Verden

Viruset spredte seg i kontorlandskapet. Slik kan det påvirke jobbhverdagen.

Forskerne fant ut hvordan smitten spredte seg i det åpne kontorlandskapet i Seoul. Det kan få konsekvenser når folk vender tilbake til kontoret.

Folk i kø for å teste seg i Sør-Korea. Aktiv testing og smittesporing har vært de viktigste grepene i den sørkoreanske koronastrategien. De fant blant annet ut at svært mange i en og samme kontoretasje var smittet. Foto: Yun Tae-hyun, YONHAP / AP / NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen

Den 19 etasjer høye bygningen ligger sentralt i forretningsdistriktet i den sørkoreanske hovedstaden. I ellevte etasje satt medarbeiderne i et telefonsenter side om side i det åpne kontorlandskapet.

8. mars gikk alarmen om smitteutbruddet. Dagen etter ble bygningen stengt og ansatte testet og satt i karantene.

Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing har fått mye oppmerksomhet.

Kartet over hvem i bygningen som ble smittet av det nye koronaviruset, viser at de som satt på én side, ble spesielt hardt rammet.

Kart over 11. etasje. Pultene som er merket med blått, viser personer som fikk påvist koronaviruset. Foto: Emerging Infectious Diseases, CDC

Stor spredning

Det sørkoreanske smittevernkontoret (Centre for Disease Control) testet 1143 personer i kontorbygget. 97 av disse testet positivt for covid-19, og hele 94 av dem satt i ellevte etasje i telefonsenteret med 216 medarbeidere.

Funnene er nå publisert i en foreløpig studie i det vitenskapelige nettidsskriftet Emerging Infectious Diseases, som publiseres av Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC).

«Omfanget av utbruddet illustrerer hvordan tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», står det i studien.

Slik så det ut i denne kontorbygningen i London 19. mars: tomt. Foto: SIMON DAWSON, REUTERS/NTB scanpix

Kutter ut kontorer?

Svært mange som til daglig jobber i kontorlokaler, sitter fortsatt på hjemmekontor. Twitters sjef åpnet denne uken for å gi de ansatte evig hjemmekontor.

The New York Times beskriver hvordan store selskaper på Manhattan funderer på om det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer i skyskrapere når folk kan jobbe hjemmefra.

Folk i kø for å ta heisen opp i et forretningsbygg i Colombo på Sri Lanka. Det er ikke bare når man sitter ved siden av hverandre, at man møtes på jobb, men også ved kaffeautomaten og i heisen. Foto: DINUKA LIYANAWATTE, REUTERS/NTB scanpix

Avstand viktigst

Overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet sier at det viktigste er om man kan holde nok avstand til hverandre i kontorlandskapet.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst 1 meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier Iversen.

Han sier at det er trolig vil bli en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskaper har for spredning av koronavirus.

– Det har hovedsakelig en økonomisk faktor. Rent koronamessig er det viktigste å opprettholde nødvendig avstand, sier Iversen.

Slik ser det ut i mange kontorbygningen for tiden. Det er langt mellom folk. Men blir alt som før når alle vender tilbake? Her fra Aftenpostens tomme redaksjonslokaler. Foto: Morten Uglum

Folk blir fortsatt oppfordret til å være på hjemmekontor, spesielt hvis man er avhengig av kollektivtransport. Foto: Jan T. Espedal

– Hva med kontor uten faste plasser?

– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere, rengjøres etter bruk, sier Iversen.

Spørsmålet er altså hva som venter kontorfolket når det vender tilbake til kontorlandskapene. Tradisjonelle cellekontorer med plass til én eller to er blitt sjeldne. I stedet har flere arbeidsgivere gått over til såkalt «free seating», der ingen har faste plasser.

Smitte vs. teknologi

– Vi nyser, hoster og husker ikke helt hva vi tok på. Så det er klart at smittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.

Hun tror at det å vende tilbake til cellekontorer, er for dyrt, og at vi rundt nyttår uansett vil tenke mindre på pandemien. Forskeren tror likevel at arbeidslivet blir forandret. Teknologien har vist at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.

– Hvis vi tenker fem-ti år frem i tid, kan det tenkes at de store landskapene ikke blir nødvendige. Det kan bli mer hjemmekontor. Men da dukker det opp nye problemstillinger. Kanskje arbeidsgiverne må ansatte flere familieterapeuter? spør hun.

– Jeg tror strukturene vil forandre seg, men mest på grunn av teknologien som er blitt brukt på hjemmekontoret under pandemien, ikke smitten, fortsetter hun.

– Men er det gunstig? Vil folk sitte hjemme?

– Jeg tror ikke alternativet blir å måtte sitte hjemme. Jeg tror på frivillighet. Noen er utadvendte og trenger påfyll. Andre trives godt i isolasjon, sier hun.

Solberg tror imidlertid at det blir mindre «free seating».

– Det er en stor smittekilde å dele pult med andre.

Derimot tror hun arbeidsgivere vil lete etter andre løsninger enn store kontorbygg. Kanskje begynner de å leie lokaler på «arbeidssentre» for en tid, slik gründere gjør? spør hun.

– En øyeåpner

DNBs kontorer har vanligvis ikke faste plasser. Nå i koronapandemien har de langt færre på jobb, og alle har faste plasser gjennom uken. Det er økt renhold, og flere digitale møter også på jobben.

«Målet er å ha en like lav smitterisiko på våre arbeidsplasser som om man skulle gå i butikken», skriver Brita Alsos, som har arbeidsgiveransvar i DNB, i en e-post til Aftenposten.

DNB har hovedkontor i Bjørvika i Oslo. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Hun tror koronapandemien vil endre måten man utformer kontorlokaler på.

«Ja, vi tror på økt bruk av digitale møter i stedet for fysiske. Dette vil kreve en annen utforming og møtefasiliteter tilpasset en slik endring», skriver Alsos.

På spørsmål om det er aktuelt å be folk jobbe hjemmefra mer permanent, sier hun at de ikke har konkrete planer om faste avtaler for det.

Men hun beskriver koronatiden med hjemmekontor som en «vekker for ledere og ansatte».

«Det har fungert veldig godt! Vi ønsker å utnytte handlingsrommet og mulighetene vi har til å jobbe delvis hjemmebasert og delvis fra kontoret», skriver Alsos.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Teknologi
  4. Hjemmekontor
  5. Sør-Korea

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    Oslo strammer kraftig inn: Her er de ny koronatiltakene

  2. POLITIKK

    NHO og LO: Diskuterer tiltak mot smitte fra arbeidsinnvandring

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. NORGE

    Norske forskere tror blodprøve kan avdekke koronarisiko

  5. DEBATT

    Trenger ikke også Norge koronahunder?

  6. POLITIKK

    Demonstrerte mot norske myndigheters smitteverntiltak