USA surner mot milliardærer som vrir seg unna skatt. Det gjorde at Amazon måtte gi opp kjempeprosjekt i New York.

NEW YORK (Aftenposten): Amazon brukte nesten to år på å velge New York som arena for nytt hovedkvarter. Så ombestemte de seg brått.

Det så ut som den perfekte match: Verdens rikeste mann og verdens kuleste by. Da Amazon i november valgte New York City som arena for sitt nye hovedkvarter, ble få overrasket.

Selskapet lovet minst 25.000 arbeidsplasser og et hypermoderne anlegg ved East River. New York kvitterte med store skattelettelser og fire milliarder kroner i byggestøtte.

Romansen endte Valentinsdagen

Men forholdet surnet raskt. Responsen var blandet, og en god del var skeptisk til å la internettgiganten få etablere seg på kjempetomten i Queens. Mange spurte seg om det var nødvendig å gi så mye offentlige midler til Amazon og grunnlegger Jeff Bezos, verdens rikeste person. Etter tre måneder med demonstrasjoner og angrep fra lokale politikere som Alexandria Ocasio-Cortez, gjorde Amazon brått helomvending.

På valentinsdagen kunngjorde de overraskende at romansen med The Big Apple var over. Motstanderne jublet.

– Dette er fantastisk. Det betyr at vanlige amerikanere har mulighet til å organisere seg og slåss for lokalsamfunnene sine, og de kan ha mer å si enn den rikeste mannen i verden, sa Ocasio-Cortez, som representerer et tilstøtende distrikt i Queens.

Skattelettelser og helikopterplass

Historien om hvordan Amazon gikk på trynet i New York handler om mye mer enn bare en næringslivskonflikt. Prosjektet blir sett på som et offer for den rådende tidsånden, et symbol på et folkelig opprør mot forskjellsbehandling av rike eliter.

Mens ordfører Bill deBlasio og guvernør Andrew Cuomo presenterte det som en gullkantet sjanse for byen, satt mange igjen med inntrykket Alexandria Ocasio-Cortez promoterte: en fortelling om verdens rikeste mann som forlangte og fikk særbehandling, mindre skatt enn de fleste andre – til og med landingsplass til helikopteret sitt.

Skatt på de superrike

– Riften mellom Amazon og New York handler om et opprør mot å gi skattelettelse til store, rike selskaper, mer enn det handler om et tilbakeslag mot techselskapene. Amazon ser ikke ut til å ha håndtert dette bra, sier forfatter Kevin Maney, som har skrevet flere bøker om teknologi-industrien, til Aftenposten.

– Samtidig har samfunnet begynt å snu seg mot milliardærer – se på alle artiklene om hvor populært det er å skattlegge de superrike.

Maney henviser her til en rekke meningsmålinger som viser at et stort flertall av den amerikanske befolkningen nå er for at superrike skal skattlegges mer, og ikke mindre, enn andre. En ny undersøkelse fra Fox News viste for eksempel at 70 prosent av alle amerikanere mener de som tjener mer enn 10 millioner dollar, bør skattes hardere. Også blant republikanerne i undersøkelsen er det flertall for høyere rikingskatter.

Dette er også blitt et tema i den gryende valgkampen der kandidater som Elizabeth Warren har skattlegging av rike som en del av sitt politiske program. Amazon betaler for øvrig kroner 0 i føderale skatter i 2018, ifølge Institute for Taxation and Policy.

Byene sto i kø

Amazon utlyste en konkurranse for selskapets nye hovedkvarteret i 2017. De forlangte store skatterabatter og andre goder mot å etablere seg og skape 50.000 arbeidsplasser. Over 200 byer i USA svarte med å falby sine tjenester og meritter. Mange lagde påkostede presentasjoner og tilbød svært fordelaktige ordninger.

Prosessen skapte sterke reaksjoner. Noen anklaget Amazon for å holde byene for narr og spille steder opp mot hverandre for å presse frem store skattelettelser. Til slutt falt Amazon ned på en deling mellom New York og en forstad til Washington DC i Virginia. I New York fikk internettgiganten tilsammen 25 milliarder kroner i skattelettelser og tilskudd. Tankegangen var at byen ville få investeringen tilbake mange ganger som følge av økonomisk vekst.

Beregninger fra New York State anslo at Amazon ville skape 27,5 milliarder dollar i inntekter for byen over 25 år. I delstatens regnestykke var det inkludert 25.000 nye jobber for Amazon, og 107.000 jobber totalt i tilstøtende bransjer.

– Overflødige fordeler

Professor James Parrott, som er direktør ved New School Center for New York City Affairs stiller spørsmål ved disse beregningene.

– Med tanke på hvor langt Amazon går for å slippe å betale skatt, så var trolig delstaten litt vel optimistisk i beregningene av hvor store skatteinntektene de ville få fra dem, sier Parrott til Aftenposten.

– Amazon hadde mange grunner til å velge New York, og det var helt overflødig å gi dem en masse fordeler og vanskelig å rettferdiggjøre det.

Amazon-historien viser at det er på tide for lokale myndigheter å slutte å gi individuelle skatteordninger, mener Parrott. Han tror historien vil føre til lovendringer som innskrenker muligheten for slike tilbud i fremtiden.

Hemmelige avtaler

Mange kritiserte kjeppjagingen av Amazon som destruktiv oppførsel fra en liten gruppe ekstremister. Et flertall av newyorkere var positive til å få Amazon som nabo, ifølge målinger. Men de var langt mindre positive til særordningene og prosessen. Avtalen mellom delstaten New York og Amazon var tåkelagt av hemmelighetskremmeri. Myndighetene i delstaten signerte kontrakter med taushetsklausuler. Lokalpolitikere visste ingenting om avtalen før den ble kunngjort.

Avgjørelsen om å trekke seg ut kom like brått. Ifølge amerikanske medier var selskapet bekymret for at motstanden fra politikere i delstatskongressen i Albany ville legger kjepper i hjulene.

Guvernør Andrew Cuomo har forsvart prosessen og angrepet motstanderne.

– En liten gruppe politikere satte sine egne interesser over fellesskapets, selv om alle målinger viste at det var offentlig støtte for prosjektet, sa Cuomo i en uttalelse.

Etterlyste sunn fornuft

Milliardær, Starbucksgrunnlegger og mulig presidentkandidat Howard Schultz etterlyste «sunn fornuft» hos «venstrevridde aktivister» som jaget Amazon og 25.000 jobber ut av byen.

– Vi ser ikke ut til å klare å skjønne at du ikke kan få fordelene ved vekst uten å ta kostnadene, sier Larry Downes, som er tilknyttet Georgetown University og har skrevet flere bøker om informasjonsøkonomien, til Aftenposten.

– Den automatiske reaksjonen fra aktivister som insisterer på ting som ikke er mulig, var det som senket dette prosjektet. Det de egentlig ønsker seg, er å fjerne regelen om tilbud og etterspørsel. Siden det ikke lar seg gjøre, så tar de til takke med forfalne byer, en mindre skattebase og råtnende infrastruktur, sier Downes.

• LES OGSÅ: De har vært store, vellykkede yndlinger. Nå angripes Facebook, Amazon, Twitter og Apple på hjemmebane.

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.