Verden

Først da hun fikk se det hemmelige kinesiske dokumentet, skjønte Ruzunsa (35) hva som hadde skjedd med søsteren

ISTANBUL/OSLO (Aftenposten): Langt skjegg? Fått for mange barn? Eller rett og slett bare «upålitelig»? Et nytt dokument avslører i detalj hva som skal til for å bli plassert i en av Kinas interneringsleirer.

  • Kristoffer Rønneberg
  • Tor Arne Andreassen
  • Torstein Ringnes (red. utvikler)

Sist gang Ruzunsa så foreldrene sine, var da de besøkte henne i Istanbul i april 2016. Allerede den gang skjønte hun at noe alvorlig var galt. Flere ganger la hun merke til at faren satt og gråt når han trodde at hun ikke så ham.

Men han fortalte henne ikke om hva som plaget ham.

Det fikk hun først vite etter at det gamle ekteparet hadde reist tilbake til hjembyen Karakax i Xinjiang-regionen i det nordvestlige Kina.

Familien er uigurer, en hovedsakelig muslimsk minoritet som utgjør rundt halvparten av befolkningen i Xinjiang. I Karakax er så godt som alle uigurer.

Etter at han var kommet hjem fortalte faren, på en dårlig telefonlinje, hva som tynget ham: Den eldre søsteren til Ruzunsa hadde sittet fengslet siden februar. Årsaken? Hun hadde fått flere barn enn hva myndighetene tillot. Selv om ettbarnspolitikken delvis er opphevet, er det fortsatt restriksjoner på hvor mange barn man kan få.

Nå fryktet faren at han aldri skulle se henne igjen. Han var også redd for at andre familiemedlemmer også kunne bli fengslet.

Han hadde gode grunner til å være redd. De siste årene har Beijing-myndighetene gjennomført en kampanje mot uigurene der det uttalte målet har vært å «sinifisere» dem.

Det betyr å gjøre dem mer kinesiske – og mindre uiguriske.

Les også

USA vil straffe kinesiske ledere for disse leirene. Nå kan EU og Norge følge i amerikanernes fotspor.

Fant søstrene sine på liste over internerte

Ruzunsa forsøkte å ringe tilbake til familien mange ganger etterpå, uten å få svar. Etter et par måneder virket det som om telefonen til foreldrene ikke lenger fungerte.

Siden den gang har 35-åringen levd i uvisshet om hva som skjedde med familien.

Men nå har Ruzunsa fått noen svar.

Nylig fikk hun se et hemmelig dokument – en liste – som trolig er lekket fra lokale myndigheter i Karakax. Listen, som også Aftenposten har fått tilgang til, inneholder 311 navn på personer som er blitt plassert i interneringsleirer i området.

Ruzunsa (35) serverer tradisjonelt uigursk brød hjemme i Istanbul. De siste årene har mange uigurer flyktet fra Kina til Tyrkia. Men 35-åringen flyktet ikke, hun kom hit for å studere. Likevel er det umulig for henne å reise tilbake nå – risikoen ville vært svært stor for at også hun havnet i en av interneringsleirene. Foto: Ünal Cam

Vi skal fortelle mer om denne listen straks. Men først litt mer om Ruzunsa. Hun ble nemlig veldig overrasket da hun fikk se det hemmelige dokumentet.

Ikke bare fordi hun fant navnet på den eldre søsteren sin der.

Men også fordi hun fant navnet på sin yngre søster. 35-åringen ante ikke at hun også var blitt internert.

– Jeg ble virkelig opprørt. Vi er omtrent like gamle og har hatt et spesielt nært forhold, sier Ruzunsa.

Les også

Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking.

Over en million trolig internert

Vi treffer 35-åringen hjemme i Istanbul, der hun serverer oss te, nøtter, frukt og bakevarer som hun har kjøpt på et uigurisk bakeri i nabolaget. Bare i bydelen der hun bor, finnes det 10–15 slike bakerier. Det sier noe om hvor mange uigurer som har flyttet fra Kina for å finne et nytt hjem i Tyrkia.

Selv om uigurenes hjemland ligger i et område som i dag tilhører Kina, snakker folkegruppen et språk som tilhører den tyrkiske språkgruppen.

Mange av dem har reist fra Kina fordi de frykter forfølgelse i hjemlandet. De er redde for å havne i en av «omskoleringsleirene» i Xinjiang. Trolig finnes det flere tusen av disse leirene. Eksperter anslår at over en million mennesker er blitt internert der – ti prosent av det totale antallet uigurer i regionen.

Over en million mennesker kan være plassert i omskoleringsleirer i den kinesiske Xinjiang-regionen. Bildet er fra en leir i Lop-regionen og ble brukt i en offentlig kinesisk rapport i april 2018. Foto: Xinjiang-myndighetene

Kanskje er tallet så høyt som tre millioner, mener Randall Schriver, som leder Asia-kontoret ved det amerikanske forsvarsdepartementet.

Dersom noen av disse tallene stemmer, snakker vi om den største masseinterneringen av mennesker siden andre verdenskrig.

Ruzunsa flyktet ikke fra noe. Hun reiste fra byen Karakax i Xinjiang som 18-åring for å studere i Tyrkia. Hun møtte en uigurisk mann hun forelsket seg i og etablerte seg sammen med ham i Istanbul.

Personopplysninger om nesten 2000 mennesker

Hun er en av svært få som har sett den interne listen med de 311 navnene. Dokumentet, som trolig ble lekket i fjor sommer, forteller i detalj hva som har skjedd med noen av dem som er plassert i interneringsleirene i Xinjiang de siste årene.

Det 137 sider lange dokumentet, som Aftenposten og et utvalg andre mediehus rundt om i verden har fått tilgang til, tar for seg personer fra Karakax som er blitt internert i såkalte «yrkesfaglige utdannings- og treningssentre». Samtlige har familiemedlemmer som har reist til utlandet uten å komme tilbake.

Aftenposten har fått god hjelp og veiledning fra Abduweli Ayup, en uigurisk skribent bosatt i Norge.

Hver av de 311 personene på listen står oppført med navn og ID-nummer, i tillegg til opplysninger om hvorfor de ble plassert i leirene. Dessuten opplyses det om familiemedlemmer og andre nære kontakter. Tilsammen inneholder dokumentet navn og ID-nummer på 1815 ulike personer. Flere hundre av dem er barn.

Det er første gang denne typen dokumentasjon på masseinterneringen i Xinjiang er blitt offentlig kjent.

Les også

«Hvor er mamma?» «Hun er sendt på skole av staten for å få kollektiv systematisk trening og instruksjoner.»

– Forfølges for sin religion

– Listen gir en oversikt over hvorfor disse 311 personene ble internert og avslører den bakenforliggende prosessen, sier den tyske forskeren Adrian Zenz, som har gått grundig gjennom dokumentet for å verifisere det og å sette det i en større sammenheng.

Blant annet har Zenz, som i flere år har forsket inngående på dette feltet og avslørt omfanget av interneringsleirene, sammenlignet navnene i dokumentet med tre andre databaser han har tilgang til med navn på innbyggere i Karakax.

Han har også sett på datoer, henvisninger, ordbruk og terminologi i dokumentet.

Konklusjonen hans er klar:

– Dette er det fremste beviset vi har sett til dags dato på at Beijing-myndighetene på aktivt vis forfølger og straffer normal utøvelse av tradisjonell religiøs tro, noe som er direkte i strid med Kinas egen grunnlov, sier han.

Flere av de 311 personene ser ut til å være plassert i leirene på grunn av sin religionsutøvelse.

«Upålitelige personer»

Uttrykket «upålitelige personer» går igjen i mange av oppføringene på listen. I flere tilfeller er det den eneste begrunnelsen som er oppgitt for at de er plassert i leirene.

Andre årsaker som står oppført som god nok grunn til å sende folk til interneringsleirene:

  • «Har tanker som er vanskelige å tolke».
  • «Forstyrrer andre personer ved å besøke dem uten grunn».
  • «Søkte om pass uten faktisk å dra til utlandet».
  • «Er mildt fordervet av religion».
  • «Snakket med person i utlandet».
  • «Har tidligere hatt langt skjegg».

Forskeren Adrian Zenz påpeker at Xinjiang-myndighetene allerede i mai 2013 vedtok en endring i måten minoritetsgruppene i regionen skulle behandles på. Det uttalte målet var å forhindre religiøs ekstremisme. Blant annet vedtok myndighetene at «de infiserte minoritetsmassene» skulle veiledes i retning av en sekulær og moderne livsstil.

– Denne listen avslører de ideologiske og administrative mikromekanismene i et system som utgjør et målrettet kulturelt folkemord, sier han.

Les også

Aftenposten mener: Velfortjent pris til uiguren Ilham Tohti

– Overvåkes også etter at de blir løslatt

Zenz anslår at dokumentet stammer fra juni 2019 og at det er skrevet av mange ulike byråkrater i Xinjiang-myndighetene. Av de 311 personene på listen, er nærmere tre fjerdedeler løslatt fra interneringsleirene, ifølge dokumentet.

– Er dette representativt for resten av Xinjiang? Betyr det at de fleste som ble satt i leirene, nå er løslatt?

– Du må huske at dette dokumentet kun gjelder en undergruppe som sitter i en spesiell type leir. Det er åtte ulike typer interneringsleirer i Xinjiang, og disse «yrkesfaglige utdanningssentrene» er en av de mildeste formene for straff, sier han.

– Hvor mange mennesker sitter i disse leirene?

– Jeg anslår at mellom 900.000 og 1,8 millioner mennesker enten har vært eller befinner seg i disse leirene, sier han.

Kinesiske myndigheter har økt overvåkningen og sikkerheten i hele Xinjiang. Id Kah-moskeen i Kashgar, uigurenes kulturelle hovedstad, var tidligere et poulært samlingspunkt. Nå er det nesten folketomt utenfor moskeen. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB scanpix

Og når de slipper ut, er de heller ikke ferdige. De må leve under streng overvåking og er i konstant fare for å bli brakt tilbake til interneringsleirene dersom de ikke følger myndighetenes regler.

Dokumentet inneholder mye informasjon om både de internerte og personene som utgjør omgangskretsen deres. Noen eksempler:

  • «Denne personen er venner på WeChat (kinesisk chatteprogram, red.anm.) med en mistenkelig person i utlandet», heter det i beskrivelsen av en mann som ble plassert i interneringsleir 1 i Karakax.
  • «Sendt til treningsleir som familiemedlem av høyrisikofolk», står det om en annen som ble sendt til denne leiren.
  • «Kona hans ble sendt til treningsleir fordi hun hadde reist utenlands», heter det om en av de innsatte i leir nummer 2.
Les også

Det har vært et dårlig år for Kinas omdømme. Men «Rødhette» og «Tjukken» lykkes der myndighetene sliter.

Frykter for søstrene sine

Uigurske Ruzunsa (35) har bodd i Tyrka siden 2003. De siste tre og et halvt årene har hun mistet kontakten med familien sin i den kinesiske Xinjiang-regionen. Nå er hun bekymret for hva som har skjedd med dem. Foto: Ünal Cam

Å føde flere barn enn hva reglementet tillater, slik begge søstrene til Ruzunsa gjorde, er også en av årsakene som oppgis til at folk er plassert i leirene.

35-åringen heller i en ny kopp te idet hun forteller historien sin hjemme i Istanbul. Hun er svært bekymret for hvordan det nå går med sine to søstre. Om de fremdeles sitter fengslet, vet hun ikke. Hun frykter at de lever under dårlige forhold dersom de fremdeles holdes innesperret.

– Jeg har ikke fått spurt noen av mine familiemedlemmer om hvordan forholdene er i leirene eller i fengslene. Men det jeg hører fra personer som har kommet ut av Kina og som har snakket med mediene, er at de blir svært dårlig behandlet.

– Hva tenker du om hvorfor kinesiske myndigheter gjør dette?

– Det vi har sett i min hjemby Karakax, er at det blir stadig flere kinesere utenfra som flytter inn. De virker som om de vil at vi skal glemme vår kultur og vår religion, sier hun.

Norge og 21 andre land protesterte

Behandlingen av uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang har de siste to årene blitt stadig bedre dokumentert, noe som har bidratt til større oppmerksomhet rundt saken.

Norge eide ved årsskiftet i fjor aksjer for over en milliard kroner i to selskaper som leverer overvåkingsutstyr til Xinjiang-leirene, men norske myndigheter har gradvis vist tegn til bekymring for utviklingen i denne regionen.

Det siste året har en rekke andre vestlige land protestert mot kinesiske myndigheter. USA har vært spesielt kritiske.

22 land, deriblant Norge, gikk i juni i fjor sammen om et opprop der de uttrykker bekymring for situasjonen og krever at FN får tilgang til leirene.

Like etterpå sendte 37 land, deriblant Saudi-Arabia, Russland, Pakistan og Filippinene, et felles utspill der de roser Kina for interneringen av minoritetsgrupper og hevder at det er et viktig tiltak for å forhindre terrorisme.

Les også

Özil langet ut mot Kina. Stormakten hevder han er lurt av falske nyheter.

Kina: Alt snakk om «konsentrasjonsleirer» er falske nyheter

Aftenposten har bedt kinesiske myndigheter i Beijing om en kommentar til denne saken, men vi har ikke fått svar på denne henvendelsen.

Men før helgen sa utenriksminister Wang Yi, mens han deltok på sikkerhetskonferansen i München, at alle historier om leirene er løgn.

Kinas utenriksminister Wang Yi avviser bestemt at så mange som én million mennesker er internert i leirene i Xinjiang. Foto: HANNIBAL HANSCHKE / Reuters / NTB scanpix

– Ingen har sett noen form for konsentrasjonsleir i Xinjiang. Ingen har sett noen forfølgelse, sa han på spørsmål fra tyske WDR.

Wang la til at alt snakk om «konsentrasjonsleirer» og at så mange som en million mennesker var blitt internert, ikke var annet enn «100 prosent rykter».

– Dette er bare falske nyheter, sa utenriksministeren.

Les mer om

  1. uigurer
  2. Xinjiang
  3. Menneskerettigheter
  4. Kina

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «Jeg prøvde å overtale dem, men ingenting hjalp. De tvang meg til å gjennomføre operasjonen.»

  2. VERDEN

    Det er gode penger å tjene på interneringsleirene i Kina. Også for det norske Oljefondet.

  3. VERDEN

    Kina hevder at leirene blir tømt. Ferske satellittbilder viser at det stadig bygges nye.

  4. POLITIKK

    Oljefondet har solgt milliardinvestering i selskap som knyttes til menneskerettighetsbrudd

  5. VERDEN

    Storbritannia anklager Kina for grove overgrep mot uigurer

  6. VERDEN

    Fra kranglefanter til bestevenner. Her er årsakene til at Tyrkia har gjort en u-sving overfor Kina.