Verden

Hennes egen mor ble deportert til Sibir. Nå presser Estlands statsminister på for at Ukraina skal få mer hjelp.

– Det er vanskelig å se lidelsene til det ukrainske folk og ikke tenke: Kan vi ikke gjøre mer? sier Estlands statsminister Kaja Kallas.

Statsminister Kaja Kallas mener at Estland har gjort det de kan for å hjelpe Ukraina og ber flere land bidra mer, også Norge.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Statsministeren har advart mot å være naive i forholdet til Russland. Alt før jul varslet Estland at de ville gi våpen til Ukraina. Nå vil hun ha enda mer Nato-forsvar i de østlige medlemslandene.

Da Russland kom med sine krav før jul, handlet de ikke bare om at Nato ikke skulle utvides østover. Kravlisten inneholdt også punkt om at Nato måtte trekke tilbake soldater fra de nye Nato-landene, altså de som kom med etter 1997. Som Estland.

Krysset røde linje

Estlenderne har en svært vanskelig historie med sin store nabo i øst. De har derfor ropt høyt både i forkant og under krigen i Ukraina.

Statsministerens egen familie deler den dramatiske historien med mange estlendere. Kaja Kallas’ mor ble deportert til Sibir i 1949 sammen med moren sin og bestemoren. Da var hun bare seks måneder gammel.

– Når vi ser hva som skjer i Ukraina, husker vi hva russerne gjorde i vårt land på 1940-tallet. Det var massedeportasjoner og drap på sivile. Derfor vil vi hjelpe Ukraina på alle måter vi kan og prøve å få andre til å gjøre mer, sier Kallas til Aftenposten.

Men spørsmålet er hvor grensen går. Det er et stort dilemma, innrømmer hun. Kallas mener at Russland alt har krysset mange røde linjer, og peker på både Butsja og Mariupol.

Vil ikke utelukke

– Jeg tenker hele tiden på hvor vi vil være om to-tre år. Da vil vi vite hva som var riktig avgjørelse. Hvis vi går inn i krigen og kan få slutt på lidelsene, vil det være klart. Men hvis det fører til at krigen sprer seg, er det noe annet, sier Kallas, som onsdag var på besøk i Norge.

Hun har vært kritisk til at Vesten har utelukket å gripe inn i Ukraina.

– Jeg synes vi skal si mer om hva vi gjør og mindre om hva vi ikke vil gjøre. Hvis vi sier klart at vi ikke går inn uansett hva som skjer, gir det et signal til Putin og Russland om å fortsette fordi ingenting vil skje. Jeg synes ikke vi skal gi det signalet.

– Hva om man risikerer å utløse tredje verdenskrig ved å gripe inn?

– Det er nettopp derfor den avgjørelsen ikke er tatt. Vi er en forsvarsallianse. Men det er vanskelig å se lidelsene til det ukrainske folk og ikke tenke: Kan vi ikke gjøre mer?

– Derfor er dette veldig vanskelig for alle ledere i Nato, sier Kallas.

Hun vil både at Nato skal bli enda mer synlig og i høyere beredskap i de østlige Nato-landene. Kallas ønsker at Nato går fra å være i «avskrekkingsmodus» til forsvar.

Men det mener hun for eksempel at Nato-soldatene som er utplassert i de baltiske land skal være klarere til å motstå angrep. Dette vil bli tema på Nato-toppmøtet i juni.

Putin kan ikke tenke at han vinner

Hun sier at Estland er blant landene som har bidratt mest til Ukraina.

– Vi er et av landene som gir mest militær hjelp, men vi er bare 1,3 millioner. Vi gjør det fordi Putin ikke kan vinne denne krigen. Hvis han tenker at han kan vinne, vil han bare fortsette. Det har vi sett tre ganger: I Georgia, på Krim og i Donbas, sier Kallas.

Estlands statsminister møtte statsminister Jonas Gahr Støre i statsministerboligen onsdag.

Appellerer til større Nato-land

Hun vil altså at større Nato-land skal gjøre mer. Da sikter hun også til Norge.

– Dere har visst gode luftforsvarssystemer. Og det pekte visst president Zelenskyj på da han var i Stortinget. Men det er et spørsmål for Norge. Jeg forstår at dere alt hatt en helomvending ved å gi våpen i utgangspunktet. Det er vi takknemlig for. Men så lenge krigen fortsetter, og vi får inn de grusomme bildene, har vi ikke gjort nok, sier Kallas.

Onsdag ba også Nato-sjef Jens Stoltenberg medlemslandene om å sende mer våpen til Ukraina.

På en pressekonferanse onsdag sammen med Kallas sa statsminister Jonas Gahr Støre at de har mottatt ønsket fra Zelenskyj. Støre sa at han senest kvelden før hadde snakket med Ukrainas statsminister. Men han vil ikke svare på om Norge vil sende mer luftforsvarshjelp før regjeringen har konkludert.

Estlands statsminister sa at hun ikke ville si hva Norge burde bidra med.

– Hvordan ser du på muligheten for en fredsavtale?

– Hvis det blir en fredsavtale, blir den ikke frivillig. Men lederne i Ukraina vil jo få slutt på grusomhetene. Så da gjør de alt for å få til det, sa Kallas til Aftenposten.

– Hvordan tror du krigen vil ende?

– Det ideelle ville vært at Russland forsto at de har gjort en stor feil, trakk seg tilbake og betalte for ødeleggelsene. Men jeg tror det vil bli enighet om en form for avtale slik at grusomhetene slutter. Hvis det blir en slik avtale, må Putin likevel stilles til ansvar for krigsforbrytelsene.

Familien til Kallas overlevde tross deportasjonen i kvegvogner til Sibir. De overlevde blant annet ved hjelp av en symaskin som skaffet inntekter i det iskalde nord.

Estland har, som de andre baltiske landene, en stor russisk minoritet. Kan Russlands president utnytte eller spille på dem for å så splid?

– De utgjør ikke en homogen gruppe. Spesielt de som bor nær grensen, krysser grensen ofte og ser at livet er mye verre på den andre siden. Så de ønsker ikke å bli del av Russland. Putin vil nå ut til disse. Men de er estiske statsborgere, og i spørreundersøkelser svarer de at føler seg knyttet til Estland, sier Kallas.

Faren Siim Kallas har vært statsminister i Estland. Og han var utenriksminister rett etter at landet ble selvstendig og søkte om medlemskap i EU og Nato.

– Da vi gjenvant selvstendigheten, bestemte vi oss for at vi aldri skulle være alene igjen. Hvis vi ikke hadde vært i Nato nå, tror jeg vi ville gått mørke tider i møte, sier Kallas til Aftenposten.

Les også

  1. Estlands president: Putin vil skape kaos og splitte Nato

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Estland
  3. Nato