Rent flertall for Johnson – dette er vinnerne, taperne og veien videre
LONDON/OSLO (Aftenposten): De konservative får sitt største flertall siden Margaret Thatcher. Labour mister valgkretser som har vært trofaste i mange generasjoner. Dette er de fem viktigste nyhetene fra valgnatten.
Opptellingen fredag formiddag bekrefter at De konservative sikrer flertall i Parlamentet. Britiske medier melder at opptellingen er ferdig, og gir 365 mandater til De konservative, mens Labour får 203.
Det kreves 326 seter for å få flertall i Parlamentet, som har 650 seter.
Valget handlet ikke bare om hvem som skulle være statsminister. Det handlet om brexit, kaoset i Underhuset og to politiske ledere som både er elsket og hatet i egne partier.
Valgdagsmålingen ga en overraskende sterk seier til De konservative. De første enkeltresultatene bekreftet tendensen. Valgkretsen Blyth Valley i Nord-England stemte blått for første gang siden 1950.
Slik så valgdagsmålingen ut torsdag:
1. Overraskende stort flertall
Boris Johnson skrev ut nyvalg for å få et styringsdyktig flertall bak seg. Nå har han fått det største konservative flertallet siden Margaret Thatcher i 1987.
Johnson sa selv i natt at De konservative har fått et nytt, sterkt mandat til å få brexit unnagjort.
– Jeg vil takke folket i landet som stemte i et desembervalg. Det er et historisk valg, fortsatte han.
Han sa at resultatet gir regjeringen mulighet til å «respektere folkets demokratiske vilje» og sikter til at 52 prosent av britene stemte for brexit i 2016.
Boris Johnsons vinnertale: Vi vil aldri ta deres støtte for gitt
Professor Patrick Dunleavy ved London School of Economics sa i natt at resultatet gir Johnson stort handlingsrom, men at det gjenstår å se hva slags leder han blir.
– Siden han ble valgt som leder, har han hatt fire ulike ansikter. Han har gått fra å være den hyggelige fyren du har lyst å drikke øl med, til en ekstremt polariserende leder, til en leder som ønsket å skape «one nation party» og til en liberal London-ordfører-type, sier Dunleavy.
Han peker på at Johnson nå har et samlet parti bak seg, og at mange av de nyvalgte er pro-brexit og pro-business. At han klarte å bryte «den røde muren» i Nord-England og kapret tidligere arbeiderpartivelgere, tror Dunleavy vil føre til at Johnson vil føre en politikk som tar mer hensyn til denne velgergruppen.
2. Verst siden før krigen for Labour
Det britiske arbeiderpartiet ser ut til å ha gjort sitt verste valg på mange tiår, og mister 59 seter i Underhuset. Partiet har blant annet mistet mange tradisjonelle arbeiderpartivelgere i industriområder som stemte for brexit i 2016. Disse har nå stemt blått.
Oppgjøret og skyldfordelingen i partiet etter det katastrofale valget har allerede startet. Flere mener brexit har overskygget alt annet i denne valgkampen. Hittil har valget i 1983, da Labour kun fikk 209 seter, vært sett på som bunnivået. Nå må vi tilbake til 1935 for å finne et like dårlig resultat.
Natt til fredag varslet Jeremy Corbyn at han ikke kommer til å lede partiet til neste valg, selv om han ikke trekker seg som partileder umiddelbart.
– Dette har selvfølgelig vært en veldig skuffende kveld for partiet. Men jeg vil si følgende: I valgkampen leverte vi et partiprogram om håp. Uansett så har brexit polarisert debatten så mye at det har overgått de normale politiske debattene, sa Corbyn.
Professor Sara Hobolt ved London School of Economics mener at valget ikke bare vil føre til lederskifte i Labour.
– Men mer interessant enn om Labour-leder Jeremy Corbyn vil overleve, er hvilken retning Labour nå vil ta. Vil Labour nå vende tilbake til det politiske sentrum? Vil det igjen bli «a new Labour»?, sier Hobolt.
3. Hva nå med brexit?
Boris Johnsons slagord for valgkampen var «Get Brexit Done». Nå vil han ha flertallet i ryggen for skilsmisseavtalen som han forhandlet med EU. I så fall kan britene forlate EU 31. januar, hvis han hurtigbehandlet dette i Underhuset før jul.
Men førsteamanuensis Gary Love ved NTNU, som er ekspert på det konservative partiet, understreker at det er lang vei frem til en varig fremforhandlet avtale med EU. Han sier at det kan bli vanskelig å oppfylle ønsket om raske handelsavtaler og mange av de andre løftene i valgbrosjyren. Man kan heller ikke utelukke at britene til slutt forlater EU uten noen avtale, mener han.
Professor Tony Travers ved LSE mener også at problemene står i kø.
– Brexit vil ikke være avsluttet 31. januar. Det er da brexit vil begynne, sier Travis.
Så Boris Johnson vant valget. Blir det brexit nå?
4. Rent bord i Skottland – Swinson trekker seg
Det skotske nasjonalistpartiet vil ikke at Storbritannia – og Skottland – skal ut av EU. Det budskapet har falt i god jord nord på De britiske øyer. SNP ender opp med 48 av de 59 skotske representantene i Underhuset. Labour og De konservative er nesten utradert.
SNP-leder og førsteminister i Skottland, Nicola Sturgeon, har allerede erklært at dette valgresultatet gir makt til å kreve en ny folkeavstemning om et selvstendig Skottland.
– Det ser ut til at Boris Johnson har mandat til å ta England ut av EU, men han har helt klart ikke mandat til å ta Skottland ut av EU, og det er et veldig alvorlig problem, sier en av Sturgeons rådgivere til The Guardian.
Den konservative statsråden Michael Gove var raskt ute valgnatten og sa at en ny folkeavstemning var uaktuelt.
– Paradoksalt nok vil SNPs sterke resultat trolig ikke gi den uttelling partiet drømmer om. Med de konservative ved makten i London, vil Boris Johnson gjøre alt for at skottene ikke skal få sin folkeavstemning, sier professor Patrick Dunleavy.
Fredag morgen er det klart at også Liberaldemokratenes leder Jo Swinson har mistet setet sitt i East Dunbartonshire til SNP - og at hun trekker seg.
– Det ser ut til at Boris Johnson får flertall. Og det er åpenbart en god kveld for SNP. Noen vil feire bølgen av nasjonalisme som har skyllet over begge sier av grensen, sa hun i sin tale. Liberaldemokratene har nå 11 seter i Parlamentet.
5. Hva skjedde med Nigel Farage?
Den tidligere UKIP-lederen Nigel Farage har fått mye av æren og skylden for at EU-spørsmålet ble satt på spissen i Storbritannia. Det nystartede brexitpartiet hans gjorde et brakvalg i nettopp EU-valget i vår. Men mye tyder på at det ikke kommer inn i Underhuset. Farage har fått kritikk internt for at partiet ikke ville stille i valgkretser der de kunne ta seter på bekostning av De konservative. Men han sa i natt at han ikke angrer på beslutningen.
– Hvis vi får gjennom brexit, har vi gjort en god jobb, sier Farage til BBC.
Farage sier han nå vurderer å ta farvel til livet som politiker.
– La oss se hvor vi er om seks måneder. Det kan hende jeg må ta hatten min og gå, sier han.
Fredag sa Farage på Twitter at seieren til Johnson har vært til stor hjelp, og at det er mye bedre enn «marxisten Corbyn» og en ny folkeavstemning.
