Nå vil USA forhandle med det samme Taliban som ble kastet i 2001. Men seks ting er annerledes.

ISTANBUL (Aftenposten): USA aksepterer direkte forhandlinger med Taliban. Det er bare én av flere nye ting som åpner for fred i Afghanistan.

Over 1000 Taliban-soldater angriper en by, nesten 200 reisende blir tatt som gisler, presidenten blir beskutt med raketter, og Talibans leder sier nei til våpenhvile.

Det kan trygt sies at det ikke bare har vært gode nyheter fra Afghanistan de siste par ukene. Uten at det er noe nytt.

Det som er nytt, er at det likevel er en ny giv i forsøkene på å få til en fredsavtale med Taliban, den ultrakonservative gruppen som ble kastet fra makten i 2001 og har stått bak en blodig opprørskrig i 17 år.

Forsøkene på å få til en fredsavtale skriver seg helt tilbake til 2007, faktisk etter et norsk initiativ. Så hva kan hindre en ny flopp denne gangen?

Afghanistan-ekspertene Kristian Berg Harpviken, forsker ved Norsk institutt for fredsforskning (PRIO), og Arne Strand, forsker ved Christian Michelsens institutt (CMI), forklarer hva som er de viktigste endringene siden da, og hvordan det kan påvirke forhandlingene.

1. USA vil forhandle direkte med Taliban.

USA har vært klar på at Taliban må forhandle med den afghanske regjeringen. Taliban, på sin side, har hele tiden vært tydelig på at den afghanske regjeringen er en marionett for USA. Gruppen krever derfor å få snakke med USA.

– Når det nylig ble bekreftet fra Talibans side at de har hatt samtaler med USA på høyt nivå, så er dette nytt, sier Kristian Berg Harpviken.

Utålmodige etter å se en endring har Det hvite hus gitt ordre til direkte samtaler med Taliban for å få fart i forhandlingene, meldte New York Times i juli.

– President Donald Trump gikk med på å bruke mer militære ressurser i Afghanistan, men dette mandatet fra Trump synes å være begrenset i tid, sier Arne Strand.

• Derfor er det så mye vold i Afghanistan nå: Taliban øker voldsbruken i Afghanistan. En maktdemonstrasjon før fredsforhandlinger, tror eksperter.

2. President Afshan Ghani har lagt bort tøffe krav.

Tidligere har den afghanske regjeringen krevd at Taliban må gi sin tilslutning til grunnloven slik den står, og at den må legge ned våpnene før en går i forhandlinger. Men i januar i år sa president Ghani at regjeringen var åpen for samtaler med Taliban uten noen såkalte «red lines».

Ghani sa seg til og med villig til å forhandle om at utenlandske styrker skulle trekke seg ut først, noe som har vært et sentralt krav fra Talibans side. Samtidig rapporteres det også at Taliban er mer fleksible enn før på dette kravet.

– Det nye nå er at amerikanerne synes langt mer innstilt på å få til en fredsprosess med Taliban, og dermed har de lagt stort press på den afghanske regjeringen for å akseptere dette. I realiteten har president Ghani og hans regjering ikke hatt noe valg, sier Harpviken.

President Ghani må også tenke på neste års presidentvalg i Afghanistan. For å fortsette å få stemmer fra pashtunerne, landets største folkegruppe, der Taliban får mest støtte, må Ghani i hvert fall kunne vise til et forsøk på å få til en fredsløsning.

3. Taliban virker militært sterkere, mens regjeringssiden er svekket.

Afghanske sikkerhetsstyrker ser ut til å være ute av stand til å drive en anti-opprørskrig, skriver den amerikanske Yale-forskeren Jason Lyall i The Washington Post. Den afghanske hæren sliter med store deserteringstall, lav moral og utbredt korrupsjon. Politiet har lignende problemer.

Taliban virker å være bedre stilt enn noen gang, mener Lyall. Støttet av Pakistan og kanskje av Russland, ser gruppen ut til å være bedre utstyrt og taktisk smartere enn noen gang, skriver han.

– Taliban har sikret seg innflytelse i større områder, særlig i nord, sier Strand.

Relativt sett fremstår Taliban som sterkere nå, ikke minst gjennom at gruppen har drevet flere store operasjoner samtidig, mener Harpviken.

Regjeringen på sin side har tapt terreng. Den ser ut til å være helt avhengig av internasjonal støtte.

– På regjeringssiden er det enkelte som mener at å forhandle nå, fra en svak posisjon, bør være utelukket. Men i det store og hele så gjør nok det endrede styrkeforholdet at reelle forhandlinger er mer sannsynlig, sier Harpviken.

4. Taliban kan få større spillerom på landsbygda.

USA har presset på for å få den afghanske hæren til å legge om sin militære strategi, ifølge presseoppslag. Amerikanerne vil at hæren skal slutte å være til stede ute på landsbygda, der den til stadighet overraskes av kraftige Taliban-angrep. Den skal heller konsentrere seg om å forsvare byene.

Det vil i praksis innebære at man lar Taliban ta kontroll over en enda større del av Afghanistan.

– Dersom en tenker at et element i en mulig fredsavtale vil være at Taliban får selvstendighet i sine opprinnelige kjerneområder i sør, så vil omlegging til en strategi der en konsentrerer seg om byene, være en måte å forberede grunnen for dette på, sier Harpviken.

5. IS er et uromoment.

Den islamske staten (IS) har lidd store nederlag i Syria og Irak, men har spredt seg til flere andre steder i verden, deriblant Afghanistan.

– Flere av nasjonene som kjemper mot IS, er bekymret for at IS-medlemmer som presses ut av Syria skal søke tilflukt i Afghanistan, sier forsker Arne Strand ved CMI.

Da kan Taliban bli en alliert mot IS. Taliban ønsker nemlig monopol på opprøret mot regjeringen og har vært i harde kamper mot IS.

– Det er ikke åpenbart at IS gjør hverken Taliban eller regjeringen mer forhandlingsvillige, men ironien er at avstanden mellom Taliban og regjeringen relativt sett fremstår som langt mindre, sier Harpviken.

– Den dårlige nyheten i dette er at om man skulle få en politisk løsning, så vil man likevel ha betydelig voldsutøvelse fra IS og eventuelt andre grupper som står utenfor.

6. Stormaktene Kina og Russland blander seg inn

Man ser også at stormakter som Russland og Kina blander seg inn i hva som skjer i Afghanistan.

Russland har invitert til en fredskonferanse. Myndighetene i Afghanistan har takket nei, mens Taliban har sagt den vil delta, ifølge Voice of America.

Pakistan er blitt anklaget for å støtte Taliban i Afghanistan. Et strategisk spill som har ødelagt for sjansene til å få til fred i Afghanistan, ifølge dem som har vært tett på tidligere forhandlingsforsøk. Men Pakistan er de siste årene blitt stadig mer avhengig av Kina, som ønsker stabilitet i området vest for Kina.

– Kina har lagt stort press på Pakistan for at de skal trappe ned støtten til Taliban, og i stedet dytte dem til forhandlingsbordet. Presset på Pakistan har tiltatt de siste par årene, men har så langt ikke medført en grunnleggende endring. Men Pakistan er svært avhengig av Kina både økonomisk og sikkerhetsmessig, og er villig til å strekke seg langt for å imøtekomme signalene fra Beijing, mener Harpviken.

Kan en fredsavtale komme raskt?

Faktisk er det noen som frykter at en avtale kan komme for raskt.

– Mange frykter at en eventuell fredsavtale vil komme så raskt at man hverken har fått behandlet de vanskeligste spørsmålene, eller sikret at avtalen er forankret hos sentrale politikere og befolkningen for øvrig – og at den dermed blir lite bærekraftig, sier Harpviken.

Andre forventer enda mer krigføring i lang tid fremover, blant annet fordi Taliban anser samtaler og krigføring som virkemidler som utfyller hverandre.

– Det kan være at samtaler og kamper til slutt kan føre til en fremforhandlet enighet, men veien frem til den enigheten vil trolig være langvarig og blodig, skriver Yale-forsker Lyall.