Verden

Britene tente et lys for massakrens ofre. Da sendte 40 millioner kinesere ut dronning-kondolanser.

Kinas myndigheter blir stadig bedre til å spre feilinformasjon i sosiale medier. En hær av falske kontoer bidrar til å få budskapet ut til de internasjonale massene.

På kort tid gikk bildet av et stearinlys fra å symbolisere Beijing-massakren til å symbolisere dronning Elizabeths angivelige død.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

«Den britiske ambassaden i Kina har spredt et rykte om at dronningen av England er død.»

Meldingen fra nettbrukeren «Zhang Beihai» er likt flere tusen ganger på Weibo, Kinas svar på Twitter.

Zhang Beihai, et kallenavn som trolig er hentet fra science fiction-trilogien Trelegemeproblemet, har over 800.000 følgere på Weibo. I helgen er han én av over 40 millioner kinesere som har skrevet at dronning Elizabeth II er død.

Men den 95-årige britiske monarken er jo slett ikke død. Og den britiske ambassaden har heller ikke påstått noe sånt. Så hva er det som skjer?

Jo:

Fredag la den britiske ambassaden i Kina ut et bilde av et levende lys på Weibo-kontoen sin. Lyset er ment som en påminnelse om å minnes alle som døde da kinesiske soldater drepte hundrevis, kanskje tusenvis, av mennesker i Beijing natt til 4. juni 1989.

Sensurert etter 20 minutter

Meldingen ble raskt fjernet. Det bare tok 20 minutter før innlegget var sensurert, ifølge Christina Scott. Hun er nestkommanderende ved ambassaden.

Men bildet av stearinlyset dukket fort opp igjen på Weibo. Denne gangen var det tilknyttet emneknaggen «Britenes dronning er død av sykdom».

Innen lørdag kveld var denne emneknaggen brukt nærmere 42 millioner ganger på Weibo. Og «kondolansemeldingene» var kreative. Noen fastholdt at 95-åringen hadde dødd under en fødsel. Andre mente at prins Charles hadde noe med saken å gjøre.

Noen Weibo-brukere gir uttrykk for at de faktisk tror at dronning Elizabeth er død, mens andre åpenbart ser på hele saken som en stor spøk.

Stearinlyset er et symbol på Beijing-massakren fordi årsdagen alltid ble markert med en lysseremoni i Hongkong. I år ble denne markeringen stemplet som ulovlig. Årsaken er en ny sikkerhetslov Beijing-myndighetene innførte i fjor.

Felles for dem alle er at de ikke skriver om Beijing-massakren. Det levende lyset endret seg fra å være et symbol for diktaturets ofre til å bli et symbol på en morbid morsomhet.

Diplomatene dukket opp på Twitter

De siste årene har kinesiske myndigheter trappet opp informasjonskampen på sosiale medier. På Weibo og andre kinesiske kanaler har de full mulighet til å kontrollere innholdet. Også i utlandet begynner Beijing-myndighetene nå å ta større plass.

De siste årene har antallet talspersoner for kinesiske myndigheter på Twitter økt kraftig, ifølge en ny rapport fra Oxford-universitetet. Minst 270 kinesiske diplomater er nå på Twitter.

  • Fra juni 2020 til februar 2021 sendte disse diplomatene ut 201.382 tweets.
  • Gjennomsnittet var altså totalt 778 tweets om dagen i denne perioden.
  • Meldingene deres ble likt nesten syv millioner ganger og fikk én million kommentarer.
  • De ble også retvitret 1,3 millioner ganger, ifølge rapporten.
  • På Facebook produserte kinesiske diplomater 34.041 innlegg i den samme perioden.

Flere av diplomatene har valgt en svært aggressiv taktikk der de gjerne går i strupen på nettbrukere i landene de er utstasjonert i. Mange av disse diplomatene omtales som «ulvekrigere». Navnet er hentet fra en populær kinesisk film.

Og meldingene deres spres raskt. Av utallige falske profiler.

Les også

Les Therese Solliens kommentar: Hvis man vil bli likt, er det lurt å være grei

Fremmes av en hær av falske kontoer

Falske Twitter-kontoer har likt og delt disse meldingene titusenvis av ganger det siste året. Det skriver nyhetsbyrået AP, som har samarbeidet med Oxford-universitetet om den nye rapporten.

Ofte kan falske kontoer utgjøre mer enn halvparten av alle retvitringene en slik melding får på Twitter.

De falske kontoene gjør at meldingene fra de kinesiske talspersonene spres mye raskere og til langt flere brukere enn de ellers ville gjort.

Dermed får myndighetene synliggjort sitt perspektiv på en helt annen måte enn før.

Zhao Lijian er en av de mest kjente «ulvekrigerne». Den tidligere toppdiplomaten ved Kinas ambassade i Pakistan er i dag talsmann for kinesisk UD.

– Det er et omfattende propagandasystem. Nå har det også tatt i bruk vestlige sosiale medier, sier Anne-Marie Brady til AP.

Hun er professor ved Canterbury-universitetet i New Zealand og regnes som en ekspert på kinesiske propaganda. Brady mener at Beijing-myndighetene lykkes i å få frem budskapet sitt.

– De klarer kanskje ikke å skape et positivt inntrykk av Kina, men de bidrar til å skape en følelse av det er umulig å motarbeide hva Kina er i ferd med å gjøre med våre demokratier, sier hun.

Les også

Alt lå til rette for en historisk avtale. Så gjorde Kinas leder noe som fikk enorme konsekvenser.

– Lærer av Russland

Den aktive tilstedeværelsen i sosiale medier er en del av partileder Xi Jinpings krav til sine talsmenn om å «fortelle Kinas historie på en god måte», skriver AP.

Trolig lærer de også av hvordan Vladimir Putin har lykkes i sine informasjonskampanjer. Det mener Elizabeth Chen, som er redaktør i magasinet China Brief.

Bilder som dette, tatt i kjølvannet av Beijing-massakren i 1989, er noe av det kinesiske myndigheter gjerne ønsker at folk slutter å diskutere. Nå bruker de sosiale medier i større grad enn før i informasjonsstrategien sin.

– De viser en stor vilje til å lære av Russland. Begge landene deler en motstand mot det de anser som vestlig propaganda, skriver hun.

Russland lyktes med sine feilinformasjonskampanjer i USA før valget i 2016. Nå viser kinesiske myndigheter tegn til å følge etter.

Prøver å svekke demokratiets anseelse

I Thailand, for eksempel, ble nylig en video av et fengselsopprør i Ecuador plutselig svært mye delt. Men tittelen var endret til «svarte og hvite amerikanere i California dreper kinesere».

Det er uklart hvem som endret tittelen, men den falske versjonen ble hyppig delt i Kina før den kom seg til Thailand.

Denne typen feilinformasjon er blitt mye mer vanlig. Ett av målene er å skape negative følelser mot amerikanere, sier den uavhengige forskeren Lilly Lee til nyhetstjenesten Radio Free Asia.

Flere av innleggene skal også svekke ideen om at demokratiet er en god styringsform, sier hun.

– Det gjør de enten ved å lovprise Kina eller ved å fremstille kaotiske hendelser i USA, sier hun.

Les mer om

  1. Kina
  2. Weibo
  3. Propaganda
  4. Twitter