Verden

Slik begrunner Tyrkia massearrestasjoner og oppsigelser

ISTANBUL (Aftenposten): «Terrornettverket» som sto bak kuppforsøket, har forgreninger til 170 land, hevder tyrkisk etterretning. – Bare tull at dette er en terrororganisasjon, sier forsker.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (t.h.) og utenriksminister Mevlüt Çavusoglu ankommer NATO-toppmøtet i Brussel i forrige uke. Foto: Geert Vanden Wijngaert /AP/ NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

De som forsøkte å ta makten i Tyrkia gjennom et militærkupp den 15. juli i fjor, hadde ikke bare et omfattende nettverk i Tyrkia, de hadde også bygget opp et internasjonalt «terrornettverk».

Det hevder Tyrkias etterretning i en rapport som er blitt lagt frem for den tyrkiske nasjonalforsamlingen.

Påstandene om et stort terrornettverk er med på å rettferdiggjøre Tyrkias kraftige maktbruk, mener norsk ekspert.

500 selskaper og over 1000 skoler

Det globale nettverket til «Fethullahs terrororganisasjon» (FETÖ) består av flere enn 500 selskaper, hundrevis av stiftelser og medieselskaper og over 1000 skoler spredt over 170 land, heter det i rapporten fra Tyrkias Nasjonale Etterretningsorganisasjon (MIT).

Dette slår den tyrkiske storavisen Hurriyet fast.

Som andre tyrkiske medier omtaler Hurriyet bevegelsen som ble startet av predikanten Fethullah Gülen, konsekvent som en terrororganisasjon. De er også konsekvente med å nevne at «det er allment antatt» at bevegelsen sto bak det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia i juli i fjor. Fethullah Gülen har fra sitt eksil i USA hevdet at dette ikke stemmer.

221 angivelige kuppmakere ble fremstilt for retten i Ankara 22. mai. Foto: AP / NTB scanpix

– Nå viser de sitt virkelige ansikt

Dette globale nettverket har etter det mislykkede kuppet «vist sitt virkelige ansikt» heter det i rapporten, ifølge Hurriyet.

– FETÖ bruker hele nettverket de har kultivert opp gjennom årene, til å kritisere tyrkiske myndigheter og til å presse andre land til å gå imot dem, skriver den tyrkiske etterretningen.

I rapporten hevdes det også at Gülen-nettverket har forbindelser med flere lands etterretningstjenester, uten av det opplyses noe om hvilke.

– Tyrkia trenger å legitimere kraftig maktbruk

– Det stemmer ikke at dette er et terrornettverk, sier forsker Einar Wigen ved Universitetet i Oslo og institutt for kulturstudier og orientalske språk, men legger til at nettverket likevel har mange skumle aspekter.

– Selv om det kanskje var elementer av bevegelsen som sto bak kuppforsøket, så passer den likevel ikke med definisjonen på en terrororganisasjon.

Men ved å bruke betegnelsen «terror», så kan myndighetene ta i bruk helt andre virkemidler ved for eksempel varetektsfengsling av mistenkte.

– Tyrkia trenger å legitimere veldig kraftig maktbruk, sier Wigen.

En folkelig mobilisering medvirket til at kuppforsøket i fjor sommer mislyktes. Ca. 250 personer skal ha blitt drept. Men antallet er usikkert. Foto: TUMAY BERKIN / Reuters/NTB scanpix

Titusener er blitt arrestert

De første rettssakene mot de angivelige kuppmakerne er allerede i gang i Tyrkia. Siden kuppforsøket den 15. juli i fjor er over 50.000 mennesker blitt arrestert i Tyrkia. Et eksempel fra denne uken er journalistene Gökmen Ulu og Mediha Olgun i avisen Sözcü. De ble arrestert for å ha «begått forbrytelser på vegne av bevegelsen til den USA-baserte islamske predikanten Fethullah Gülen uten å være medlemmer i bevegelsen».

Ulu er dessuten blitt siktet for å ha «lagt grunnen for et fysisk angrep og drap på presidenten», melder nyhetsbyrået Anadolu.

Det skal Ulu ha gjort ved at han på kuppdagen skal ha skrevet en artikkel om at president Recep Tayyip Erdogan var på et hotell på vestkysten av Tyrkia.

Ulu mener artikkelen kun kan betegnes som vellykket journalistikk.

– Skulle utspekulerte kuppmakere være avhengig av en journalist for å finne ut hvor presidenten var?, sa Ulu i retten ifølge Sözcü.

Kuppmakerne utplasserte soldater og stridsvogner på broene over Bosporos ved Istanbul. Soldatene skjøt mot sivile som forsøkte å nå frem til sperringene. Foto: dha /AP/ NTB scanpix

Frykt for konspirasjoner ikke noe nytt

Frykt for konspirasjoner og paranoia er ikke noe nytt i Tyrkia, ifølge Wigen.

– Det er en veldig viktig del av tyrkisk utdannelse at de er omgitt av hav på tre sider og fiender på fire, og at utenforstående makter egentlig ønsker å bryte opp Tyrkia ved hjelp av skjulte krefter hjemme, sier Wigen.

Systematisk rekruttering i maktposisjoner

Gülen-bevegelsen er blitt anklaget for å ha bygget opp en stat i staten i Tyrkia. Det stemmer til en viss grad, mener Wigen.

– De fikk hånd om institusjoner som var nøkkelen til rekruttering og forfremmelse i viktige statsinstitusjoner, og ga skoleflink ungdom muligheter som de ellers ikke ville fått. På den måten fikk de mange sentralt plasserte statsansatte som var lojale til bevegelsen fremfor til staten og politisk ledelse, sier Wigen.

Den innflytelsen bevegelsen fikk, ble brukt til å fjerne politiske motstandere i en tid da Gülen og Erdogan fremdeles var allierte.

– De arresterte en rekke offiserer og profilerte kritikere av Erdogan basert på oppdiktede anklager om kuppforsøk, og sørget samtidig for å arrestere journalister som skrev om hvordan gülenistene selv hadde posisjonert seg i staten, sier Wigen.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Recep Tayyip Erdogan

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Masserettssak starter mot 221 kupptiltalte i Tyrkia – det er knapt toppen av isfjellet

  2. VERDEN
    Publisert:

    Tyrkia hevder Gülen-tilhengere var involvert i NATO-tabbe i Norge

  3. VERDEN
    Publisert:

    Tyrkia gir etter – amerikanske pastor løslates og kan reise hjem.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Slik begrunner Tyrkias ambassadør at 50.000 er arrestert etter kuppforsøket

  5. VERDEN
    Publisert:

    Én dag – fire saker som ikke er god reklame for Tyrkia

  6. VERDEN
    Publisert:

    Da kuppmakerne skulle ta over det viktige hovedkvarteret i Ankara, møtte de en enslig soldat. Nå er han Tyrkias helt.