Verden

Kypros-forhandlingene i stampe

Det ble ikke noe gjennombrudd i Kypros-forhandlingene i Sveits. Beklagelig, men ikke et sammenbrudd, sier FN-utsending Espen Barth Eide.

FN-utsending Espen Barth Eide (midten) sammen med Kypros president Nicos Anastasiades (venstre) og den tyrkisk-kypriotiske lederen Mustafa Akinci.

Den siste forhandlingsrunden har dreid seg om hvor mye jord og eiendommer som skal tilbakeføres til greskkypriotene som ble fordrevet da den nordlige delen av øya ble invadert av tyrkiske styrker i 1974.

Barth Eide forteller at de hadde håpet å avslutte denne delen av forhandlingene under et to dager langt opphold på Mont Pelerin utenfor Genève i Sveits. Men like etter midnatt måtte partene innse at de ikke kom lenger.

– Dette er en mellomstor krise, det er ikke et sammenbrudd, sier Barth Eide til NTB.

Han forteller at partene ønsker en refleksjonsperiode, men ser for seg at de vil snakke sammen igjen neste uke og tror på sikt det vil være mulig å komme i mål.

– De ønsker å få til dette. Vi har beveget oss fra enklere til vanskeligere spørsmål, og jeg var forberedt på at noe sånt skulle skje. Jeg er egentlig overrasket over at det ikke skjedde før, sier han.

Det er nå opp til partene å ta initiativ til nye samtaler.

Tomhendte hjem

Forhandlingene, som har pågått siden mai i fjor, er ment å føre frem til en gjenforening av den greskkypriotiske og tyrkisk-kypriotiske delen av øya etter 42 års adskillelse. Målet er å skape en føderasjon.

Men øyas internasjonalt anerkjente president Nikos Anastasiades og den tyrkisk-kypriotiske lederen Mustafa Akinci måtte altså natt til tirsdag reise tomhendt hjem. I en felles uttalelse skriver de at de nå vil reise hjem for å reflektere over hva som skal skje videre.

– Dette er ikke godt for noen. Vi er absolutt ikke noe glade for denne utgangen, sier talsmann for den kypriotiske regjeringen, Nikos Christosdoulides.

Skylder på hverandre

Mens FN understreker at partene har gjort sitt beste for å komme til enighet, anklager en tyrkisk-kypriotisk talsmann motparten for å være lite fleksibel.

En greskkypriotisk talsmann mener på sin side at tyrkiskkypriotene er virkelighetsfjerne.

Greskkypriotene krever at det skal tilbakeføres nok territorium til at 100.000 mennesker kan vende tilbake til eiendommene de hadde før 1974.

Dette skal også bidra til å sikre at en eventuell avtale får flertall blant greskkypriotene i en fremtidig folkeavstemning.

Tyrkisk-kypriotene har tilbudt 7 prosent av de områdene de nå kontrollerer, og mener de har strukket seg langt.

Nedstemt i 2004

Under det forrige forsøket på å få i stand en gjenforening, i 2004, ble den såkalte Annan-planen nedstemt av 76 prosent på den greskkypriotiske delen, mens 65 prosent av tyrkiskkypriotene sa ja.

Den tyrkiske invasjonen i 1974 var et svar på et greskstøttet kupp i hovedstaden Nikosia. Det ble opprettet en tyrkisk republikk på den nordlige delen av øya, men denne er aldri blitt anerkjent av andre land enn Tyrkia.

Det befinner seg fortsatt 35.000 tyrkiske soldater på den nordlige delen av øya. (NTB)

Les også

  1. Seks grunner til at hele verden bør bry seg om det blir fred på Kypros

Les mer om

  1. Kypros
  2. Espen Barth Eide
  3. Tyrkia
  4. FN