Ukraina-ekspert: Tviler på at Ukraina vil kapitulere

Ukraina-ekspert Tom Røseth tror at Russland forregner seg når de vil velte styret i Ukraina med makt. Et russiskvennlig styre vil neppe fungere over tid.

Tom Røseth har i flere år hatt tett kontakt med ukrainske forsvarsmyndigheter. Han har bygget opp forskningsmiljøet rundt Ukraina ved Forsvarets høgskole.

Han har også lang etterretningserfaring.

Her forklarer han hva slags krigshandlinger vi nå ser, hva han tror Russland forsøker å oppnå, og hvorfor han tror at Russland har bommet i sine vurderinger av det ukrainske folk.

Hva ønsker Russland å oppnå?

– Russland er en svak økonomisk stormakt. Men de har bygget opp militære virkemidler. Det er disse de nå bruker i et forsøk på å endre den politiske ledelsen i Ukraina.

– Det gjør de med et håp om at befolkningen vil følge etter. Men her tror jeg de forregner seg. Jeg tror ukrainere har bygget opp et sterkt samhold. Jeg tror at Russland håper på en større støtte i Ukraina enn det faktisk er. Dette vil lede til at marionettregimet, som Russland vil innføre, støttet av en okkupasjon over en periode, neppe vil fungere over tid.

Hvorfor angrep Russland nå?

– Russland ser at Ukraina beveger seg mot Vesten, uten at de kan stoppe det. Russlands steile krav under forhandlingene er ikke blitt møtt. Det har nok Russland regnet med hele tiden. Mitt inntrykk er at Russland hele tiden har hatt en militær plan som de har kunnet skalere opp og ned.

– De har også fulgt et diplomatisk løp. Men de har neppe trodd at ville føre frem.

Hva slags stridshandlinger er det vi ser i Ukraina?

– Det er starten på større krigshandlinger. Russland bruker luftstyrker først. Fly, kampfly og presisjonsmissiler. Foreløpig er det ikke rapportert om større bakkestyrker. Men det vil være neste skritt. De står klare.

– De har begynt å bevege seg fra nord, fra Hviterussland. Hovedstyrken kommer fra øst langs grensen og fra de okkuperte områdene i Donbas. Det er betydelige bakkestyrker også i sør, på Krim. I tillegg byr ubåter, overflatefartøy og landgangsfartøyene som er satt inn i Svartehavet på store militære kapasiteter, som pansrede kjøretøyer og langtrekkende missiler. Landgangsfartøy kan settes inn i Odesa, og i Mariupol.

Hva har Russland lyktes med militært til nå?

– Russland hevder at de kun har militære installasjoner som mål. Det er naturlig i starten på større krigshandlinger. Det er troverdig når Russland hevder at de har slått ut det ukrainske luftvernet. Det var i utgangspunktet svakt. Ukraina har fått noe moderne luftvern, men det er sannsynligvis lite igjen av det nå.

– Det kan være troverdig når Ukraina hevder å ha skutt ned flere russiske fly. Det skjedde i Georgia i 2008. Georgierne klarte å skyte ned flere russiske fly. Men vi snakker nok om færre enn ti russiske fly nå.

– Har været spilt en rolle for angrepet?

– Øst-Ukraina er flatt og fullt av jorder og åkrer. For pansrede kjøretøyer som bruker belter er det en fordel med frossen mark. Fortsatt er det minusgrader om natten. Temperaturendringene og bløtmark er grunnen til at Russland for to uker siden bygget det vi kaller en «fantombro», en flytebro, fra Hviterussland, for å kunne forsere sumpområder her. Det skjedde ved elven Pripjat 6 km nord for grensen mellom Hviterussland og Ukraina.

Hvor lang tid vil det ta å nå Kyiv?

– Dette er et flatt landskap. Med frost i bakken kan det gi en «motorvei» i retning Kyiv. Det er også et fungerende veisystem i retning Kyiv. Om Russland har kontroll i luften, slik det ser ut nå, vil de kunne rykke raskt frem.

– Avstanden mellom den hviterussiske grensen og Kyiv er omtrent som mellom Oslo og Bergen. Det er en avstand de kan klare å forsere i løpet av et døgn, men vi må regne med at de møter motstand.

Hva har Ukraina å stå imot med:

– De har i hovedsak modernisert utstyr fra sovjettiden. De har et artilleri som er gammelt, men som fungerer. De har pansrede kjøretøyer av gammel dato, og har fått noe nytt antipanservåpen fra USA. Dette utstyret er nyttig akkurat nå, men i lengden vil det ikke monne mot den russiske overmakten.

– Det Ukraina derimot har, er mange soldater. De har 250.000 i de stående styrkene. Og de kan mobilisere mange flere, med reserver og frivillige. Dette er en viktig ressurs om det blir en by- eller geriljakrig.

Kan den ukrainske regjeringen overleve?

– Jeg tror ikke at Ukraina kommer til å kapitulere. Regjeringen vil nok trekke vestover, eller finne andre måter å komme unna en okkupasjonsmakt, sier Tom Røseth.