Fagforening roper varsko om arbeidsforhold: UD-ansatte vegrer seg for å jobbe i utlandet
Korona-epidemien har forsterket UDs problemer med å rekruttere diplomater til tjeneste i utlandet. Særlig til ambassader utenfor Europa.
Nesten halvparten av de ansatte sier at de ikke planlegger utetjeneste de neste fem år, ti år eller i det hele tatt.
Det viser en fersk spørreundersøkelse, gjort av Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Utenriksdepartementet (UD). NTL er det største forbundet i UD med sine omkring 600 medlemmer. 348 av disse svarte på undersøkelsen.
De fire største hindrene UD-ansatte oppgir for å søke utetjeneste, er partners arbeidssituasjon, at eldre familiemedlemmer krever nærhet, at det er belastende å være ute over tid og at den økonomiske pakken ikke veier opp for blant annet bortfallet av partners inntekt.
Det er særlig ambassader utenfor Europa det er vanskelig å besette.
Svarene i undersøkelsen viser at omfattende kostnadskutt har gitt en større arbeidsbelastning, samtidig som det ikke lenger er så økonomisk fett å være utstasjonert.
Se søkerlistene: Hun jakter på 20 nye ambassadører, gjennomsnittssøkeren er mann 55 år
Problemer å få familien med seg
For en partner til en UD-ansatt innebærer et opphold i utlandet betydelig risiko og usikkerhet. De kan tape pensjonsrettigheter, karriere og lønnsutvikling stopper opp.
Et opphold ved en ambassade i utlandet er stort sett tre år. I løpet av karrieren er det forventet at en UD-ansatt har flere utenlandsopphold.
Leder for NTL i UD Paul Sverre Siljan Tharaldsen skriver i en e-post til Aftenposten at «mange av forholdene undersøkelsen peker på ikke kan løses av UD alene.»
Det gjelder særlig å bedre forholdene for ektefelle/partnere.
NTL-lederen peker på at dette må avklares med «ansvarlige departement for pensjonsordninger, trygderettigheter og arbeidstidsbestemmelsene.»
I tillegg må permisjonsvilkårene og muligheten til å ta med jobben ut, bedres for ektefeller/partnere som jobber i kommuner eller i private virksomheter.
Men NTL-lederen mener også at UD selv kan ta grep. I dag er den normerte tjenestetiden ute tre år. Den kan reduseres til to år med mulighet for forlengelse.
«For familien er det ofte langt enklere å si ja til to år i første omgang, enn tre,» skriver han.
UD: Vanskeligere å motivere
På toppen i Utenriksdepartementet er en klar over problemet.
Utenriksråd Tore Hattrem skriver i en e-post til Aftenposten:
«Det er over tid blitt vanskeligere å motivere våre medarbeidere for utstasjonering. Årsaken er sammensatt, men utviklingen bekymrer oss.»
I de frie kommentarene til undersøkelsen kommer det frem kritikk av UDs håndtering av de personalpolitiske sidene ved korona krisen. Det pekes på at koronarestriksjoner gjør det vanskelig å holde kontakt med familie i Norge. Det gjelder ikke minst de som har eldre familiemedlemmer.
Viktigere med god bemanning under korona
Ifølge utenriksråden har «koronapandemien har gjort god bemanning av norske utenriksstasjoner enda viktigere på grunn av reiserestriksjoner og andre begrensninger».
Koronarestriksjonene gjør også at det er færre søkere til jobber ved ambassader ute, særlig utenfor Europa. Dette skjer samtidig som det fremheves at det er behov for «folk på bakken» i de nesten hundre landene Norge har utestasjoner.
Det er fortsatt god søkning til det årlige aspirantkurset. Til årets aspirantopptak var det 455 søkere. 54 prosent av disse var kvinner, 46 prosent menn. 19 aspiranter ble tatt opp.
