Vil tiltale Trump for maktmisbruk og blokkering av Kongressen. Alt ligger til rette for tredje riksrettssak i USAs historie.
NEW YORK (Aftenposten): De formelle anklagene mot USAs president er klare: Maktmisbruk og blokkering av en kongressgranskning.
Med alvorlig mine kunngjorde demokratiske ledere tirsdag at de er klare med tiltalepunktene i riksrettsgranskningen av president Donald Trump.
Granskningen som har pågått i 11 uker konkluderer med to punkter: Maktmisbruk og motarbeiding av Kongressens granskningsarbeid.
- De to tiltalepunkene er på litt over åtte sider. Her kan du lese dem.
Alt ligger dermed an til at en amerikansk president for tredje gang i landets historie blir stilt for riksrett.
Pelosi minnet om eden
Demokratene anklager i praksis Trump for forsøk på juks i 2020-valgkampen ved å prøve å få Ukraina til å sverte politiske motstandere og deretter å ha sabotert etterforskningen.
– Den første høytidelige handling et medlem av Kongressen gjør, er å avlegge en ed om å forsvare grunnloven, minnet Nancy Pelosi om før kunngjøringen.
Komitéleder Jerrold Nadler sa de ikke hadde tatt lett på oppgaven da han la frem tiltalepunktene.
– Ingen, ikke engang presidenten, står over loven, sa Nadler.
Trump: Latterlig
Trump rykket tirsdag ut på Twitter med kommentarer, blant annet den sedvanlige «heksejakt!».
Trump stemplet påstanden om at han presset Ukraina til å blande seg inn i 2020-valget som «latterlig». «Både presidenten og utenriksministeren i Ukraina har mange ganger sagt at det IKKE VAR NOE PRESS», skrev Trump.
Trump roste imidlertid på samme tid demokratene for støtte til den nye handelsavtalen med Mexico og Canada, USMCA.
431 kan stemme
Det er demokratene i justiskomiteen i Representantenes hus som står bak tiltalepunktene.
Nå skal de stemmes over i denne komiteen før de legges frem for alle kongressrepresentantene. 431 politikere kan stemme over tiltalen. 233 er demokrater, 197 er republikanere, 1 er republikansk avhopper og 4 taburetter står for øyeblikket tomme.
Sammenligner sak med teipet banan
Da granskerne forrige uke innkalte fire jusprofessorer – eksperter i forfatningsrett – konkluderte tre med Trump hadde brutt grunnloven, en var uenig.
Jusprofessor Jonathan Turley, hentet inn av republikanerne, forsvarte imidlertid ikke handlingene Trump er anklaget for, men mente bevisene var altfor tynne i en så alvorlig sak. Denne uken la han igjen frem sitt syn, denne gang i et innlegg Los Angeles Times.
«Ærlig talt ser jeg Representantenes hus’ forsøk på å stille president Trump for riksrett som en banan teipet til en vegg», skriver Turley i en henvisning til et kunstverk som er blitt berømt og omstridt den siste uken.
Han mener saken foreløpig har åpenbare hull og selvmotsigelser og at granskningen burde fortsatt uten hastverk.
Forsvarte hastverk
Adam Schiff, leder av etterretningskomiteen og frontfigur for granskningen, gikk tirsdag i rette med slike synspunkter. Han mente det er viktig å skynde seg i saken.
Han påpekte at det hadde tatt åtte måneder for en domstol i første instans å fastslå at Don McGahn, en tidligere Det hvite hus-advokat, måtte vitne.
– Argumentet om å vente er egentlig bare å si at vi skal la presidenten jukse i enda et valg, fremholdt Schiff.
Trump møter neppe
– Presidenten vil ta opp disse falske anklagene i Senatet og forventer å bli fullstendig renvasket ettersom han ikke gjorde noe galt, sa pressetalskvinne Stephanie Grisham i en uttalelse.
Dette betyr neppe at Trump selv møter, men vil trolig forsvare seg gjennom sine advokater.
Bill Clinton møtte ikke til sin sak vinteren 1999, og Andrew Johnson møtte ikke i sin sak våren 1868.
Støtten høyest 8. oktober
Velgerne har ifølge meningsmålinger i liten grad latt seg overbevise av granskningene.
Ifølge Realclearpolitics’ gjennomsnitt var støtten til granskningen på topp 8. oktober – for to måneder siden. Siden er undersøkelsene tatt ut i det offentlige rom med TV-sendte høringer, men oppslutningen om granskningene har falt jevnt og trutt.