Over 50 minusgrader i november. Forrige helg: 38 pluss.

En vedvarende hetebølge i Sibir gir rekordmålinger i arktiske byer. I Verkhojansk var det i november kaldere enn 50 minus. Forrige helg viste gradestokken historiske 38 pluss.

– Det er voldsomt, og det er skummelt, det som nå skjer i Sibir, sier seniorforsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO Senter for klimaforskning til Aftenposten.

Den siste tiden er det målt temperaturer man sjelden ser i den nordlige russiske regionen.

Sibir er forbundet med bitende kalde vintre, men nå snakker forskere om en arktisk hetebølge. I år har det unormalt varme klimaet i regionen fått mye av skylden for raskere issmelting og lengre skogbrannsesong. Det skal også ha forårsaket et enormt dieselutslipp.

Varmeste noen gang nord for polarsirkelen

Lørdag 21. juni skal det ha blitt målt 38 plussgrader i den nordøstlige sibirske byen Verkhojansk – hele 18 grader varmere enn byens gjennomsnittstemperatur i juni.

Om rekordmålingen blir verifisert, vil det være den høyeste temperaturen som noen gang er dokumentert nord for polarsirkelen. De første registrerte målingene fra området strekker seg så langt tilbake som til 1885, ifølge The Washington Post.

Også i andre arktiske byer er det målt temperaturer langt over normalen de siste ukene, skriver The Guardian.

De rundt 1300 innbyggere i Verkhojansk er vant til store temperaturforskjeller. På vinterstid er byen et av de kaldeste stedene på planeten. I november i fjor ble det målt rundt 51 minusgrader i byen som ligger 4700 kilometer øst for Moskva.

Oppsiktsvekkende høy gjennomsnittstemperatur

Store temperatursvingninger i løpet av året er langt fra uvanlig i arktiske områder. Selv om det vanligvis er varmt om sommeren, har forskerne pekt på at gjennomsnittstemperaturen har økt markant. Målingene viser at arktiske områder varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.

Det oppsiktsvekkende nå er imidlertid hvor høye temperaturene er blitt – og hvor lenge de blir der, ifølge seniorforsker Samset.

En fersk rapport fra det EU-initierte klimaprogrammet Copernicus Climate Change Service (C3S) viser at unormalt høy gjennomsnittstemperatur har preget sibirske områder helt siden januar 2020. Målingene toppet seg i mai, da gjennomsnittet flere steder var opp mot 10 grader høyere enn normalen.

– Dette er uten tvil et alarmerende tegn, uttalte Freja Vamborg, seniorforsker i C3S.

– Utviklingen går raskere enn man har trodd

Den langvarige hetebølgen henger sammen med et stabilt høytrykk som har ligget over Øst-Russland. Det fører varm luft sørfra opp mot nord. Kombinert med at landområder på nordligere breddegrader generelt varmes opp raskere, gir dette utslag i svært høye gjennomsnittstemperaturer.

«De dramatiske temperatursvingningene i mai ville imidlertid kun ha skjedd én gang på 100.000 år hadde det ikke vært for klimaendringene», skrev klimaforsker Martin Strendelved Danmarks meteorologiske institutt på Twitter etter at C3S publiserte sin rapport.

Også Samset mener at den unormale varmen i Sibir skyldes global oppvarming.

– Med klimaendringene vil vi fortsette å få stadig høyere gjennomsnittstemperaturer i Arktis. Dette er nøyaktig det klimamønsteret forskere har forutsett lenge. Det skumle med disse nye målingene er at utviklingen ser ut til å gå raskere enn man tidligere har trodd, sier Samset.

Smeltet permafrost kan ha ført til enormt russisk oljesøl

Konsekvensene har allerede vært svært synlige i årets første måneder.

Det antas at voldsomme skogbranner som nå herjer flere steder i Arktis, har startet tidligere og er mer alvorlige enn ventet på grunn av hetebølgen. Høyere temperaturer fører også tilsynelatende til stigende havnivåer. Varmen får iskanten til å smelte stadig raskere.

Et svært omfattende drivstoffutslipp i Russland i starten av juni fikk Vladimir Putin til å erklære unntakstilstand – også dette er blitt forbundet med de høye temperaturene.

29. mai skal over 20.000 tonn dieselolje ha lekket ut fra et kraftverk i byen Norilsk. Utslippet er det største noensinne i den russiske delen av Arktis. Undersøkelser så langt viser at varmen sannsynligvis tinet permafrosten slik at grunnen under tanken sviktet.

I flere arktiske strøk er ulike anlegg og hus bygget på permafrost, noe som bekymrer CICERO-forsker Samset:

– Vi har bygget samfunnet ut fra det klimaet vi har hatt, noe som er helt naturlig. Men nå er dette i endring, noe man er nødt til å innrette seg etter. Global oppvarming ryster bokstavelig talt grunnforholdene under føttene våre.