Verden

«Ingen nåde» for opprørerne. Derfor kan en borgerkrig i Etiopia bli svært blodig.

En liten region med masse våpen har gjort opprør. En fredsprisvinner har mistet tålmodigheten. Millioner av menneskeliv er i fare.

Etiopiske regjeringssoldater avbildet ved grensen mellom regionene Tigray og Amara. Foto: Ethiopian News Agency / AP / NTB

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

«Det vil ikke bli vist noen nåde». Advarselen fra Etiopias statsminister Abiy Ahmed, fjorårets vinner av Nobels fredspris, var illevarslende.

En halv million sivile i Mekele, hovedstaden i opprørsregionen Tigray, fikk 72 timer til å komme seg vekk før regjeringshæren angriper.

Torsdag morgen erklærte Abiy på Twitter at de 72 timene hadde utløpt og at det etiopiske militæret ville starte på den «siste fasen» av offensiven mot opprørerne i Tigray. Han la til at sivile ville bli spart, melder Reuters.

Kaller en militær invasjon for en politiaksjon

Abiy har omtalt offensiven som en «politiaksjon mot kriminelle i TPLF-klikken». TPLF er det dominerende politiske partiet i Tigray. Dette partiet var med i koalisjonen som valgte Abiy til statsminister i 2018.

Fjorårets fredsprisvinner har tatt en doktorgrad i konfliktløsning, men betegner utenlandske meglingsforsøk som uønskede.

Etiopiske myndighetene hevder opprørsledere gjemmer seg blant de sivile. Men den etiopiske staten kan likevel ikke bruke artilleri mot tett befolkede områder, påpeker FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet ifølge AP.

Det har vært svært vanskelig for mediene å skaffe seg oversikt over hva som skjer i Tigray. Telefonlinjene og internett er nede. Myndighetene har lagt sterke begrensninger på hvem som får reise inn i regionen.

Det er likevel klart at konflikten har krevd hundrevis av menneskeliv. Ifølge noen rapporter er flere tusen blitt drept. Mange er blitt skadet og tusener har flyktet til nabolandet Sudan.

Etiopia er på grensen til en dødelig eskalering, advarer menneskerettighetsgruppen Amnesty International.

Men hva handler konflikten i Etiopia om, og hva er årsaken til at så mange kan bli skadet eller drept?

Les også

Aftenposten mener: Farlig krig i Etiopia

Debretsion Gebremichael er en av opprørslederne i Tigray. De føderale myndighetene anklager ham for menneskerettighetsbrudd, etnisk rensing og terrorisme. Bildet er fra en begravelse i fjor. Foto: Tiksa Negeri / Reuters / NTB

1. De tradisjonelle makthaverne føler seg tilsidesatt

Tigrayene er en av mange folkegrupper i den etnisk svært sammensatte og tradisjonsrike staten Etiopia. De utgjør bare 6 prosent av befolkningen, men har de siste tiårene vært vant til å ha et grep om makten i hele Etiopia.

Tigrayene har hatt en fremtredende posisjon i koalisjonen EPRDF, som har styrt landet siden 1991. Da statsminister Abiy i fjor opprettet et nytt parti, ble det sett på som et forsøk på å styrke sentralmakten på bekostning av regionene. Tigrayene valgte da å bryte med ham.

Konflikten tilspisset seg da årets planlagte valg ble utsatt, med koronapandemien som begrunnelse. Tigrayene trosset Addis Abeba og gjennomførte i september sine egne valg. Da de angivelig angrep en viktig militærforlegning i Tigray, svarte Abiy Ahmed med full invasjon.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed har på sosiale medier varslet en «endelig og avgjørende» offensiv i Tigray. Foto: Michel Euler / Reuters / NTB

2. Mye militært utstyr ved grensen mot Eritrea

Abiy Ahmed fikk i fjor Nobels fredspris for arbeidet med å avslutte den over 20 år lange konflikten med nabolandet Eritrea. Men tilnærmingen til Eritrea har vært upopulær i Tigray.

Regionen grenser opp mot Eritrea. Derfor har mye militært utstyr og mange soldater vært uplassert der. Ifølge en FN-rapport tok opprørerne i Tigray kontroll over tunge våpen da konflikten tilspisset seg.

Militære kjøretøy avbildet ved Aksum flyplass, 20 mil nordvest for Mekele. Foto: Maxar Technologies / Reuters / NTB

3. Risikerer konflikter også andre steder i Etiopia

Etiopia er som nevnt sammensatt av mange etniske grupper. For å unngå en borgerkrig har man delt opp landets regioner langs etniske skillelinjer og gitt regionene et visst selvstyre.

Men dette føderale systemet har vært skjørt, og det har vært mange tilfeller av blodige etniske sammenstøt. Det er en risiko for at Tigray-konflikten kan spre seg til andre deler av landet.

– Konflikten avslører sårbarheten ved eksperimentet med etnisk føderalisme, skriver professor Safia Farole ved Portland State University i The Washington Post.

– Noen studier antyder at føderalisme kan redusere etniske konflikter i multietniske land, mens andre studier viser at føderalisme nører opp under konfliktene, utdyper professoren.

Etiopiske flyktninger lager mat i Um-Rakoba-leiren ved grensen mellom Etiopia og Sudan. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah / Reuters / NTB

4. Konflikten kan destabilisere regionen

Opprørerne i Tigray sendte lørdag 14. november raketter mot flyplassen ved Asmara i nabolandet Eritrea. Tigrays ledere hevdet overfor Reuters at den etiopiske sentralmakten har samarbeidet med Eritrea. Dette er noe myndighetene i Asmara benekter.

– Enhver eritreisk innblanding vil være veldig ille for Abiy fordi det da ser ut som om han trenger hjelp fra eritreerne for å kontrollere eget territorium, sier Jason Mosley, forsker ved Universitetet i Oxfords senter for Afrika-studier til The Africa Report.

Etiopia har dessuten pågående konflikter med både Sudan og Egypt om kontroll over grenseområder og vannressurser i Nilen. 27.000 mennesker har til nå søkt tilflukt i nabolandet Sudan. Noen av dem er flyktninger som stammer fra Eritrea.

– Kampene mellom Etiopias militære og regionale styrker i Tigray kan destabilisere Øst-Afrika og Det afrikanske horn og kampene bør stanse, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell onsdag ifølge Reuters.

Dette bildet viser den store demningen Etiopia bygger ved Blånilen. Etiopia krangler med Egypt om vannføringen i Nilen. Foto: Maxar Technologies / AP / NTB

5. Diplomatiet når ikke frem

Etiopia kaller den militære offensiven i Tigray for en intern politiaksjon og vil ikke ha noen innblanding utenfra. De nekter å forhandle før opprørslederne i Tigray har overgitt seg. Den afrikanske unionen (AU) forsøker å megle, men har ikke nådd frem.

FNs sikkerhetsråd diskuterte tirsdag konflikten bak lukkede dører. De tre afrikanske medlemmene i rådet ba om at AUs diplomater skal få mer tid på seg, ifølge Reuters.

USA er en så tung aktør at de kanskje kunne ha klart å påvirke partene, men Trump-administrasjonen er i kaos etter valget og fokusert på innenrikspolitiske saker, ifølge AP.

Norge ber partene forhandle

Norge gir nærmere 27 millioner kroner i humanitær hjelp til befolkningen i Tigray og til flyktningene som har krysset grensen til Sudan.

– Krigshandlingene i Tigray-regionen må stanses. Bare en politisk løsning kan få en slutt på denne krisen, og partene må komme sammen og forhandle om en snarlig våpenhvile, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide ifølge en pressemelding.

Les også

  1. Borgerkrigen i Etiopia: Frykter lang krig og 200.000 flyktninger

  2. Begge sider hevder de vinner frem i borgerkrigen i Etiopia

Les mer om

  1. Etiopia