Nytt spor i Trump-granskningen: Presidenten snakket om «etterforskningene» på telefonen
WASHINGTON, D.C. (Aftenposten): En mobilsamtale fra en restaurant i Kiev dukket opp som et nytt spor i Trump-granskningen.
Kongresspolitikere i tre komiteer har siden slutten av september gransket president Donald Trump. Spørsmålet er om han utnyttet sin stilling til å presse et annet land, Ukraina, til å sverte hans politiske rival Joe Biden.
Onsdag startet de åpne høringene i riksrettsgranskningen av presidenten.
Vitnemålet til fungerende Ukraina-ambassadør Bill Taylor knytter Trump direkte til det påståtte presset som ble lagt på Ukraina, til å etterforske Biden-familien og påstått ukrainsk innblanding i presidentvalget i 2016.
Sist fredag fikk Taylor høre en historie fra en i sin stab. På en restaurant i Kiev 26. juli hørte vedkommende USAs EU-ambassadør Gordon Sondland snakke med Trump på telefon. Presidenten skal ha spurt om «etterforskningene». Dette var dagen etter den omstridte telefonsamtalen mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij.
Kodeord for etterforskning av energiselskap
Ifølge Taylor var «etterforskningene» kodeordet Trumps folk brukte om Burisma og innblanding i 2016-valget. Ambassadør Sondland fortalte president Trump at ukrainerne var klare til å gå videre, fortalte Taylor.
Den stabsansatte som overhørte samtalen, spurte Sondland om hva Trump mener om Ukraina.
– Ambassadør Sondland svarte at president Trump bryr seg mer om etterforskninger av Biden-familien, fortalte Taylor.
Taylor regnes for å være et av demokratene kronvitner. Han fortalt i de lukkede høringene blant annet fra møter der skal ha kommet frem at det var Trump personlig som bestemte at militærhjelp til Ukraina skulle holdes tilbake.
Når Trump-granskningen går direkte på TV, kommer totalt forskjellige strategier til syne
Ukraina-ambassadør: Presidenten ville ha en offentlig erklæring
Taylor forklarte at i midten av juli ble han klar over at et møte i Det hvite hus for Ukrainas nyvalgte president, var avhengig av etterforskninger som presidentens folk ønsket. Kort tid senere oppdaget han at utbetalingen av penger til Ukraina var satt på vent. Etter et direktiv fra presidenten til stabssjefen til budsjettkontoret, forklarte Taylor.
Først i september ringte en opprørt Taylor til Sondland, en Trump-støttespiller.
– Ambassadør Sondland fortalte meg at presidenten hadde fortalt ham at han ville ha en offentlig erklæring fra president Zelenskij om at Ukraina ville etterforske Burisma og påstått ukrainsk innblanding i 2016-valget, sa Taylor.
Sondland har for sin del i en revidert uttalelse etter de hemmelige høringene sagt at han «antok» dette.
Ifølge Taylor innrømmet Sondland at han ved en feil hadde fortalt ukrainerne at utbetalingen av penger og et møte i Det hvite hus forutsatte etterforskninger av Biden-familien og 2016-valget.
Kongressmann Jim Jordan presset Taylor på hva hans forståelse av Trumps hensikt er bygget på. Republikaneren Jordan mener Taylor bygger på annenhåndsinformasjon.
Han viste blant annet til at president Zelenskij aldri ga noe intervju eller kunngjorde offentlig at de ville iverksette noen etterforskninger.
– Jeg bygger på det jeg har snakket med folk om, svarte Taylor.
Forsvarer telefonsamtale mellom Trump og Zelenskij
Sentralt i granskningen står en samtale mellom Trump og Zelenskij, der Trump gir uttrykk for at han ønsker at Ukraina etterforsker Joe Bidens familie.
Devin Nunes, republikanernes leder i etterretningskomiteen, mener samtalen var helt fin og at demokratene derfor har henfalt til å gjengi og tolke den galt. Han fremholdt at heller ikke den ukrainske presidentene synes det var noe galt med samtalen.
Tok opp styreplass med Joe Biden i 2015
Ved siden av Taylor satt den høytstående diplomaten George P. Kent, som også vitnet onsdag. Diplomaten forklarte seg blant annet om at presidentens advokat, Rudy Giuliani og andre, jobbet for å sverte USAs ambassadør og diplomater i Ukraina. Bakmennene var korrupte forretningsfolk i Ukraina, anførte Kent.
– Jeg ble rystet da disse anstrengelsene bar frukter, sa Kent.
Da George P. Kent i 2015 ble klar over at Hunter Biden satt i styret til i det ukrainske energiselskapet Burisma, tok han opp saken med daværende visepresident Biden, forklarte Kent.
– Jeg sa at styreplassen kunne føre til oppfatninger om en interessekonflikt.
Republikanernes utspørrer, Steve Castor, kjørte diplomatene tungt med spørsmål om Burisma, hvor Hunter Biden fikk 50.000 dollar i måneden for å være styremedlem.
Castor fikk Kent med på at Ukraina trolig burde etterforske selskapets eier på nytt hvis han på tvilsomt vis hadde unnsluppet straffeforfølging.
