Førstemann til mølla – derfor ble et syrisk jagerfly skutt ned av amerikanerne

ISTANBUL (Aftenposten): Alle sier hovedmålet er å knuse IS. Men jakten på land og viktige olje- og gassressurser er i gang.

Et syrisk jagerfly ble søndag skutt ned av et amerikansk jagerfly. Det er første gang noe slikt skjer siden konflikten i Syria startet i 2011.

Amerikanerne hevder det syriske flyet slapp bomber mot amerikanskstøttede soldater i den kurdiskdominerte SDF-militsen. Syrerne hevder de skulle angripe IS.

Nedskytingen skjedde ved Tabqa, rett vest for Raqqa, som SDF-militsen forsøker å erobre fra Den islamske staten (IS).

Nedskytingen er møtt med kraftige protester fra Syrias sterkeste støttespiller, Russland. De truer med å skyte ned alle amerikanske fly eller droner som kommer vest for elven Eufrat, melder AP.

Russerne sier også opp samarbeidet for å hindre uønskede hendelser i luften over Syria.

Jakt på landområder

Men hvorfor tar den syriske regjeringshæren og deres allierte sjansen på å angripe amerikanskstøtte styrker? Det virker jo lite formålstjenlig, siden både syriske myndigheter og de amerikanskstøttede styrkene hevder deres viktigste oppgave er å knuse IS.

Det som foregår er en god gammeldags jakt på landområder, strategiske posisjoner og viktige olje- og gassressurser, forklarer orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskoles mediegruppe.

Etter som IS presses tilbake på defensiven, gjelder det å sikre seg landområdene før noen andre tar dem.

– Det er et race om territorier. Jeg tror ikke de syriske regjeringsstyrkene er så interessert i Raqqa, men i olje- og gassfeltene og Eufrat-dalen som strekker seg forbi Deir ez-Zor og ned mot grensen mot Irak, sier Slensvik.

Syriske myndigheter har tidligere sagt at Deir ez-Zor og Badia-regionen, som ligger sør for Raqqa, er deres militære prioritet, skriver Reuters.

Førstemann til mølla gjelder

Med denne nedskytingen og tidligere angrep på regimevennlige militser, har amerikanerne vist at de akter å forsvare bakkestyrkene som de samarbeider med. Det vil bli ekstremt risikofylt for syriske regjeringsstyrker å angripe de amerikanskstøtte militsene.

Dermed oppstår det en situasjon hvor den som tar en landsby først, blir den som får beholde den. Det kan forsterke racet om å ta landområder.

– Det er en veldig skjør situasjon, og de på toppen har ikke alltid så god kontroll på styrkene sine, konstaterer Slensvik.

Damaskus har skiftet fokus

Frem til erobringen av Aleppo hadde Assad et fokus på å bekjempe de mer moderate opprørsgruppene, mens han stort sett lot IS være i fred. Nå har han inngått en våpenhvile med opprørerne og rettet fokuset mot IS.

– Dette skiftet skjedde nettopp fordi det gjelder å få kontroll over landområder, sier Slensvik.

– Det kan se ut til å ha vært et godt strategisk grep.

Syriske myndigheter har benyttet seg av den relative roen i det vestlige Syria, til å presse på mot det østlige Syria langs tre akser, skriver Aron Lund i Syria Deeply. De syriske regjeringsstyrkene forsøker å rykke frem ved Aleppo i nord, fra Palmyra mot Deir ez-Zor og i sør ved grensen mot Jordan og Irak.

Mange regner med at Assad vil klare å fortsette som president i Syria, mens regimet selv frykter at de ikke vil klare å få kontroll over hele landet og at denne situasjonen vil bli «frosset», forklarer Lund. Da gjelder det å ha kontroll over så store landområder som mulig.

Hva blir det neste i Syria?

Mye tyder på at IS kommer til å tape kontrollen over Mosul og Raqqa. Spørsmålet er hva som kommer til å skje etterpå. Om Assad vil forsøke å ta enda mer land fra opprørerne, eller om krigstrettheten er blitt for stor.

– Vi vil kanskje få en situasjon der det fortsetter å være mindre trefninger, men uten de helt store militære sammenstøtene, sier Slensvik.

Hva som skjer videre i Syria, avhenger i stor grad av hva de mange utenlandske aktørene i Syria bestemmer seg for å gjøre – iranerne, tyrkerne, de arabiske landene, russerne og amerikanerne.