Verden

Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja.

Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen.

Nazistene okkuperte Hellas 27. april 1941. Her er tyske soldater ved Akropolis i Athen noen uker senere. AP/NTB scanpix

  • Ingrid Brekke

To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av temaet krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990.

Men nå har Forbundsdagens egen utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle.

Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert.

Hellas krever 290 milliarder euro

Grekerne overleverte i juni en formell forespørsel til Tyskland om forhandlinger. De krever 290 milliarder euro i erstatning.

Forbundsdagens utredning påpeker at den tyske regjeringen ifølge folkeretten kan ha rett i sitt avslag, men ikke nødvendigvis. Den kommer med følgende argumenter som taler til Hellas’ fordel:

  • Krigsskadeerstatninger er overhodet ikke nevnt i 4–2-avtalen, avtalen som regulerte Tysklands gjenforening i 1990.
  • Hellas var uansett ikke part i disse forhandlingene.
  • Hellas har aldri formelt avstått fra krigsskadeerstatning.

Utredningen har også vurdert spørsmålet om foreldelse og konkluderer med at heller ikke dette spørsmålet er klart regulert av folkeretten.

Nazistene herjet i Athen i tre år og har blant annet ansvaret for at 300.000 sultet i hjel. AP/NTB scanpix

Bundet av gamle avslag

Når det gjelder Polen, ser ekspertene i Forbundsdagen saken annerledes. Polen har nemlig to ganger formelt avstått fra erstatning. Det skjedde i 1953 og i 1970. Dette er folkerettslig bindende fra Polens side, konkluderer utredningen.

Den polske regjeringen mener på sin side at disse avslagene ikke gjelder, fordi Polen den gangen ble styrt fra Moskva og ikke var et selvstendig land.

Kravet om krigsskadeerstatning er et stort tema for regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS), som igjen og igjen har satt saken på dagsordenen. Engasjementet har i hovedsak innenrikspolitiske grunner: Noe formelt krav til Tyskland har partiet ikke stilt, til tross for at det har regnet ut at Polen har krav på rundt 800 milliarder euro.

En egen gruppe i det polske parlamentet arbeider med saken. Tidspunktet for et erstatningskrav er «en politisk avgjørelse som må bli tatt på et passende tidspunkt», sier komitélederen Arkadiusz Mularczyk (PiS) til Deutsche Welle.

Tyskerne knuste hovedstaden Warszawa til småbiter under krigen. De drepte også nær seks millioner polakker, inkludert tre millioner polske jøder. STR/AP/NTB scanpix

I Polen var temaet oppe sist det nasjonalkonservative partiet PiS satt ved makten (fra 2005 til 2007), men lå dødt i de åtte årene det liberalkonservative partiet Borgerplattformen regjerte.

Både i Polen og i Hellas henger kravet sammen med følelsen av historisk urettferdighet.

Skal virkelig landet som nesten la Europa i grus, slippe unna som kontinentets rikeste og mektigste land, mens den økonomiske situasjonen hos nazistenes ofre har vært langt mer presset?

Ny gresk regjering kan frafalle kravet

Også i Hellas har temaet vært oppe i flere runder. Alexis Tsipras’ venstreorienterte regjering tok opp temaet under Hellas-krisen. Da var forbitrelsen mot Tyskland svært stor i landet.

Etter søndagens valg i Hellas kommer en konservativ regjering til makten igjen. Det er usikkert om den vil videreføre kravet. Statsminister Kyriakos Mitsotakis’ første utenlandsreise er ventet å gå til Berlin.

– Svikter moralsk

Det tyske utenriksdepartementet avviser at ekspertutredningen fra Forbundsdagen bør få konsekvenser. Ingen av partene har til hensikt å fremme saken for Den internasjonale domstolen i Haag, heter det derfra.

Venstrepartiet Die Linke kritiserer den tyske regjeringen sterkt for ikke å ta sitt historiske ansvar, melder nyhetsbyrået DPA. Heike Hänsel, representant i Forbundsdagen, sier at regjeringen har sviktet «juridisk, politisk, men fremfor alt moralsk».

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Hellas
  3. Andre verdenskrig
  4. Polen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag minnes offer og angriper sammen.

  2. NYHETSANALYSE

    Putin har fått Polen i vrangstrupen. Nå krangler han med polakkene om Hitler og Stalin.

  3. VERDEN

    80 år etter starten på andre verdenskrig kan et ytre høyre-parti bli størst

  4. VERDEN

    Merkel har en ny plan. Den skal redde sommerferien i Europa.

  5. VERDEN

    Etter at sovjethelten ble fjernet, fikk ordføreren livvakter. Andre verdenskrig har fortsatt symboltung sprengkraft.

  6. VERDEN

    EU unnlot å takke armeen som frigjorde Auschwitz. Russland sendte et voldsomt svar.