Verden

Hun mistet begge bena da Rana Plaza i Bangladesh kollapset

Pakhi Begum (25) måtte amputere begge bena for å bli reddet ut av bygningen som kollapset i Bangladesh. Hun er blitt et symbol på arbeidernes forhold i landet.

Pakhi Begum måtte amputere begge beina før hun kunne bli reddet ut av ruinene i Bangladesh. Hun får behandling på et sykehus i byen Savar. Arun Devnath/Bloomberg News

  • Aftenposten
  • Helene Skjeggestad
  • Bloomberg News
  • Arum Devnath
  • Mehul Srivastava

Slik så bygningen Rana Plaza i Bangladesh ut 24.april etter at den hadde kollapset. A.M. Ahad, AP

Rana Plaza i Dhaka kollapset 24. april. Hittil er over 800 funnet døde. ANDREW BIRAJ, Reuters

Etter timesvis med graving i ruinene av Rana Plaza, hørte redningsmannskapene en stemme: Den tilhørte Pakhi Begum (25), som hadde fått bena begravet under et berg av betong.

Ba om betenkningstid

Redningen syntes nær denne ettermiddagen den 24. april, bare timer etter at den åtte etasjer høye bygningen hun arbeidet i styrtet sammen. Men før hun kunne bli reddet, måtte Pakhi, hvis navn betyr lille fugl, fatte en beslutning som kunne forandre hennes liv: Hun kunne bare bli befridd dersom redningsmannskapene kappet av bena hennes.

Hun ba om betenkningstid. Hjelperne sa nei. Hæren, som ledet letearbeidet, ble hentet inn. Så slipte de macheten, jungelkniven.

Pakhi Begum måtte amputere begge beina, men overlevde. Alle var ikke like heldige.

De siste tallene som kom inn natt til onsdag viser at antall omkomne etter bygningskollapsen har steget til over 900 mennesker. Redningsmannskaper har det siste døgnet trukket ut over 100 døde personer fra ruinene etter den ni etasjer høye bygningen.

Tidlig industriell revolusjon

Begums skjebne avspeiler situasjonen i landets klesindustri. Dens elleville vekst har skapt muligheter for millioner av fattige analfabeter — de fleste kvinner - som setter livet på spill. Sheikh Hasina, Bangladeshs kvinnelige statsminister, holder den frem som et symbol på makt, og konfeksjonsindustrien er eneste vei ut av desperat fattigdom for mange.

Like fullt er det industrien som øker sine fortjenestemarginer med leveranser til vestlige grossister, mens kvinnene tvinges til å utføre utrygt arbeid som fratar dem både helse og verdighet.

Les også

H&M gir etter for press

— Hvis du ser på industriens historie rundt i verden, på godt og ondt, er dette hvordan en tidlig industriell revolusjon ser ut, sier professor Pietra Rivoli ved Georgetown- universitetet i Washington. Hun har skrevet boken «T-skjorter i den globale økonomien». Bangladesh er fremdeles et lutfattig land, og vi må ikke undervurdere betydningen av en fast jobb og en regelmessig lønningspose for en fattig kvinne, sier hun.

Spådde nedtur

Klesindustrien har vært et vekstområde i det fattige landet. Bangladesh har opplevd tre store kupp og to titalls mindre opprør siden landet ble uavhengig av Pakistan i 1971, og ligger nær bunnen på World Economic Forums liste over land med utvilket infrastruktur, veier, havner og kraftsystemer.

I 2005 begynte handelsavtalene å utløpe, som hadde begrenset mengden av plagg hvert enkelt land kunne eksportere til EU og USA. Verdensbanken og pengefondet IMF spådde at klesekporten fra Bangladesh ville stupe under flommen av billige kinesiske produkter.

Eksporten til himmels

I stedet ble eksporten fra Bangladesh tredoblet mellom 2005 og 2010, og ventes å bli tredoblet igjen innen 2020. Verdien kan komme opp i 300 milliarder kroner i året, ifølge McKinsey.

Hemmeligheten har vært lave lønninger.

Gjennomsnittlig månedslønn for arbeidere i Dhaka var i 2009 rundt 275 kroner, sammenlignet med 1400 kroner i Shenzhen i Kina og 600 kroner i Hanoi. Det opplyser utenrikshandelsorganisasjonen i Japan.

I 2010 hadde Bangladesh 5000 klesfabrikker, bare slått av Kina, Indonesia og Vietnam, ifølge McKinsey.

Mange kutter svingene

— Produsentene i Bangladesh undergraver hverandre med nye bedrifter til en verdi av mellom 12 og 18 milliarder kroner i året, sier Kasra Ferdows ved Georgetown-universitetet, som har vært rådgiver for kleskjeden Zara. Dermed oppstår et næringsliv der den ene spiser den andre, og der mange står klar til å kutte svinger.

Les også

Er milliardær på billigklær

For Pakhi Begum kunne ikke oppsvinget i kleseksporten kommet på et bedre tidspunkt. I 2008 gikk hun og mannen Jahangir Fakir tom for penger. De bodde på landet, der Fakir hadde slitt med å få endene til å møtes. Banan-handelen han drev slo feil, akkurat som reke-salget. Hovedstaden Dhaka bød på nye sjanser .

Begge fikk jobb i tekstilindustrien, hos et firma som het Hallmark Group. Lønnen var lav, sier Fakir, og arbeidstiden varte til langt på kveld. Fire år senere ble Hallmark lagt ned, etter at det ble avslørt finanssvindel i hundremillioners klassen.

Sydde jeans 14 timer om dagen

På jakt etter ny jobb endte Pakhi opp hos et firma ved navn Ether Textiles. De leide en etasje i bygget som het Rana Plaza, og der hang hun over symaskinen i opptil 14 timer om dagen, seks dager i uken. De produserte jeans og shorts.

Det hun ikke visste, var at bygningen var ulovlig oppført av eieren, en lokal politiker som hadde fått tillatelse fra borgermesteren, i stedet for fra bygningskontoret.

Fabrikkbygningen med glassfasade ble satt opp på en myr.

Pakhi tjente mer enn ektemannen, noen ganger fikk hun så mye som 700 kroner i måneden, inkludert overtid, under høysesongen før sommeren.

Foretrakk kvinner

For millioner av mennesker over hele Bangladesh har klesindustrien på samme måte vært en blandet velsignelse. 12 prosent av kvinnene mellom 15 og 30 år arbeidet i denne industrien, ifølge en undersøkelse fra Yale-universitetet. Lønningene var 13 prosent høyere enn i andre næringer, og fabrikkene foretrakk kvinner fordi de ble sett på som flinkere til å sy — og mer tilbøyelig til å finne seg til rette med forholdene.

Men kanskje viktigst av alt, ifølge Yale-rapporten, var at drømmen om å få bedre jobber i klesindustrien, som sekretær eller til og med leder, førte til at 27 prosent flere jenter gikk videre på skolen.

Sex-overgrep

Arbeidsforholdene ble imidlertid ikke bedre, og lønnen holdt seg uendret fra 2000 til 2010, ifølge den britiske organisasjonen War on Want. 70 prosent av de 988 arbeiderne i en spørreundersøkelse sa de hadde blitt utskjelt av sjefene, og 40 prosent hadde blitt slått.

Seksuell trakassering var vanlig, ettersom flertallet av arbeiderne var kvinner og sjefene menn.

En tredjedel sa de var blitt utsatt for uanstendig berøring, og en tredjedel sa de var blitt truet med ydmykelser som å kle seg nakne foran kollegene.

Gravide fikk sparken

Halvparten av kvinnene i denne undersøkelsen fikk ikke lov til å ta sin lovbestemte fødselspermisjon på 100 dager. Mange fikk sparken når de måtte forlate arbeidsplassen for å føde.

En av arbeidernes leder, Aminul Islam, ble bortført og torturert i april 2000. 700 arbeidere var allerede omkommet i branner og andre arbeidsulykker siden 2005, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjon ILO.

- Ikke dropp Bangladesh

Professor Ferdows i Georgetown advarer likevel vestlige klesimportører mot å droppe Bangladesh.

— Hvis de slutter å produsere der, kan de flytte til fabrikker i Myanmar eller Thailand. Hvordan skal det hjelpe Bangladesh, sier han.

Les også

Boikotte eller handle?

For Pakhi Begum var overtidsbetaling alltid et problem.

Noen ganger ble hun lønnet fullt ut for overtidsarbeidet, andre ganger ikke i det hele tatt, sier mannen hennes mens han venter utenfor sykehuset som behandler henne. Ekteparets arbeidstider var i praksis umulig å samordne, sier han, ofte måtte de være 15 timer borte fra den fem år gamle datteren Aduri.

Tryglet om en fridag

Så begynte bygningen Rana Plaza å sprekke. Det var 23. april, og neste dag tryglet Fakir sin kone om ikke å gå på jobb. Hun var enig, og ringte for å be om en fridag. Sjefen svarte at en månedslønn ville bli holdt igjen dersom hun ikke møtte, forteller hun fra sykesengen. Hun kunne ikke risikere å tape pengene, så hun dro. Nesten 400 personer jobbet på hennes etasje i Ether Textiles.

Noen timer senere ba Pakhi for livet. Hun husker den store kniven redningsmennene kom med. De hadde forsøkt en siste gang å befri bena hennes, før de begynte å kutte .

Det var mange rundt henne som også skrek av smerte. Hun var en av de første som ble hentet levende ut av ruinene. Ca. 2500 unnslapp i live. Over 800 er funnet døde.

Norsk enerett: Aftenposten

  1. Les også

    Pave Frans fordømmer «slavearbeid» i Bangladesh

  2. Les også

    Innestengte roper fortsatt fra ruinene i Dhaka

  3. Les også

    - Heng ham, heng ham!

Jahangir Fakir, Pakhi Begums mann. Arun Devnath/Bloomberg News

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    13 omkom i eksplosjon på Lindex-fabrikk i Bangladesh

  2. VERDEN

    Nordmenn strømmer til kriserammet Hellas

  3. VERDEN

    Spanias opposisjonsleder går av

  4. VERDEN

    – USA har et system hvor makten balanseres, men Trump er nå verdens mektigste politiker

  5. VERDEN

    Trumps advokat med overraskende avsløring: Presidenten betalte pornostjerne selv

  6. VERDEN

    5.000 år gammelt spor etter øl funnet i Kina