Verden

Tiden renner ut for Brexit-forhandlingene: Eksperter frykter et hardt brudd

Med litt over en måned igjen til Brexit-fristen går ut, er utfallet ennå usikkert. Blir det ikke enighet om en ny avtale, eller utsettelse av fristen, går Storbritannia ut i en «hard brexit». Det kan få alvorlige konsekvenser.

Statsminister Theresa May sammen med president i Europa-kommisjonen Jean-Claude Juncker. Brexit-forhandlingene vil enten ende med en utsettelse av fristen, godkjenning av en ny utmeldingsavtale, eller en hard brexit.
  • Eirik Husøy
    Journalist

Onsdag dro statsminister Theresa May på nok en Brussel-tur i forsøket på å lande en bedre utmeldingsavtale med EU.

Møtet blir omtalt som «konstruktivt» i en felles uttalelse, men det er fortsatt høyst uklart om May og Juncker vil være i stand til å koke sammen noe som britiske folkevalgte er villige til å svelge. Nå har de frem til 29. mars på å forhandle frem en løsning.

Ved en hard brexit vil landet gå ut av EU uten en utmeldingsavtale, noe eksperter frykter kan ha alvorlige konsekvenser.

Les også

Denne bekken er blitt britenes største hodepine. Han har laget seg en bakvei til nabolandet i tilfelle kaoset bryter løs.

Ingen historiske paralleller

John Erik Fossum er statsviter og professor ved Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo. Han sier det er ingen som vet sikkert hva som kommer til å skje dersom det blir en hard brexit.

– Det finnes ingen direkte historiske paralleller, fordi EU er en så særegen organisasjon i historisk sammenheng, forteller Fossum.

Derfor er det vanskelig å se for seg hvordan en hard brexit vil se ut, mener han.

Rundt 150 vogntog deltok i en «no-deal Brexit»-test sørøst i England i januar. Britiske myndigheter utreder muligheten for å bruke den nedlagte flyplassen Manston Airfield til å ta imot inntil 6000 vogntog for å bedre flyten av varer fra kontinentet og inn i Storbritannia etter Brexit.

NBC News skriver at det store flertall av økonomer, byråkrater, selskaper og eksperter er enige i at det er nesten umulig å forutse hva som kommer til å skje med en høy grad av nøyaktighet.

46 år med lover, avtaler og samarbeid kommer til å stoppe brått, uten glidende overganger eller gjensidig forståelse mellom parter i handel og myndigheter.

Stupende økonomi, kaos på havner og flyplasser og mangel på mat og medisiner er bare noen av de mulige konsekvensene.

Opprettholder presset

Fossum tror det kan være en del av Mays strategi ikke å flytte datoen, som mange politikere spesielt i opposisjonen vil, for å opprettholde presset på å få fremforhandlet en avtale.

Tidligere denne måneden ble sjefforhandler Oliver Robbins overhørt av et TV-team i Belgia på en bar, gjengitt av blant andre The New Yorker. Der skal han ha sagt at Mays plan var å presentere en utmeldingsavtale så tett opp mot fristen som mulig og gi dem valget mellom det eller en lang utsettelse av brexit.

– Kjøttvekten heller mot at det enten blir en avtale eller at fristen blir utsatt, men det er ikke helt usannsynlig at det kan bli en hard brexit. Man kan ikke utelukke at det kommer til å skje på noen måte, sier Fossum.

Les også

Theresa May gjør nytt fremstøt i Brussel 37 dager før brexit

Viktig havn vil kollapse på dag én

I en rapport levert i juni i fjor ble det fremsatt tre mulige scenarioer hvor konsekvensene ble omtalt som milde, alvorlige og «Armageddon» dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale.

  • Den tungt trafikkerte havnen i Dover, som er den nærmeste havnen til Frankrike, kom til å «kollapse på dag én» også i mellomscenarioet som omtales som «alvorlig».
  • Dagligvarebutikker vil være tomme for mat og sykehus vil være tomme for medisiner innen to uker.

Innenriksminister Sajid Javid gikk hardt ut mot beskrivelsene i rapporten og sa at han ikke kjente seg igjen. Men i senere tid har det kommet frem at britiske myndigheter forbereder et lager med medisiner som skal holde til seks uker.

Hamstrer øl og potetgull

Det mangler ikke på dommedagsprofetier om hva som vil skje dersom Storbritannia forlater EU uten at en avtale er i boks. Mange frykter en svært uoversiktlig situasjon for handel, innvandring, økonomi, arbeidsmarked og en rekke andre sentrale samfunnsområder.

Flere internasjonale selskaper fyller nå lagrene i Storbritannia med varer fra kontinentet. Allerede i november ble det kjent at bryggerigiganten Heineken vil importere store mengder nederlandsk øl i tiden frem mot 29. mars.

Amerikanske Kellogg Company er bekymret for at deres beholdning av Pringles potetgull vil bli tømt i tiden etter Brexit, og har ifølge Reuters åpnet flere nye lagre i Storbritannia. I fjor kjøpte britene Pringles for nesten tre milliarder kroner. Også sjokoladeprodusenter har skipet inn større mengder varer enn normalt.

– Jeg er blitt verdens største kjøper av kjøleskap, sa helseminister Matt Hancock til BBC i desember.

Det vil kunne bli kaotiske forhold i havnen i Dover i Sør-England i det brexit trer i kraft.

Unntakstilstand

Helseminister Matt Hancock sørger for at et stort lager medisiner blir oppbevart i passende temperatur.

Det britiske forsvaret har satt 3500 mannskaper i beredskap for å håndtere det som blir omtalt som mulig «disrupsjon», har forsvarsminister Gavin Williamson sagt.

– Vi må være realistiske rundt dette. Det vil bli unntakstilstand. Grunnleggende tilbud som man tar gitt for gitt, vil kanskje ikke være tilgjengelige, sa tidligere justisminister for det konservative partiet, Dominic Grieve, til Sky News i fjor sommer.

Professor Erik Oddvar Eriksen, senterleder ved ARENA – Senter for Europaforskning, frykter at en hard brexit er et sannsynlig utfall. Han mener det vil føre til kaos.

– Det er mange som aller helst ønsker en god utmeldingsavtale, men det er også krefter som ikke har tatt inn over seg konsekvensene en hard brexit vil ha, sier han.

Han ser det mindre sannsynlig at fristen utsettes.

– May har vært klar på at Storbritannia skal ut 29. mars. EU vil trolig heller ikke støtte en utsettelse, med mindre Storbritannia faktisk kan bevise at det vil føre til konkrete løsninger, og at de ikke bare blir stående bom stille, sier han.

Erik Oddvar Eriksen, professor og senterleder ved ARENA – Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo.

Kan bli ny folkeavstemning

I dag flyter handel sømløst over grensene uten tidkrevende sjekker i tollen og papirarbeid som følger. Dersom det blir hard brexit, må trolig alle varer går gjennom en full fysisk sjekk i tollen og gjennomgå omfattende papirarbeid for å bli klarert.

The Independent skriver at eksperter frykter kilometervis med køer og trafikkproblemer.

Kristian Steinnes er professor i moderne europeisk historie ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Han mener det trolig står for mye på spill for både Storbritannia og EU til at Storbritannia forlater EU uten noen avtale 29. mars. Han mener det mest sannsynlige utfallet er en utsettelse av fristen.

– For at May skal få en utmeldingsavtale godkjent innen fristen, må endringene være betydelige, mener Steinnes. Det mener han er vanskelig, særlig med så lite tid.

Blir fristen den 29. mars utsatt, mener Steinnes det må skje med forbehold om det skal skje store endringer.

– Utsettes fristen bare for å forlenge kranglingen, har det liten hensikt. Skal fristen utsettes, må britene trolig vise til tydelige grep og konkrete planer, fortsetter Steinnes.

Et slik grep kan være en ny folkeavstemning, mener han.

Statsminister Theresa May er under hardt press for tiden. Nå har fire statsråder i hennes egen regjering gått ut og sagt at hun må utsette fristen.

Les også

  1. Oppsplittingen kan påføre venstresiden stor skade. Men til slutt ble den uunngåelig. | Øystein K. Langberg

  2. Prognose: Valgkollaps for Europas sosialdemokrater

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia