Redningsarbeidere jobber mot tiden. – Det handler om å få folk ut av bygningene i dag og i morgen.

Regn, snø og storm de neste dagene, kan gjøre redningsarbeidet etter jordskjelvet i Tyrkia og Syria svært krevende.

Kaldt vær i Tyrkia. Her en moské i Malatya, som ble ødelagt av jordskjelvet.

Utover i uken er det meldt snø og kraftig vind i de jordskjelvrammede områdene. Temperaturen er meldt til å krype ned mot 10 minusgrader. Mens mange mennesker fortsatt ikke er funnet.

– I dag og i morgen handler det om å få folk ut av sammenraste bygninger. Det er sånn liv kan reddes nå, sier Håkon Jakob Røthing, programsjef i Røde Kors.

Han har bred erfaring med internasjonale katastrofer, som nå omfatter jordskjelvet i det sørlige Tyrkia og Syria.

Antallet omkomne stiger time for time. Mandag kl. 20.50 hadde antall døde passert 3000, meldte Reuters. Tyrkias visepresident forventer at dødstallene vil fortsette å øke.

Jordskjelvet i det sørøstlige Tyrkia og i Syria ble målt til 7,8 i styrke natt til mandag.

– Hva vil dårlig vær bety for redningsarbeidet?

– Dårlig vær gjør det enda vanskeligere å jobbe. Redningsarbeiderne klarer nok å gjennomføre oppdraget, men kaldt vær gjør at de som ville ha overlevd kan fryse ihjel, sier Røthing.

– Hvorfor overlever noen i en bygning, mens andre mister livet i en annen bygning som ser tilsynelatende lik ut?

– Selv om en bygning kollapser, kan det være strukturer i bygningen som ikke blir ødelagt. Der inne er det hulrom hvor noen kan brekke en arm eller en fot og redde seg. Eller at de ligger i sengen med et teppe over seg. Da kan de klare seg til redningen kommer, sier han.

Må ikke dra tilbake til hjemmet sitt

Tyrkiske myndigheter opplyst at mellom 1700 og 1800 bygninger er ødelagt. I tillegg kommer det mange tusen som er delvis ødelagt.

– Nå er det viktig at folk ikke drar tilbake til hjemmene sine der bygningen er ødelagt. Det er en vanlig dødsårsak. Folk oppsøker hjemmet sitt fordi de ikke har noe annet sted å bo. Så raser det sammen fordi det fortsatt kommer mange etterskjelv, sier Røthing.

Tyrkia Røde Halvmåne er den største hjelpeorganisasjonen i Tyrkia. Norges Røde Kors har bidratt med mobile medisinske team, som i praksis er ambulanser med helsepersonell.
– Å få frem hjelp til Tyrkia går raskt. Du kommer deg dit i løpet av ett døgn. På syrisk side er hjelpearbeidet dårligere organisert. De mangler maskiner og det de ellers trenger til å rydde opp i sammenraste bygninger. Landet er preget av mange år med borgerkrig, sier han.

Ikke uventet at det kommer akkurat her

Det har også tidligere vært jordskjelv i det sørøstlige Tyrkia og nordvestlige Syria. Gjennom disse landene går det en såkalt forkastningssone.

Det sier Mathilde Bøttger Sørensen, professor og gruppeleder for Geofysikk på Universitetet i Bergen. Hun forklarer:

– Jordskorpen er delt opp i plater som beveger seg i forhold til hverandre. I grensen mellom platene får vi store jordskjelv. Og innimellom her ligger Tyrkia på sin mikroplate. Nord og øst i Tyrkia er derfor utsatt for jordskjelv, sier hun.
Skjelvet natt til mandag var det kraftigste i Tyrkia på over 80 år. Sørensen mener at et slikt skjelv også ville ha rammet hardt i en norsk by.

– I Tyrkia og Syria har du mange sårbare bygninger. Mursteinsbygninger som ikke tåler så mye. Selv om jeg ikke er noen ingeniør, er jeg ganske sikker på at et tilsvarende skjelv i en norsk by ville gjort omfattende skader, sier Mathilde Bøttger Sørensen.