Han fant massegraver med tusenvis av døde. Da han skulle avsløre hvem bødlene var, kom truslene.

Jurij Dmitrijev ble dømt til fengsel i 15 år. Kritikere mener at saken er politisk motivert.

Russere skal ikke skamme seg over Josef Stalins terror. Isteden skal de være stolte av den ærefulle sovjetiske historien, mener landets påtalemyndighet.

I Kvitsjøen nord i Russland ligger Solovetskij-øyene. Her ble Sovjetunionens første konsentrasjonsleir opprettet i 1923. Den ble skildret i Aleksandr Solzjenitsyns store verk «Gulag-arkipelet». Forholdene på Solovki var ulidelige. De innsatte ble tvunget til å gjøre hardt arbeid, men fikk lite mat. Lite skulle til for å få straff.

Om sommeren kunne man bli lenket fast naken i skogen, som et festmåltid for tusenvis av mygg. Om vinteren ble fanger dynket i vann og tvunget til å stå ute i kulden. Solovki ligger bare 150 kilometer sør for Polarsirkelen, og det var ofte isende kaldt. Døden kom raskt.

16. oktober 1937 fikk sjefen for leiren ordre om å samle sammen 1116 innsatte og henrette dem. Jobben ble gitt til en kaptein i det hemmelige politiet NKVD, Mikhail Matvejev. Han fraktet dem til Sandarmokh, et lite sted utenfor byen Medvezjegorsk i Karelen. Langt inne i skogen drepte han dem. Totalt ble 9500 mennesker drept her og lagt i massegraver. Deretter ble stedet og ofrene glemt.

Først i 1997 klarte historikeren Jurij Dmitrijev å finne de 263 massegravene. Drapene i Karelen var en del av Den store terroren. I 1937 og 1938 ble 1,6 millioner mennesker dømt til lange fengselsstraffer. Minst 680.000 ble henrettet. Høsten 2016 offentliggjorde organisasjonen Memorial en liste over tusenvis av NKVD-medarbeidere som deltok i massedrapene.

Dmitrijev var leder for Memorial i Karelen, og like etter fikk han anonyme telefoner med trusler. De ville hindre ham i å publisere en slik oversikt for regionen. Det hadde han planer om, men kom aldri så langt. På listen sto et etternavn som også en sentral medarbeider i Kreml har.

Les hele saken med abonnement