Verden

Derfor vekker Donald Trumps Taiwan-samtale oppsikt

BEIJING (Aftenposten): Trumps famøse telefonsamtale med Taiwans president sammenfaller med at USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger besøker Beijing.

Påtroppende president Donald Trump har snakket direkte med Taiwans president, Tsai Ing-wen. Det vekker oppsikt.
  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

Det har vekket oppsikt at USAs kommende president, Donald Trump, fredag snakket med Taiwans president, Tsai Ing-wen.

Det skal være første gang det har vært slik kontakt siden president Jimmy Carter i 1979 etablerte prinsippet om at USA bare skulle forholde seg til ett Kina.

Hva er bakgrunnen for at samtalen skaper overskrifter?

Har brutt all offisiell kontakt

Beijing ser Taiwan som en kinesisk provins. Under president Xi Jinpings styre har Kina engasjert seg sterkt, økonomisk og diplomatisk, for å få myndighetene på øya til å bevege seg mot gjenforening, som Xi har uttalt at han ønsker skal skje i hans regjeringstid.

Taiwans president tilhører Det demokratiske progressive parti (DPP) og det var et tilbakeskritt for gjenforeningsbestrebelsene da hun i januar ble valgt til Taiwans første kvinnelige president.

Beijing stoler ikke på at hun vil bevare status quo, men i stedet bevege Taiwan i retning av å erklære seg som selvstendig stat. Det kinesiske lederskapet har derfor brutt offisiell kontakt med Tsais administrasjon i Taipei.

Taiwans president Tsai Ing-wen snakket fredag med Donald Trump på telefon.

Ledere for Taiwan og Kina møttes for første gang siden 1949

I taiwansk politikk er Kuomintang (KMT), det kommunistiske Kinas historiske erkefiender fra borgerkrigen som førte til splittelsen mellom øya og fastlandet, langt mer Beijing-vennlige enn den nåværende presidentens parti.

Nasjonalistene i KMT har forpliktet seg til å arbeide for en fremtidig gjenforening med Folkerepublikken Kina, som deres daværende leder Chiang Kai-shek rømte fra i 1949 for å etablere Republikken Kina på Taiwan.

Bare et par måneder før Tsai ble valgt, fant det sted et historisk møte mellom Xi Tsais forgjenger som president, KMTs Ma Ying – jeou i Singapore. Det var første gang ledere for Taiwan og Kina møttes siden 1949.

Tsai og DPPs valgseier kom etter at mange taiwanere de siste årene hadde uttrykt bekymring over de stadig nærere relasjonene til fastlandet og Beijing. I tillegg til en utbredt skepsis til å bli en del av det kommunistiske Kina, er det misnøye med at handelsavtaler i for stor grad tilgodeser fastlandets interesser.

Meningsmålinger tyder på at gjenforeningstanken har relativt liten støtte på øya, men at de fleste mener status quo – dagens situasjon – er bedre enn å utfordre Beijing med å utrope Taiwan som selvstendig stat, uten hensyn til Ett-Kina-prinsippet.

  • Som Aftenposten skrev i går, har Trumps telefonsamtaler med utenlandske ledere skapt mye hodebry for amerikanske diplomater.

Kinesisk partiavis: Tror ikke Trump vil ødelegge forbindelser

– Hvis Trump ønsker å tilsidesette Ett-Kina-prinsippet, kommer han til å ødelegge de kinesisk-amerikanske forbindelser. Dette innebærer at så vel det nåværende mønster mellom Beijing og Washington som den internasjonale orden vil bli ødelagt. Vi tror ikke dette er hva Trump ønsker, skriver Global Times (GT), en av Kinas offisielle aviser, kjent for nasjonalistiske utspill og med nære bånd til Folkets frigjøringshær.

I en redaksjonell kommentar på avisens nettsider er analysen at Taiwan har foretatt «en liten gest» før Trump blir innsatt og Trump har respondert:

– Det demokratiske progressive parti (DPP) håper USA vil endre sitt standpunkt til prinsippet om ett Kina, men det er det ikke mulig å forestille seg. Hele verden er klar over dette, inkludert Taiwans myndigheter. Trump er ikke ukjent med utenrikspolitiske forhold og har i valgkampen vist at han ikke følger spilleregler, slår GT fast, og antar at det er mulig at den kommende presidenten kan ha ønsket å «teste hvordan Kina ville reagere».

Kontoret til Taiwans president har uttalt at Tsai og Trump diskuterte et tettere bilateralt samarbeide, noe som også er oppsiktsvekkende.

«Tsais administrasjon er kanskje oppløftet nå»

Global Times viser til at Fastlands-Kina har mulighet til «å straffe Tsais administrasjon for ethvert skritt som krysser den røde linjen, og bør bruke sin makt uten å nøle»:

- Hvis Taiwans myndigheter noen gang gjør noe for å bryte med status quo, må de betale prisen. Tsais administrasjon er kanskje oppløftet nå. Men det faktum at Trump tok telefonen vil ikke gi større muligheter for selvstendighetsbevegelsen på Taiwan, ei heller vil dette hjelpe øyas økonomiske og sosiale utvikling eller endre noe på Tsais vanskeligheter med som følger av at hun ikke anerkjenner enigheten av 1992 (om Ett-Kina-prinsippet, red.anm.).

Kinas utenriksminister Wang Yi misliker at Donald Trump har latt seg gratulere av Taiwans president på telefonen.

Den offisielle avisen anbefaler at Beijing nå kommuniserer med Trump og hans medarbeidere og forbereder seg på det som måtte komme etter at han overtar som USAs president:

– Vi bør kunne ha selvtillit i denne prosessen. Trump tar med seg sin sterke personlighet til Det hvite hus, men han har ikke mer makt (enn forgjengerne) når det gjelder forholdet mellom Kina og USA. Det er å håpe på at Trump gradvis vil forstå realitetene og forme sin Kina-politikk basert på dem, skriver Global Times.

Kissinger i møter med Xi Jinping.

Trumps famøse telefonsamtale med Taiwans president sammenfaller med at USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger besøker Beijing, der han har hatt møter med Xi Jinping.

Kissinger (93) spilte en svært riktig rolle foran daværende president Richard Nixons historiske besøk til Kina i 1972 som åpnet opp forholdet mellom de to landene.

Ifølge China Daily uttalte Xi Jinping i forbindelse med besøket at forholdet mellom USA og Kina nå «er nådd et viktig punkt»:

– Vi observerer situasjonen svært nøye i denne overgangsperioden, sa Xi.

Kissinger, som ifølge China Daily «trolig får en nøkkelrolle i utformingen av Trumps utenrikspolitikk», sa ifølge referatet at forholdet mellom USA og Kina er viktig ikke bare for de to landene, men for hele verden, og at også den kommende amerikanske administrasjonen «ventes å gå inn for bærekraftige og stødige bilaterale forbindelser».