Verden

Klekker ut Frankrikes samfunnstopper

Frankrikes fremste eliteskole åpner for bredere rekruttering. Det skal ikke lenger bare tas imot elever fra landets øverste sosiale sjikt.

Frankrikes beste ingeniørhøyskole er militær, stiftet av Napoleon. Elevene får offisers grad og ekte sverd.
  • Vibeke Knoop Rachline
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Bleke skoleungdommer strømmer ut fra den ærverdige skolen Henri IV i Paris, en av landets mest kjente utklekkingsanstalter av eliteyngel. Noen tenner en etterlengtet sigarett, andre tygger sultent på dagens lunsj. Dette er fremtidens samfunnstopper, og de er en del av et av de mest utpregede elitesystemene i Vesten.

– Vi føler ikke at vi tilhører landets elite, påstår studentene Albert og Jean, begge 19 år. Allerede så engstelige for sitt ry at vi må holde oss til fornavn og blir nektet å ta bilde. De går på en såkalt «prépa», en toårig forberedende til eliteskolene «les grandes écoles». Ren pugging fra morgen til kveld, mest matte og fysikk. De vil inn på Polytechnique, den fremste ingeniørhøyskolen.

– Hele det franske elitesystemet er en sammenhengende utvelgelse, forklarer Albert. I tillegg til realfag må man ha solid kulturelt grunnlag, perfekt fransk, filosofi og data.

Ingen fritid

– Vi har ikke tid til å gå ut. Vi jobber 80 timer i uken, sier Jean. Begge tenker fremover. I Frankrike får barna karakterer fra første dag på skolen, og de får ofte selv vite hvilken rangering de har i klassen.

Ingen snakker om dem som havner langt nede på eksamenslisten. Å gå ut fra ENA med et sånt resultat kan være en hemsko
Therese Løken Gheziel, førstesekretær ved den norske ambassaden i Paris

Som student viser det seg være nyttig å komme fra Paris, Frankrikes intellektuelle, kulturelle og økonomiske sentrum. Og allerede på gymnaset eller «prépa» begynner man å bygge sitt nettverk av personer.

– Nettverket bare vokser med årene. En av etterforskningslederne for Air France-ulykken utenfor Brasil hadde for eksempel gått på høyskole med piloten. Det er typisk, sier Albert.

I noen tilfeller kan den franske eliten nærmest grense mot innavl. Særlig innen statsadministrasjonen, der nesten alle har gått på Den Nasjonale Administrasjonsskolen, ENA. Den ble flyttet fra Paris til Strasbourg for noen år siden som et forsøk på desentralisering.

– Håpet var å få inn flere tyske og europeiske elever, sier Therese Løken Gheziel, førstesekretær ved den norske ambassaden i Paris. Hun er selv «enark», som de tidligere elevene ved ENA kalles. Hun ville oppleve fransk elite fra innsiden.

ENA ble opprettet av de Gaulle i 1945. Da sto Frankrike i fare for å bli underlagt amerikansk administrasjon, og Frankrike trengte en særegen kompetanse for å administrere landet.

Ikke alltid en fordel

Ifølge Løken Gheziel sier onde tunger at alle andre enn de 15 beste på ENAs hovedlinje er staffasje.

– Ingen snakker om dem som havner langt nede på eksamenslisten. Å gå ut fra ENA med et sånt resultat kan være en hemsko.

Helt siden starten har eliten bestått av dem som klarer seg best, og den sosiale heisen er blitt stående fast.
Francoise Camet, utdanningsdirektør ved ENA

President Nicolas Sarkozy, som ikke var ENA-student, vil nå avskaffe rangeringen ved avsluttende eksamen. Han er lite begeistret for elitebyråkratveldet. «Enarker» rotter seg gjerne sammen. En gang elite, alltid elite. Man faller aldri utenfor igjen.

– Det åpner dører. Folk lytter til deg på en annen måte, og du får en annen innsikt, sier Therese Løken Gheziel.

Sosiale forandringer

Hittil har «enarkene» med få unntak kommet fra samfunnets øverste sjikt. På dette området skjer det nå endringer. Sciences-Po, eller École Libre de Sciences Politiques, som utenriksminister Jonas Gahr Støre gikk på, var den første eliteskolen som tilbød elever fra forstedene lettere adgang. Nå vil rektor Richard Descoing åpne ny skole i en av Paris’ drabantbyer.

Også ENA vil ha større bredde i rekrutteringen.

– Helt siden starten har eliten bestått av dem som klarer seg best, og den sosiale heisen er blitt stående fast. I år tilbød vi for første gang et års «prépa» for stipendelever, som ellers ikke kunne få en slik utdannelse, slik at de kan stille på lik linje med de andre. Og vi er stolte av at 70 prosent av dem er jenter, sier Francoise Camet, utdanningsdirektør ved ENA.

Men ENA er og blir et helfransk nåløye.

– Ingen har hørt om den utenfor Frankrike. Der er den til gjengjeld skrytt opp i skyene, sier Therese Løken Gheziel.

Bredde

– Hvordan vurderer du det franske elitesystemet i forhold til Norge?

– Det spørs hvordan du definerer det. Alle statsadministrasjoner trenger velutdannede tjenestemenn. Men i en global verden trenger nok eliten mer bredde. I Frankrike er det historisk betinget, men betenkelig. Korpsånd må ikke gå på bekostning av solidaritet, mener Therese Løken Gheziel.

Det hender at «Les grandes écoles» kritiseres. Journalist i avisen Le Monde, Florence Noiville, ber om unnskyldning for å ha gått på en bedriftsøkonomisk eliteskole.

– Den utdanner fremtidige kjeltringer, finanshaier rede til å drepe mor og far for en ekstra euro, hevder hun.

Ved minst to anledninger, da Le Pen kom til annen valgomgang i 2002 og under EU-avstemningen i 2005, gjorde velgerne opprør mot eliten.

Men selv om franskmenn nå er lei av eliten, er det stadig en enorm prestisje med så fremragende skoler, selv om de er forbeholdt de få.