De mystiske postbombene i USA kan være motivert av valgkampen, mener ekspert.
NEW YORK (Aftenposten): De som sendte bombene til Barack Obama, Hillary Clinton og flere andre kan være motivert av kongressvalget, sier ekspert J. Reid Meloy til Aftenposten.
– Det er sannsynlig at dette er en person eller en gruppe med et dypt personlig motiv og hat mot ofrene, sier J. Reid Meloy, som er rettsmedisinsk psykolog og konsulent for FBI i saker som involverer terror og massemordere, til Aftenposten.
Meloy er professor i klinisk psykologi ved University of California.
Onsdag ble det klart at flere amerikanske politikere med tilknytning til det demokratiske partiet hadde fått pakker i posten som inneholdt en hjemmelaget bombe.
Blant mottagerne var tidligere president Barack Obama, tidligere presidentkandidat Hillary Clinton og Tv-kanalen CNN.
– Dette er trolig drevet av ideologi, når man tar i betraktning ofrene. Det kan være en person med tilknytning til hvite nasjonalister, sier Meloy. Han påpeker at hvite nasjonalister har drept like mange personer som jihadister i USA siden 9/11.
Kan være militær
Foreløpig vet vi nesten ingenting om hvem som står bak bombene. Merkelappene på pakkene var printet ut. Politiet har et visst håp om å finne fingeravtrykk eller andre spor på pakkene og på selve bombene, ifølge amerikanske medier.
Bomben som mandag ble levert til investor George Soros ble ikke sendt med posten, men ble levert personlig. Dermed kan det være spor på overvåkingsvideoer.
Det krever et visst nivå av teknisk innsikt å kunne lage slike bomber, sier Meloy, men det er mulig å finne informasjonen på internett og lære det på egen hånd.
– Det er en viss mulighet for at det kan være en person med tidligere tilknytning til politi eller militæret, mener psykologen.
Donald Trump om pakkebombene: Folks sikkerhet har min høyeste prioritet
Ikke impulshandling
Meloy er en av dem som har dykket dypest i de forstyrrede sinnene til USAs massemordere og terrorister. Han har forsket på den mentale prosessen som fører til at noen tar steget fra tanke til handling.
– Det er som oftest en form for utløsende hendelse. Det kan være noe som skjer personlig i livet hans, for eksempel et samlivsbrudd. Og jeg sier «hans» fordi det er en mann i 95 prosent av tilfellene, sier Meloy.
– Men det kan også være en større nasjonal eller internasjonal hendelse, eller noe som skal skje – en følelse av at tiden løper ut og de må handle før det er for sent.
Uansett om det er en enkeltperson eller en gruppe som står bak, er dette noe som har utviklet seg over tid, mener psykologen.
– Det er ingen impulshandling. Det er neste alltid noe som har bygget seg opp, og involverer som regel også lang planlegging, sier Meloy.
Kongressvalget kan være trigger
Eksperten tror kongressvalget i november kan ha vært en utløsende faktor.
– Gjerningsmenn som angriper offentlige personer vil ha to ting: de vil ha oppmerksomhet og de vil spre frykt i befolkningen, sier Meloy.
– Dersom motivet er ideologisk kommer ofte vendepunktet når de begynner å identifisere seg som en soldat for en kampsak eller bevegelse.
I et slikt tilfelle er det et viktig poeng at «soldaten» føler han har mandat fra sin lederskikkelse til å gjennomføre aksjonen, sier Meloy. Han tror også at det ikke er det siste vi vil høre fra gjerningspersonen.
– Kan bitter og hatefull retorikk, som nå preger mye av amerikansk politkk, spille en rolle i motivasjonen?
– Ja absolutt. Hvis man bruker et språk som er intenst og lidenskapelig, og som kan oppfattes som om man understreker et behov for vold, kan det absolutt påvirke en person.
Det vil komme et manifest eller en ny aksjon, tror psykologen.
– De vil at aksjonen skal bli husket, at den skal knyttes til en større sak. Derfor blir det som regel et etterspill.
