Hit kom 1165 fattige med tannpine. – Jeg forsøker å tenke at dette ikke er ydmykende.

SALISBURY: Dee Matello (46) er nummer 503 i køen for å få gratis tannbehandling. I flere år har hun hatt vondt i en sprukket jeksel.

To timer før solen står opp, stiller Matello seg i køen foran samfunnshuset i Wicomico der hundrevis av folk i hettegensere, tykke frakker og ulltepper hutrer i den kalde vinden. Inne står tannlegestolene på rekke og rad over hele gulvet i den store hallen. Denne fredagsmorgenen er det kommet tannleger fra fem amerikanske stater for å behandle tennene til de første 1000 i køen.

Matello er nr. 503. Den 46 år gamle kvinnen, som støtter president Trump, har en sprukket jeksel og mangler tannlegeforsikring, mens smertene bare øker. I lang tid har den vonde tannen tvunget henne til å tygge bare på høyre side i munnen.

Velstående bruker milliard på hvitere tenner

– Det plager meg hele tiden, sier hun. Og selv om tannpinen ikke er grunnen til at hun stemte på Trump, gir den en konstant påminnelse om hvorfor hun gjorde det: følelsen av at hun var blitt overgitt og etterlatt i en evig kamp for å dekke sine hverdagsbehov i et land fullt av fantastisk rike mennesker.

Etter hvert som avstanden mellom rik og fattig vokser i USA, er det få konsekvenser av de økende ulikhetene som er blitt så oversett som det ydmykende skillet i tannpleien. I det øvre sjiktet blomstrer den kosmetiske tannbehandlingen. Velstående amerikanere bruker over én milliard dollar hvert år bare for å gjøre tennene noen nyanser hvitere.

Bibliotekar og postansatt

Millioner av andre er avhengig av veldedighet ved tannklinikker, eller kommer til sykehusenes akuttmottak, for å få behandlet vonde og vanskjøtte tenner. Mange er ikke i stand til å betale for kostbare rotfyllinger og kroner og må få tennene trukket. Bortimot én av fem amerikanere over 65 år har ikke en eneste ekte tann tilbake i munnen.

I løpet av to dager her skal frivillige tannleger trekke 795 tenner. Mange av pasientene har faste jobber – en gaffeltruck-kjører, en bibliotekar og en ansatt i posten – men de sier de ikke har noen tannforsikring, og de mangler penger til å betale tannlegen.

Stemte Obama i 2008, Trump i 2016

Dee Matello stemte på Barack Obama i 2008. I 2012 satt hun hjemme. I fjor stilte hun opp for Trump etter å ha hørt ham snakke om «de glemte menn og kvinner i landet vårt, folk som jobber hardt, uten å ha noen stemme.»

Det Matello hørte var et løfte om «å gjenreise stoltheten blant fattige arbeidere.» En god del av dette løftet var Trumps forsikring om at han ville bygge et «vakkert» helsevesen som skulle betjene alle amerikanere, et system som skulle koste mindre og utrette mer. Da vårens debatt om det amerikanske helsevesenet raste, kom imidlertid Matello i tvil.

– Er Trump ulven i bestemors klær? Mannen min og jeg spør hverandre nå: Stemte vi virkelig på ham, sier Matello.

Folk bruker 2000 dollar tannen

Hun legger til at hun ikke ser noen annen mulighet enn å håpe at Trump vil komme med en plan «slik at vi alle kan få del i godene ved en bedre økonomi.» Men siden han flyttet inn i Det hvite hus, har Trump konsentrert seg om så mange andre ting, som å sparke FBI-sjefen, at Matello er begynt å tvile på løftene til arbeiderklassen.

– Var han bare ute etter stemmene våre? spør hun.

Regelmessige, hvite tenner forbindes med suksess i samfunnet. Nesten alle du ser på TV eller i en viktig jobb, har pene tenner. Folk bruker 2000 dollar pr. tann for å skjule den minste ujevnhet med et lag porselen.

– Vi fattigfolk ser like ut

– Når jeg ser noen med perfekte tenner, tenker jeg at de er folk langt utenfor min krets, sier Matello. – Vi fattigfolk ser like ut. Hvis du ser noen med taggete, gule tannstubber, tenker du: «Hei, du har bodd her hele livet, har du ikke?»

«Her», i dette tilfelle, er East Shore i Maryland, den fattigste delen i en av landets rikeste delstater.

Møter opp på akutten

George ACS, som er direktør i tannhelseavdelingen hos Chesapeake Health Care, sier folk med smerter og infeksjoner i tennene oversvømmer sykehusene. I fjor skyldtes mer enn to millioner henvendelser til akuttmottakene vanskjøtte tenner.

– Det jeg ser er helt forferdelig, sier ACS, som nylig forklarte seg om problemet for de folkevalgte i Maryland.

Selv om disse sykehusbesøkene koster rundt 1,6 milliarder dollar i året, er akuttmottakene vanligvis ikke utstyrt for å behandle tannproblemer, sa ACS til representantene. – Så legene der fører bare pasientene inn i en «evig sirkel med antibiotika og smertestillende, opioide medikamenter,» sa han.

Andre regninger hastet mer

Matellos problem var ikke så komplisert: en jeksel som sprakk for flere år siden. Trebarnsmoren hadde ikke vært hos tannlegen på ni år. Da deler av tannen brakk, visste hun at det ville koste flere hundre dollar å reparere den, og andre regninger hastet alltid mer.

Men så hørte hun på TV at den frivillige organisasjonen Mission of Mercy skulle komme til hjemtraktene hennes. Så hun bestemte seg for å ta fri denne fredagen.

Matello og ektemannen driver en liten virksomhet med salgsautomater, som de kaller DeeLicious, og har nok å gjøre med å etterfylle 69 maskiner som er plassert i fabrikker, skoler og kontorer. De tilbyr granola bars og andre sunne snacks, men Snickers sjokolade selger mest.

Begge mistet jobben

Tilværelsen var bedre før finanskrisen slo til i 2007. Mannen var sjef for en møbelbutikk og tjente over 70.000 dollar i året. Hun solgte fiskebåter, og bidro til at familien hadde en pen inntekt. Men så sluttet folk å kjøpe fine sofaer og båter, og begge mistet jobben.

Dermed gikk de til anskaffelse av salgsautomater, og tjener nå rundt 47.000 dollar i året. Matello sier at hun ikke vet om skillet mellom fattig og rike er verre nå enn før, men det føles mer på kroppen.

– Jeg er bare møkklei det hele, sier hun. Jeg er ikke på Facebook. Der skriver folk at «jeg var på denne turen» eller «jeg fikk den nye tingen». Vet du, jeg behøver virkelig ikke å se hvor bra andre har det. Det gjør meg egentlig deprimert.

– Hovedstaden som en annen planet

Washington ligger bare knapt 250 kilometer unna, men Matello føler at hovedstaden er som en annen planet, helt utenfor rekkevidde.

– Vi har ingenting til felles med folk der. Dette skillet er grunnen til at folk med lavere inntekter reiser seg i raseri mot velstående mennesker.

Og tennene, legger hun til, forteller alt. De er det synlige tegnet på velstand.

Tannlegepraksisens opprinnelse

Tennene har alltid vært behandlet for seg, ikke sammen med resten av kroppens organer. Det er en tradisjon som skriver seg tilbake til tannlegepraksisens opprinnelse. Det var en spesialitet for barberere, som trakk tenner og utførte kjevekirurgi. I dag mener mange helsepolitikere at dette skillet er feil.

Skillet gjelder også i forsikringen. Selv Medicare, det statlige helseprogrammet som omfatter 55 millioner eldre og uføre, dekker ikke tannproblemer. I stedet må folk kjøpe tannforsikring, som vanligvis har en dekning begrenset til 1500 dollar i året, et beløp som knapt er blitt endret på flere tiår, selv om prisene har steget.

En av tre uten tannlegeforsikring

Mer enn en tredjedel av amerikanske voksne har ingen tannlegeforsikring, ifølge offisielle tall.

Dekningen for barn har bedret seg. Alle delstater er forpliktet til å sørge for tannlegebehandling for barn med Medicaid og helseforsikring for barn. President Obamas Affordable Care Act, den såkalte Obamacare, omfatter tannpleie til alle yngre enn 19 år.

Voksne som er dårlige nok, og som bor i visse stater, kan få dekket utgifter gjennom Medicaid, den føderale helseplanen for amerikanere med lav inntekt.

– Kom tilbake i morgen

I en håndfull amerikanske stater har ikke Medicaid noen dekning for voksne. Delaware, der Matello bor, er en av dem.

Klokken 9.44, fem timer etter at hun kom til Salisbury, slipper hun endelig inn i samfunnshuset. Like etter middag blir Matellos nummer ropt opp. En frivillig medarbeider måler temperaturen hennes. Hun har lett feber, men ikke så høy at det er til hinder for behandlingen. Så går to timer til. Endelig blir hun vinket over til et røntgenapparat under en basketballkurv.

Akkurat idet Matello står klar for å ta plass i tannlegestolen, kunngjør en av medarbeiderne med høy røst: «Alle som har nummer opp til 500, vil bli behandlet i dag. Resten må komme tilbake i morgen.»

Matellos øyne blir fylt med tårer. Hun har ventet i 10 timer.

En av de frivillige hjelperne gir henne et armbånd som sikrer henne plass først i køen neste dag. Hun kjører hjem i sin 18 år gamle jeep, spiser middag, tygger på høyre side nok en gang og stiller vekkerklokken.

Endelig på plass i stolen

Klokken 7 neste morgen er hun endelig på plass i en av tannlegestolene, med det sterke lyset rett inn i munnen. Robert Testani, en frivillig tannlege fra Catonsville i Maryland, undersøker Matello og sjekker røntgenbildet før han bedøver henne med en sprøyte.

– Ikke vær redd. Dette er rutine, sier han og ser seg om. – Bortsett fra omgivelsene.

I løpet av to dager behandler 116 tannleger 1165 pasienter. De borer i tenner, fyller plomber og utfører annen behandling til en verdi av over en million dollar. Matello er takknemlig. Røntgenbildet og tanntrekkingen ville kostet mellom 600 og 800 dollar hos en vanlig tannlege, får hun høre.

– Vi lever ikke på statens bekostning

Hun betrakter noen av de andre som er kommet hit, trass i at de tjener sitt daglige brød med å hugge trær, bygge hus, drive biblioteket eller småbedrifter som hun selv.

– Vi sitter ikke hjemme og lever ikke på statens bekostning, sier hun.

Men hun lurer likevel på hvorfor det ikke finnes et bedre system for folk som henne.

– Jeg forsøker å tenke at dette ikke er ydmykende, sier hun idet hun overlater stolen til nestemann i køen. – Men det er jo det. Det er som et land i den tredje verden.

Norsk enerett: Aftenposten