Slik kan en dommer 3700 kilometer fra Det hvite hus stoppe Trumps innreiseforbud

USAs president er verdens mektigste. Men hvor mektig, er det noen ganger opp til domstolene å avgjøre. Donald Trump tester grensene fra dag én.

Donald Trump hevder at meningen til «denne såkalte dommeren» som midlertidig har stoppet hans innreiseforbud fra syv muslimske land, er «latterlig». Men dette er ikke første gang at en presidentordre er blitt opphevet av en dommer. Avgrensning av presidentens makt er en velkjent problemstilling i USA. Her forklarer vi hvordan det er mulig og hva som er neste steg i Trumps juridiske krangel.

Hvorfor kan en dommer stoppe Trumps innreiseforbud?

En av hjørnesteinene i det amerikanske demokratiet er det sterke maktfordelingsprinsippet mellom den utøvende statsmakten (presidenten), den lovgivende statsmakten (Kongressen) og den dømmende statsmakten (rettsvesenet). Mange har lest om «checks and balances» i engelskspråklige aviser, og da er det dette maktfordelingsprinsippet. Poenget er at de tre statsmaktene skal kontrollere og balansere hverandre.

Vi har den samme tredelingen i Norge. Men siden den amerikanske presidenten er blitt delegert masse myndighet gjennom grunnloven og fra Kongressen, er de mye mer opptatt av «checks and balances» i USA enn i mange andre land.

For å hindre at en president tilriver seg for mye makt eller strekker sine fullmakter for langt, skal de to andre statsmaktene sørge for at dette ikke skjer. Grunnen til at det i det hele tatt oppstår konflikter mellom spesielt presidenten og rettsvesenet, skyldes at det er et juridisk tolkningsspørsmål hvor mye makt presidenten har.

Hvis noen mener at presidenten har gått ut over sine fullmakter, kan den som mener seg berørt bringe saken inn for den føderale delen av rettsvesenet hvor som helst i USA – slik som det nå har skjedd med innreiseforbudet.

Hvor mye makt har egentlig den amerikanske presidenten?

Nøyaktig hvor den juridiske grensen går er stridens kjerne og må i ytterste konsekvens avgjøres av domstolene hver gang et nytt og uavklart spørsmål dukker opp. Det varierer dessuten fra område til område. Men innen utenriks- og sikkerhetspolitikken, som dette innreiseforbudet er en del av, har presidenten mye makt. Høyesterett har tidligere fastslått at grunnlovens paragraf to gir presidenten makt til å føre utenrikspolitikk og håndtere innvandring. Dessuten har Kongressen gitt presidenten mye makt gjennom en sentral del av landets immigrasjonslov.

To av presidentens fremste styringsverktøy når han har fått delegert makt fra grunnloven og/eller Kongressen, er nettopp presidentordrer.

• Syv spørsmål og svar: Trumps innreiseforbud for flyktninger

Hva er stridens kjerne juridisk i denne saken?

Det er delstatene i Minnesota og Washington som har utfordret Trumps presidentordrer i retten i byen Seattle i Washington. De betviler tilsynelatende ikke at presidenten har fått mye makt innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, men argumenterer blant annet med at «retten ikke har noen mer hellig rolle enn å beskytte marginaliserte grupper mot irrasjonell og diskriminerende opptreden». Delstaten Washingtons advokater argumenterte med at presidentordren var i strid med blant annet det andre grunnlovstillegget som forbyr opprettelsen av en «statskirke». Det ble også argumentert med at presidentordren er i strid med både det første og 14. grunnlovstillegget, hvor likehandling av religion og nasjonalitet står sentralt.

Immigrasjonsloven gir dessuten et eksplisitt forbud mot diskriminering basert på blant annet rase og religion ved utstedelse av blant annet «innvandrervisa».

Dommer James Robart, som avga en kjennelse i favør av Minnesota og Washington, begrunnet nærmest ikke sin avgjørelse.

Saken har havnet i en føderal domstol i delstaten Washington fordi den gjelder en presidentordre, som omfatter alle delstater.

Hva skjer videre rettslig?

Fellessøksmålet fra Minnesota og Washington ble levert i distriktsdomstolen (district court), den laveste av USAs tre føderale rettsinstansene. Der vant de frem. Trump beordret umiddelbart justisdepartementet til å anke kjennelsen til neste rettsinstans, som heter Circuit Court. Det tilsvarer omtrent den norske lagmannsretten. Den endte da i United States Court of Appeals for the Ninth Circuit i San Francisco i California. Der ble Trumps anke i første omgang avvist. Men retten ba saksøker om ytterligere skriftlig informasjon innen klokken 10 norsk tid mandag.

Justisdepartementet fikk frist på seg til å komme med et svar innen midnatt norsk tid. Når det svaret er inne, kan retten komme med en ny kjennelse eller de kan innkalle partene til en eller flere høringer før kjennelsen.

Er anken endelig?

De fleste medier i USA synes å være samstemte i at innreiseforbudet til Trump før eller siden havner i høyesterett, slik som The New York Times skriver i denne nyhetsanalysen. Men det kan være et helt annet søksmål enn det i Seattle som kommer dit. Dersom kjennelsen til dommer Robarts blir opphevet av ankedomstolen i San Francisco, går søksmålet tilbake til Robarts igjen. Det åpner for at andre søksmål kan gå foran i køen til høyesterett. For så langt har flere titalls søksmål og begjæringer blitt fremmet for amerikanske domstoler i forbindelse med innreiseforbudet. Flere har gitt de saksøkte delvis medhold, men det er bare dommer Robart i Seattle som har beordret full stans av alle hoveddelene i Trumps presidentordre. Men siden det nå er så mange saker som er fremmet, er det høyst usikkert hvilken sak som ender opp å bli viktigst.

– Hvordan dette utspiller seg fra nå er umulig å si, sier grunnlovseksperten Adam Winkler ved University of California til The Wall Street Journal.

Det som domstolene i første omgang primært har tatt stilling til, er midlertidig oppheving i påvente av full rettslig behandling av spørsmålet. Derfor venter mange eksperter at det kan ta år før det kommer en endelig avklaring i rettsvesenet.

Har andre presidenter fått problemer med rettsvesenet?

«De to siste presidentene har gjentatte ganger kjempet med domstolene over begrensningene på deres makt», skriver The New York Times.

Domstolene slo fast George W. Bush krenket rettssikkerheten til terrormistenkte, mens Barack Obamas ble stoppet av en distriktsrett i Texas da han kom med en egen presidentordre for innvandring. Obama ønsket at opp mot fem millioner ulovlige innvandrere skulle få bli i USA.

Den som er blitt påført det største såret av rettsvesenet i moderne tid, er nok Richard Nixon. Høyesterett instruerte ham i overlevere Watergate-lydbåndene, noe som bidro til hans fall. USAs høyeste rettsinstans godtok dessuten ikke Bill Clintons ønske om å utsette et søksmål for seksuell trakassering mens de også opphevet deler av Franklin D. Roosevelts «New Deal».

• Presidentens makt i USA skal holdes i sjakk av loven. Nå tester Trump grensene.

Kilder: The New York Times, The Washington Post, The Economist, og The Wall Street Journal