Krigen i Ukraina gjør det vanskeligere for dem som vil hjelpe folk i nød langt unna Europa.
For 11 år siden flyktet Afrah Yasser fra hovedstaden Sana i det arabiske landet Jemen. I fjor var hun tilbake i hjemlandet for første gang. Og hun er opprørt.
– Det er opprørende, for å si det mildt, når jeg sammenligner hvordan ukrainere behandles i Europa og Sverige, sett opp mot behandlingen folk fra Jemen får. Dobbeltmoralen er forkastelig, skriver Yasser i en e-post til Aftenposten.
Dobbeltmoralen hun snakker om, gjelder det som FN har kalt den verste humanitære krisen i vår tid: Krigen i Jemen. Over 80 prosent av Jemens 33 millioner innbyggere er avhengige av nødhjelp utenfra. Det får likevel ikke mye oppmerksomhet i internasjonale medier.
Hvilke kriser har havnet «i skyggen av Ukraina-krigen»?
Ukraina nevnt 80 ganger oftere
Aftenposten spurte seks store hjelpeorganisasjoner. Svarene gjenspeiler til en viss grad hvor organisasjonene har arbeid, men noen kriser skiller seg ut:
Land i Afrika dominerer på listene.
Flere av organisasjonene trekker også frem det krigsherjede landet på den arabiske halvøya.
Norske nyhetsmedier nevnte Jemen 2434 ganger i fjor, viser et søk i nyhetsbasen Retriever. De fleste sakene gjaldt krigen i landet, og ikke minst hvordan Iran og Saudi-Arabia bruker landet som slagmark. Få artikler fortalte om sult, flyktninger og manglende helsevesen.
Til sammenligning ble Ukraina nevnt over 80 ganger oftere. Til sammen 197.546 ganger ble krigen i Europa omtalt.
To kriser skygger for de fattigste
De siste årene har vi sett to store hendelser: Først pandemien og så krigen i Ukraina, påpeker generalsekretær Kai-Martin Georgsen i Care. Det har vært en påminnelse om hvordan det som skjer ute i verden, påvirker oss her hjemme, mener han.
– Men da blir det mindre oppmerksomhet om andre land som sliter. Det gjelder også land som rammes indirekte av krigen. Ikke minst land som er avhengig av matvarehjelp, sier han.
De russiske og ukrainske åkrene ned mot Svartehavet har vært «verdens kornkammer» i tusen år. Krigen gjør at eksporten blir vanskeligere. Etter Russlands angrep på Ukraina har også kunstgjødselprisene steget kraftig.
Vulkaner får mer oppmerksomhet
Mange av «de glemte krisene» har pågått i flere år. Årsakene til sult og desperat mangel på helsehjelp er ofte sammensatte, med røtter i gamle konflikter.
Georgsen i Care sier at det er vanskeligere å skape oppmerksomhet rundt kriser som varer over lang tid.
Som et eksempel nevner han vulkanutbruddet i Kongo for to år siden. Da måtte en halv million mennesker flykte. TV-bildene var dramatiske. Det er lettere å samle inn penger med et slikt bakteppe, enn den langvarige situasjonen med private hærer som terroriserer sivilbefolkningen og ødelegger den lokale økonomien.
Kongo har metaller og mineraler verden trenger for å lage både smykker og elektronikk. Mye av gruvevirksomheten er «uformell», med barnearbeid og elendige lønninger. Private hærer slåss om inntektene.
– Poenget vårt er ikke å gi mediene skylden. Men vi er opptatt av å finne ut hvordan vi kan skape oppmerksomhet rundt disse krisene, sier han.
Organisasjonene må også passe seg så de ikke maser for mye på giverne.
– Etter de store innsamlingsaksjonene til Ukraina i fjor vår, så vi tegn til innsamlingstretthet. Da ville vi nok fått problemer om vi skulle startet en stor aksjon for et annet område, sier Georgsen.
Fant datteren bevisstløs
En annen krise som har vart så lenge at verden har vennet seg til den, er Somalia. Gjennom tiår har borgerkrig, islamistisk terror, vanstyre og tørke utsatt innbyggerne for underernæring og tørke.
I september i fjor kom 18 år gamle Muslima Ibrahim bærende på sin ett år gamle datter inn i sykestuen i flyktningleiren Dollow. To måneder etter at de kom til leiren, fant hun datteren bevisstløs, forteller nyhetsbyrået AP. De to hadde ikke fått annen mat enn det naboene kunne klare seg uten. Det er ikke nok for en jentunge som skal vokse. På det eneste senteret for alvorlig underernærte i området, slår hjelpeorganiasjonen Trocaire alarm: De har bare 16 senger og langt flere pasienter enn de har plass til.
Det siste året har kraftig tørke drevet millioner av somaliere på flukt fra den utarmede jorden. Mange av dem bor i områder som er kontrollert av den islamistiske gruppen Al-Shabab. Terroristene raner til seg det lille som er av mat.
Presidenten tisset på seg
Sør-Sudan er et annet av landene flere av organisasjonene er opptatt av. Etter år med borgerkrig og vanstyre er det en akutt flomkrise. Den hvite Nil går gjennom landet. I fjor var flommen uvanlig kraftig.
Da elven steg og livet ble helt uutholdelig, fant Mary Nyantey en presenning. Hun gikk ned til elven med de fem barna sine. Moren pakket de små inn i presenningen. Så la hun på svøm med den dyrebare lasten. Etter en dag i elven nådde de en flyktningleir.
Der er livet tryggere, men de får ikke annen mat enn planter de plukker i elven, fortalte Nyantey til BBC. I fjor førte en usedvanlig kraftig flom til at to tredjedeler av landet ble satt under vann.
Etter at Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 har stort sett alle nyheter fra verdens yngste land vært triste, i den grad landet nevnes i det hele tatt.
Før jul i fjor opplevde landet et blaff av medieoppmerksomhet. President Salva Kiir (71) tisset på seg mens han sto på en scene. Slik oppmerksomhet kan ikke mødre på flukt regne med.
Mary Nyantey og de fem barna hennes deler skjebne med en femtedel av befolkningen: 2,2 millioner sørsudanere er på flukt. FN anslår at nesten hele befolkningen kan få behov for matvarehjelp det neste året.
Norske aviser nevnte Sør-Sudan 1186 ganger i fjor. Tre av de seks organisasjonene vi spurte, trekker frem landet som et av dem vi kanskje ville hørt mer om, dersom det ikke hadde vært krig i Ukraina.
Satser på de glemte krisene
De fleste bistandsorganisasjonene får en stor del av inntektene sine fra myndighetene. Ett unntak er Leger uten grenser. I 2021 samlet de inn nesten en halv milliard kroner fra nordmenn.
Når de ber om penger, argumenterer de ofte med at innsatsen rettes inn mot «glemte kriser».
– Erfaringen vår er at giverne setter pris på det, sier markeds- og innsamlingssjef Christian Sørensen.
Særlig de faste giverne liker at pengene går til områder som virkelig trenger det, men som ikke nødvendigvis synes i mediene.
Samtidig ser Sørensen at det kan være vanskeligere å samle inn penger til områder som er i nesten kontinuerlig krise, som Sør-Sudan, enn i nyoppståtte kriser med mye medieoppmerksomhet.
– Vi ser på oppgaven vår som todelt. Det er selvsagt den operative hjelpen, at vi har medisinske prosjekter i kriseområder. Men det er også en oppgave å bære vitnesbyrd om det vi ser og oppleve. Det er en viktig oppgave å gi oppmerksomhet til disse krisene, sier han.
Fra fattigdom til katastrofe
Da jemenittiske Afrah Nasser besøkte hjemlandet i fjor, ble hun sjokkert over utviklingen.
– Jeg vokste opp i Jemen da landet ble regnet som det fattigste arabiske landet. Men da jeg kom hjem, ble jeg sjokkert over fattigdommen, skriver hun, som i dag blant annet jobber for The Arab Center i Washington DC.
– Jeg har skrevet så mange analyser om den alvorlige nøden i Jemen, men ingenting kan virkelig beskrive alvoret i fattigdommen nå, skriver hun til Aftenposten.
