Hun har fått til noe helt ekstraordinært nå, Sanna Marin. Men 34-åringen tenker på seg selv som en helt vanlig finne.

«Som for så mange andre finner er familien min full av triste historier», skrev hun i et blogginnlegg i 2016. Moren hennes vokste opp på barnehjem. På grunn av farens alkoholproblemer, skiltes foreldrene da hun var liten. Hun var enebarn i en fattig familie.

Resultatene på ungdomsskolen var middels. Karakterene akkurat gode nok til å komme inn på videregående. Senere jobbet hun som selger ved siden av studiene for å unngå å ta opp studielån. Hun var ikke sikker på om hun hadde mulighet til å betale det tilbake.

«I lang tid virket politikk fremmed for meg. Noe som var forbeholdt en annen menneskeart, som er bedre enn meg». Nå er det hun selv som har fått til det som for mange har virket umulig: En regjering styrt av unge kvinner.

– Den siste uken har vært ekstraordinær, sa hun til Helsingin Sanomat søndag.

– Unge politikere har levd i et mer likestilt samfunn

– Rundt om i hele verden ser man at det blir stadig flere kvinnelige statsledere, sier Signe Bock Segaard.

Hun forsker på politikk og likestilling på Institutt for samfunnsforskning. Norden er langt fremme når det gjelder likestilling. Akkurat nå har både Island, Danmark og Norge kvinnelige statsministere. I Finland sitt tilfelle, kan den høye kvinneandelen skyldes et generasjonsskifte, mener Segaard.

De fem mektigste politikerne i Finlands kommende regjering vil være kvinner. Fire av dem er under 35 år.

– Unge politikere har levd i et mer likestilt samfunn enn generasjonene over. Det gjelder ikke bare i politikken, men også i familieliv, arbeidsmarkedet og idretten. Forventningen om likestilling i samfunnet for øvrig påvirker det politiske landskapet.

Sanna Marin ville imidlertid ikke snakke om alderen sin etter nominasjonen hennes ble vedtatt.

– Jeg har aldri tenkt på alderen eller hvilket kjønn jeg er. Jeg tenker på grunnene til at jeg kom inn i politikken og de tingene som har gjort at vi har vunnet tillit fra velgerne, sier hun til BBC.

– Ser alltid ut til å ha full kontroll

Finlands nye statsminister har en utfordrende tid i møte. Koalisjonsregjeringen som nå ommøbleres kom på plass så sent som i juni. Men samarbeidet slo sprekker i forbindelse med en konflikt i postvesenet Posti. Centerpartiet erklærte da mistillit til statsminister Antti Rinne som følge av hvordan han håndterte konflikten.

– Det som trengs nå er handling foran ord for å bygge tillit fra alle regjeringspartier, sa Marin til Helsingin Sanomat.

Ifølge politisk redaktør i samme avis, Marko Junkkari, er Marin en viljesterk politiker som kan få til mye. Han peker på flere hendelser under forrige statsminister som koalisjonen opplevde som uforutsigbare.

«Dette vil neppe bli tilfelle under statsminister Marins periode. Hun ser alltid ut til å ha full kontroll», skriver han.

– Det går fremover, men det går sakte

Seegaard får spørsmål om hvor langt Norge har kommet når det gjelder likestilling i politikken, sammenlignet med Finland.

– Status er at det går fremover, men det går ganske sakte.

Da Gro Harlem Brundtland kom til makten for første gang i 1981, markerte det et skifte. Siden har det vært fokus på likestilling i det norske ordskiftet, men først i årets kommunevalg fikk man over 40 prosent kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Det er tilsvarende kjønnsfordeling som i Stortinget. Men i dagens regjeringen er det kvinnene som styrer. Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Erna Solberg (H) er ledere for tre av fire regjeringspartier.

– Det er antallet kvinner i viktige posisjoner som er det nye, og det ser ut til å sammenfalle i Norden nå.