Verden

Verden vil ikke la russiske krigsforbrytere gå ustraffet. I Oslo leter Kripos etter ofre og vitner.

Da russiske styrker trakk seg ut av Nord-Ukraina i starten av april, gikk etterforskerne inn. Også Norge bidrar i en rettsprosess av historiske dimensjoner.

Kriminaletterforskere var 13. april i gang med å samle bevis for mulige krigsforbrytelser begått i Butsja utenfor Kyiv. Etter at russiske styrker trakk seg ut fra forstaden, ble det funnet massegraver og drepte personer i gatene.
  • Vilde Skorpen Wikan
    Vilde Skorpen Wikan
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Bare fire dager etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar, begynte etterforskningen: Har Russland begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Ukraina?

Arbeidet er møysommelig. Fortsatt aner ingen hvor mange som er drept i Ukraina. FN har bekreftet litt over 3000 drepte sivile. Men storskala bombeangrep, massegraver og meldinger om henrettelser gjør at de tror det virkelige tallet er langt høyere.

Noen dager etter at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kunngjorde sin etterforskning, sa Regjeringen at også Norge skal bidra. Jobben gikk til Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos. Der er et team allerede i gang med arbeidet. Politiadvokat Anette Berger er påtaleansvarlig. Hun legger ikke skjul på at arbeidet vil fortsette i lang, lang tid.

– Det er mye informasjon der ute, og det er en pågående konflikt. Samtidig er det en enorm dokumentasjon. Både fra vitner og fra bilder og videoer, sier Berger til Aftenposten.

– Så lenge krigen pågår, må man regne med at etterforskningen fortsetter. Og man må regne med at den vil vare i mange år etter krigens slutt.

Leter etter ofre og vitner

Den norske etterforskningen er i en innledende «kartleggingsfase». Kripos leter etter mulige ofre og vitner blant flyktningene fra Ukraina.

Så langt har de fått inn rundt 140 svar. Det er mindre enn ventet med tanke på omfanget av krigshandlingene, forteller Anette Berger. Men hun er forberedt på at det kan komme flere.

Når svarene er samlet inn, vil Kripos avgjøre om de går videre med en etterforskning. Det er da det internasjonale samarbeidet virkelig er avgjørende, forteller Berger.

Politiadvokat Anette Berger i Kripos er med på å lede teamet som skal etterforske mulige krigsforbrytelser i Ukraina.

Norge vil blant annet sende egne etterforskere til ICC i Haag i Nederland. Og vitnebeskrivelser kan for eksempel bli delt med ICC og andre land som også driver etterforskning.

Vil gå etter lederne

Ukrainsk politi er i gang med å samle bevis. De får hjelp av britiske og nederlandske etterforskere, som bistår ICC, meldte NTB.

Foreløpig er ti russiske soldater etterlyst med navn og bilde, meldte BBC. Soldatene anklages for å ha deltatt i massakren på sivile i forstaden Butsja utenfor hovedstaden Kyiv.

De etterforskes for «forsettlig drap». For krig er ikke lovløst. Det er fortsatt forbudt å drepe sivile med vilje. Soldater har heller ikke lov til å voldta og torturere folk. Det er også forbudt å bombe skoler og sykehus.

Aftenposten besøkte Butsja 5. april. Da lå det døde kropper i gatene, og massegraver var åpne.

Det er kommet mange meldinger om at russiske soldater står bak nettopp slike handlinger. Det kan i så fall straffeforfølges internasjonalt. Det samme kan militære og politiske ledere, dersom man kan bevise at de har organisert eller oppfordret til forbrytelsene.

– På dette tidspunktet er det en tanke om at man ser nærmere på hva ledernivået i det russiske militæret kan være ansvarlig for, sier påtaleansvarlig Anette Berger.

– Det er viktig å se på hvem som er ansvarlig for beslutningene som blir utført i kommandostrukturen i det russiske militæret.

Men i likhet med en vanlig etterforskning er det samme krav til bevis.

– Man må kunne knytte gjerningspersonene til handlingene som er begått, og man må kunne bevise forsett, sier politiadvokaten.

Og utfordringene ender ikke der. Én viktig ting skiller en nasjonal etterforskning fra en internasjonal etterforskning: Sistnevnte har ikke eget politi.

Avhengig av politisk vilje

Det er fortsatt politiet i hvert enkelt land som pågriper personer som er siktet for internasjonale forbrytelser. Og hverken Russland eller Ukraina er medlemmer av ICC. Ukraina har imidlertid gått med på at domstolen kan etterforske mulige forbrytelser begått på ukrainsk territorium. Det vil også gjelde eventuelle forbrytelser begått av ukrainske soldater.

Og så lenge mulige gjerningspersoner er i Ukraina, kan de pågripes av ukrainsk politi.

De kan også pågripes av politiet i andre land de reiser til. Over 120 av verdens land har sluttet seg til ICC. Ettersøkte vil dermed ikke lenger kunne reise fritt.

Teknikere ved Den internasjonale kommisjonen for savnede personer (ICMP) i Haag i Nederland undersøkte bevis fra Ukraina 8. april.

Det er også stor motstand internasjonalt mot Russlands krigføring i Ukraina. Nesten 40 land henviste krigen i Ukraina til ICC, ifølge Regjeringen. Mange av verdens stater har også fordømt invasjonen. Det kan gi land den politiske viljen til faktisk å pågripe personer som er ettersøkt internasjonalt, forteller Jo Stigen. Han er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– ICCs hovedanklager har en voldsom støtte fra verdenssamfunnet. Og det betyr noe. For eksempel kan det bli vanskeligere for stater å ikke samarbeide, sier Stigen til Aftenposten.

En historisk rettsprosess

Straffeforfølgning er viktig for ofre og etterlatte. For personer som har vært utsatt for slike overgrep, eller kanskje har mistet barn eller ektefelle, betyr det mye at gjerningspersonen ikke slipper unna.

Så lenge Russland ikke godtar ICCs jurisdiksjon, vil russiske mistenkte trolig kunne leve trygt i Russland. I hvert fall så lenge landet ikke går gjennom en radikal politisk endring.

Bortsett fra å bare straffeforfølge forbrytere, kan en internasjonal etterforskning imidlertid ha andre viktige funksjoner, forteller Stigen:

  • Etterforskningen vil bidra til å få rede på hva som faktisk har skjedd i Ukraina. Dermed vil den være viktig når historien skal skrives, for å skape en felles virkelighetsforståelse.
  • En internasjonal etterforskning kan i seg selv ha en viss preventiv effekt. Selv om det ikke ender med straffeforfølgelse, viser den at drap, tortur og voldtekt ikke aksepteres i krig, og at verdenssamfunnet vil holde gjerningspersonene ansvarlig.

Den internasjonale etterforskningen i Ukraina er også unik i et historisk perspektiv. Aldri før har en internasjonal domstol så raskt kommet i gang med en etterforskning av en pågående storskala krig mellom to stater.

Etterforskningen «kan være den viktigste som ICC har gått i gang med», skriver tankesmia Institute for Strategic Studies (IISS) i en kommentar.

– Det er helt ekstraordinært. Her settes ICC på en test når det gjelder omfang og dimensjoner, sier Jo Stigen.

– I det hele tatt så er situasjonen i Ukraina ganske unik. Vi må nok tilbake til andre verdenskrig for å se noe lignende.

Det viktigste om: Krigen i Ukraina
I vårt nyhetsbrev får du jevnlige oppsummeringer av det viktigste som skjer når det er store internasjonale nyhetshendelser. Temaet vil endres avhengig av hvilke store hendelser som pågår. Tema akkurat nå: Krigen i Ukraina. Meld deg på her

Les også

  1. Intens jakt på mistenkte etter massakrer. I Butsja glemte russerne å skru av 30 overvåkingskameraer.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Kripos
  4. Krigsforbrytelser