
  • DENK, partiet er stiftet av to tyrkisk-nederlandske parlamentsmedlemmer. De brøt ut av sosialdemokratene (PvdA) da partiet ville fordømme Erdogan. DENK kan vinne på å skille seg ut, særlig for tyrkisk-nederlendere og andre innvandrere fra muslimske land. Det bor opptil en halv million tyrkere og tyrkiskættede i Nederland og nær 400.000 marokkanere.

De betaler prisen, heter det på førstesiden av den tyrkiske avisen Vatan mandag. Bildet er av en nederlandsk politimann som trekker hunden sin vekk fra en tyrkisk-nederlandsk demonstrant.

Tysklands Hitler er tilbake og opposisjonspolitiker Kemal Kılıçdaroğlu har ikke lært leksen, er budskapet på førstesiden av den Erdogan-tro avisen Sabah mandag.

Her er vi sjefen, heter det på førstesiden av den nederlandske avisen De Telegraaf mandag. Bildet er det samme som på flere tyrkiske førstesider.

Metro i Rotterdam bruker et nederlandsk ordtak for å antyde at det nå har kokt over.

Tror på fordel for innvandrerparti

Meeus i Handelsblatt påpeker at de siste årene har landet hatt en kraftig økning i konfliktene mellom innvandrere og nederlendere.

– Vi har hatt Wilders på den ene fløyen. Nå har vi fått partiet DENK som er en motpol. De er like ekstreme på innvandrernes side som Wilders er mot innvandring. DENK vil helt sikkert vinne på konflikten i Rotterdam, og kan komme inn i parlamentet. Men de blir helt isolert, akkurat som Wilders på den andre fløyen, mener han.

– Han er ganske udannet

Alle er ikke like fornøyde med Nederlands opptreden.

Tidligere utenriksminister Ben Bot (Kristendemokratene CDA), sier i avisen De Volkskrant at regjeringen har opptrådt svært uklokt.

– Man kan ikke opptre så provoserende mot Tyrkia, sier han.

Bot advarer mot å ta Erdogans anklager om nazisme, fascisme og bananrepublikk på alvor.

– Det er bedre å bare overse slikt. Jeg har gjort forretninger med ham før, og han er ganske udannet, sier Bot.

De Volkskrant mener at i hvert fall Erdogan blir stående som en vinner.

«Det er et megafondiplomati som utenriksdepartementet ofte beskylder Tyrkia for å bedrive, gjerne med en tilføyelse om at Nederland aldri vil synke så dypt», heter det i en kommentar.

– Lokket i tyrkisk felle

Avisen Trouws kommentator mener at Nederland kunne ha holdt troen på demokrati og rettsstat høyt, «uten å tråkke rett i fellen provokatørene i Ankara satte for oss».

«Vi skulle tatt det roligere. Ikke på grunn av at den tyrkiske regjeringen fortjener det, eller den store leder Erdogan som forsøker å bli enehersker. Nei, på grunn av at vi fortjener det selv. Om Nederland er et stolt land, slik statsminister Rutte sa til sin tyrkiske kollega Yildirim lørdag kveld, da må vi være stolte av våre grunnlovsfestede friheter», skriver kommentator Stevo Akkerman.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nederland
  2. Tyrkia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Intens ordkrig mellom statsministrene i Nederland og Tyrkia

  2. KRONIKK

    Etter valget i Nederland: Ingen vår for Wilders | Øyvind Strømmen

  3. VERDEN

    400.000 tyrkiske innvandrere bor i Nederland. Nå har de fått sitt eget parti.

  4. VERDEN

    Derfor hagler nazi-beskyldninger og reprimander mellom allierte land

  5. VERDEN

    Debatt om nasjonalisme og innvandring i Nederland kvelden før valget

  6. LEDER

    Aftenposten mener: For mange ansvarsløse politikere