Nye bønner om hjelp til å bli kvitt Assad

MONTREUX (Aftenposten): Den syriske opposisjonen ber om verdenssamfunnets hjelp til å bli kvitt Assad. Syriske myndigheter svarer med å anklage opposisjonen for terrorisme.

- Hvor mange flere mennesker vil dø i Syria hvis ikke denne muligheten blir grepet, spurte FN-generalsekretær Ban Ki-moon (i midten).
  • Kristin Solberg

— I dag er en dag med skjørt, men sjeldent håp.

Det sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon da han innledet ministerkonferansen i Montreux i Sveits onsdag morgen.

— Det er store utfordringer foran oss, men de er ikke uoverkommelige. Hvor mange flere mennesker vil dø i Syria hvis ikke denne muligheten blir grepet? Det er derfor vi er her, fortsatte han.

Den lenge utsatte Genève II-konferansen om Syrias fremtid starter med en ministerkonferanse i Montreux. Utenriksministre fra rundt 40 land, deriblant Norge, gir sine innlegg i den sveitsiske byen mest kjent for sin årlige jazzfestival.

For første gang siden konflikten startet for nesten tre år siden møtes de syriske myndighetene og opposisjonen ansikt til ansikt for samtaler.

Etter konferansen i Montreux skal samtalene mellom de syriske partene etter planen starte i Genève fredag.

— Syrerne er fortsatt forent i sin kjærlighet for sitt land. De må begynne å snakke sammen og gjenskape det som er tapt. Det er ansvaret til alle i verdenssamfunnet – enten de er til stede her eller ikke – å hjelpe dem med dette, sa Ban Ki-moon.

Ikke samme språk

Men også onsdag ble det igjen understreket at de syriske partene ikke snakker samme språk. I sine innlegg ga den syriske utenriksministeren, Walid Muallem, og lederen for opposisjonens Nasjonalkoalisjon, Ahmad Jarba, vidt forskjellige årsaker til krigen i Syria.

Muallem anklaget opposisjonen om å stå bak henrettelser, voldtekter og vold. Han sa at Syria var rammet av den samme terrorismen som rammet USA 11. september 2001, og anklaget opposisjonens arabiske støttespillere om å forsøke å ødelegge Syria og «eksportere terrorisme.»

— De har fôret internasjonale medier med løgner om at dette er en syrisk revolusjon som representerer viljen til det syriske folk, sa han.

— Men i dag kommer sannheten frem.

Overgrep

Ahmad Jarba – som motvillig og først i helgen gikk med på å delta på konferansen – påpekte derimot at det var Assad-regimet som sto bak overgrep mot sivilbefolkningen.

Senest denne uken kom enny rapport om systematisk tortur og henrettelser av fanger i regimets varetekt. Rapporten ble betalt av Qatar, en alliert av opprørerne, men er utført av tre fremtredende internasjonale advokater og bygger på bilder og informasjon fra en av regimets avhoppere. Den anklager Assad-regimet om å ta livet av minst 11.000 fanger siden konflikten startet i mars 2011.

Rapporten er bare den siste i en lang rekke dokumentasjoner på krigsforbrytelser utført av Assad-regimet, og humanitære organisasjoner sier den kan være toppen av isfjellet av hva som foregår i syriske fengsler.

— Å forsvare oss selv med våpen var ikke vårt valg. Det var et valg påtvunget oss av det syriske regimet, sa Jarba i sitt innlegg.

— Jeg ber den syriske delegasjonen om å signere Genève-erklæringen slik at all makten i Assads hender blir overført. Mitt første spørsmål er: har vi en slik partner? Vi er ikke her for å forhandle før vi ser dette.

Han ba verdenssamfunnet om hjelp til å løse konflikten.

— Vårt folk blør, hjelp oss. Vi trenger en rask løsning. Ikke bare må en overgangsregjering bli gitt full autoritet, men Assad må også gå av.

Opprørerne i Syria er ikke representert på fredskonferansen i Sveits, noe heller ikke den innenlandske opposisjonen er. Utsiktene til en fredsavtale er derfor små.

— Tid er blod for syrere, sa Jarba.Assads rolle er en av hovedkonfliktene i samtalene. Mens opposisjonen krever Assads avgang, sier myndighetene at det ikke vil komme på tale.

Ansvar

Også Norges utenriksminister Børge Brende (H) holdt innlegg onsdag formiddag.

— Vi har kommet her med et stort ansvar, et ansvar til det syriske folk og et ansvar om å stanse blodsutgytelsen, sa han.

— Vi er kommet hit for å ta de første stegene mot en politisk løsning av konflikten.

Han ba de syriske partene om å bli værende ved forhandlingsbordet i de kommende ukene, og ba også om konkrete, tillitsbyggende steg på bakken i Syria. Blant annet en våpenhvile, løslatelsen av fanger og full humanitær tilgang til syrere i nød.

— Norge vil forbli en venn og støttespiller av det syriske folk, og vi er rede til å gi assistanse til partene i denne prosessen, avsluttet han.

Lave forventninger

Forventningene til hva konferansen kan oppnå, er lave. Ikke bare fordi myndighetene og opposisjonen som deltar er uenige om helt grunnleggende elementer som Assads rolle i et fremtidig Syria, men også fordi mange sentrale aktører mangler.

Iran, Assad-regimets hovedallierte, ble søndag invitert til konferansen, til stor misnøye fra opposisjonen og USA. Invitasjonen ble så trukket tilbake etter at Teheran sa de ikke ville godta Genève-erklæringen fra Genève I-konferansen i juni 2012 som et grunnlag for samtaler.

Genève-erklæringen krever blant annet at en overgangsregjering dannes så snart som mulig, med mulige representanter fra både opposisjonen og myndighetene. Den krever imidlertid ikke eksplisitt at Assad går av.

Også store deler av opposisjonen glimrer med sitt fravær. De fleste gruppene og alliansene som kjemper på bakken inne i Syria boikotter konferansen, hovedsakelig fordi den ikke garanterer at Assad går av.

FN anslår at borgerkrigen i Syria har kostet minst 130.000 mennesker livet og millioner er drevet på flukt.

Nasjonalkoalisjonen som deltar, har dessuten svært liten innflytelsen på bakken i Syria.

Humanitær katastrofe

Deltagere håper likevel at konferansen kan bli en start på et diplomatisk push for en politisk løsning på en krig få lenger tror kan vinnes militært.

— Det er betydelig i seg selv at så mange land har samlet seg, sa USAs utenriksminister John Kerry.

Han understreket igjen USAs posisjon at Assad ikke kan ha en plass i en overgangsregjering.

— Hvis dette mislykkes, vil mange flere dø, sa den britiske utenriksministeren William Hague i sitt innlegg.

— Det som skjer i Syria har ikke paralleller i nyere historie (…) Vi må stanse denne konflikten. All innsats i dag og etter i dag må fokusere på å lindre lidelser. Vi må sikre en slutt på volden og sørge for tilgang til mat, vann og medisinsk hjelp, sa EUs utenrikssjef Catherine Ashton.

Minst 100.000 syrere er drept i konflikten som har vart i nesten tre år. Mer enn 6,5 millioner syrere er internt fordrevet, mer enn 2,5 millioner har flyktet til andre land. Nesten ti millioner mennesker trenger humanitær hjelp.

Situasjonen kalles den største humanitære krisen i dette århundret.


Følg @solbergkristin på Twitter for løpende oppdateringer fra konferansen.