Verden

Norge hjelper Kina i medaljejakten på hjemmebane. Nå ber stadig flere om en boikott av vinterlekene.

Over 160 menneskerettighetsorganisasjoner krever at Beijing fratas vinter-OL i 2022. Kravet bør gjøre Norge modigere, sier stortingspolitiker.

Kong Harald og dronning Sonja hilser på unge kinesiske rulleski utøvere utenfor det Beijings mest Kinas mest berømte friidrettsstadion, Fugleredet i Beijing i oktober 2018. Kongeparets tilstedeværelse markerer idrettssamarbeidet mellom Norge og Kina på høyeste nivå. Norges idrettspresident Tom Tvedt i bakgrunnen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

  • Julie Berg Melfald
    Julie Berg Melfald
    Utenriksjournalist

Én gullmedalje.

Det var alt Kina satt igjen med etter at vinter-OL i Pyeongchang i 2018. Neste gang skal OL etter planen gjennomføres på kinesisk snø.

Da Beijing arrangerte sommer-OL i 2008, ble Kina den klart mestvinnende nasjonen med hele 48 gullmedaljer totalt.

Noe sånt vil være vanskelig å få til under vinter-OL i Beijing i 2022. Men kinesiske myndigheter er villige til å bruke svært mye penger på å sikre en god medaljehøst.

Dessuten har de bedt om hjelp fra Norge.

– Problematisk prosjekt

Gjennom et norsk-kinesisk idrettssamarbeid får kinesere norsk opplæring i paradegrener som langrenn, hopp og skiskyting. Slik skal kinesiske medaljer hankes inn i Beijing om to år.

Siden 2017 har rundt 200 kinesiske utøvere vært på kortere eller lengre opphold i Norge. For mange av dem var det første gang de hadde ski på beina.

Kineserne er blitt trent av tidligere OL- og VM-mestere. De har fått brynt seg mot Norges største skitalenter. Og terpet skøyteteknikk på landets beste idrettsskoler.

Les også

Kinesiske skiledere ville fjerne bok fra biblioteket i Meråker

Omtrent 100 norske trenere og støtteapparat har bidratt, ifølge Norske idrettsforbund (Nif).

Men prosjektet er problematisk, mener idrettskommentator Andreas Selliaas. Han skriver blant annet bloggen idrettspolitikk.no.

– Jeg tror ikke norsk idrett egentlig vet hva de er med på. Dette handler ikke om ski, men om nasjonsbygging og innenrikspolitikk i Kina. Kineserne vil gjøre det bra på hjemmebane på grunn av den enorme prestisjen det gir. Da ønsker de å knytte seg til verdens beste skinasjon, sier Selliaas til Aftenposten.

Foto: Richard Sagen
Skigymnaset i Meråker har i løpet av sine snart 40 år produsert over tusen medaljer i NM, VM og OL. De to siste årene har mange titalls kinesiske OL-håp fått norsk oppfølging før mesterskapet på hjemmebane.

Vært et forhandlingskort

Kina-samarbeidet var en av avtalene som ble signert i kjølvannet av at Kina og Norge normaliserte forholdet i 2016. Da hadde Norge vært i den politiske og diplomatiske «fryseboksen» i seks år etter at fredsprisen ble tildelt den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.

– Samarbeidet har vært en del av forhandlingene i forsoningsprosessen. Idretten har vært et virkemiddel for norske myndigheter. Det legger nok begrensninger på hva man kan si om Kina nå, tror Selliaas.

Selv sier Idrettsforbundet at samarbeidets formål blant annet er å gjøre skiidrett mer populært i Kina.

– Idrettssamarbeidet er motivert av et ønske om å dele vår vinteridrettskompetanse og vinteridrettskultur, samt å skape en møteplass mellom norske og kinesiske utøvere, trenere og ledere, skriver kommunikasjonssjef Finn Agaard i en e-post til Aftenposten.

Les også

TV 2: Idrettsstyret visste ikke om idrettsavtale mellom Norge og Kina

Foto: Heiko Junge/NTB scanpix
Seks år satte kinesiske myndigheter Norge i den politiske og diplomatiske fryseboksen. Da forholdet ble normalisert var idrettssamarbeidet en av avtalene som ble signert.

Geopolitiske spenninger

Men der det norske samarbeidet skulle gjøre kineserne konkurransedyktige i sporet, kan utenomsportslige faktorer potensielt gjøre motstanden mindre enn ventet.

Flere tar nå til orde for en boikott av lekene i 2022, blant annet i USA, Canada og Storbritannia – land hvor politiske og diplomatiske spenninger med Kina har økt dramatisk de siste månedene.

Bakgrunnen er anklager om grove kinesiske menneskerettighetsbrudd, blant annet i Xinjiang-provinsen, Tibet og Hongkong.

Les også

Zumrat ble satt på en buss med fem andre kvinner. Så ble hun tvangssterilisert av kinesiske myndigheter.

Nylig mottok Den internasjonale olympiske komité (IOC) et brev fra over 160 menneskerettighetsorganisasjoner som ba om at Kina fratas OL på grunn av situasjonen i landet.

Til Reuters uttaler IOC at de forblir politisk nøytrale, men at organisasjonen ikke nødvendigvis aksepterer et lands styresett og sosiale forhold selv om de tildeles OL.

Les også

Forholdet mellom supermaktene har ikke vært verre på over 40 år. Nå presses land til å ta et valg de ikke vil ta.

– Bedre å frata enn å boikotte

– Situasjonen er blitt betydelig verre i Kina, så jeg synes brevet er betimelig. Det er en riktigere tilnærming å jobbe for å frata Kina OL, enn at hvert enkelt land skal boikotte, sier stortingsrepresentant Petter Eide (SV) til Aftenposten.

Kritikken er langt fra ny. Også i forkant av sommerlekene Beijing i 2008 var protestene store. Den gang sa IOC at lekene ville være en drivkraft for bedring.

– Det motsatte skjedde. Flere store menneskerettighetsorganisasjoner konkluderte med at OL-arrangementet i seg selv var skadelig for folks rettigheter. Det kommer til å skje nå også, tror Eide.

Stortingspolitikeren mener likevel det økte presset fra sivilsamfunnet er viktig.

– IOC får nå større ryggdekning til å stille høyere krav til Kina. Det gir også en åpning for norske myndigheter til å være modigere i sin tilnærming til landet, tror han, men legger til:

– Likevel har jeg dessverre ingen tro på IOC får forhandlet frem et mesterskap innenfor akseptable menneskerettighetsrammer.

Foto: Bullit Marquez/AP/NTB scanpix
Det kinesiske kommunistpartiet la enorm prestisje (og penger) i å gjøre Beijing-OL i 2008 til en suksess. Åpningssermonien var av det minneverdige slaget.
Med sommerlekene i 2008 introduserte Kina seg for alvor på verdensscenen som en vordende stormakt.
I 2022 håper kinesiske myndigheter at vinterlekene kan bli det endelige beviset på at Kina har tatt steget opp som en supermakt. Beijing vil bli den første byen i verden til å arrangere både sommer- og vinter-OL.

Vil bli større press på Norge

Selliaas tror diskusjonen om boikott bare vil øke jo nærmere vi kommer 2022.

– Men jeg har ingen tro på at det vil skje. Likevel kommer Norge til å merke et stort press om å uttale oss om spørsmålet. I 2008 var vi en miniputtstat fordi vi er en liten sommeridrettsnasjon, men i 2022 er vi en stormakt, sier Selliaas.

Heller ikke Sigmund Loland, professor i idrett og etikk ved Norges idrettshøgskole, tror på boikott.

Han minner likevel om at det ikke er uten presedens. I 1980-årene førte storpolitikk til at lekene både i Moskva og Los Angeles ble utsatt for store boikotter.

– Skal en boikott ha effekt, må det være en koordinert og samlet avgjørelse. Om små nasjoner, som Norge, boikotter på egen hånd, vil det være en høy pris å betale, påpeker Loland.

Les også

Det siste halvåret har vært et PR-mareritt for Kinas ledere. I dag kommer en av dem til Norge for å rette opp inntrykket.

Foto: AP/NTB scanpix
I 1980 ble Moskva-OL boikottet av 65 land i respons til Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979. I spissen av boikotten stod USA.
Som hevn, avsto Sovjetunionen og 13 andre østblokkland fra å delta i Los Angeleles-OL fire år senere.

Nif: – Dialog fremfor boikott

Det er Nif som står for alle avgjørelser knyttet til norsk OL-deltagelse. I en e-post til Aftenposten skriver kommunikasjonssjef Agaard at mange arrangørland har møtt denne type kritikk:

– Nif tror likevel mer på deltagelse og dialog fremfor boikott. Disse landene får ofte et annet fokus rettet mot seg enn det vertslandet kanskje skulle ønske seg. Det er i seg selv positivt, skriver han.

Han understreker at Nif samarbeider med menneskerettighetsorganisasjoner, humanitære organisasjoner og norske myndigheter om å gi det norske OL-teamet «best mulig informasjon om forholdene i Kina».

Autoritær «sportsvasking»

Generalsekretær i Amnesty-Norge John Peder Egenæs, er mest opptatt av at IOC må ha strengere kriterier i tildelingsprosessen.

Endringer i hvordan OL arrangeres må også skje – blant annet må kostnadsnivået ned, mener han. De eneste som ønsket å arrangere vinter-OL i 2022 var til slutt Beijing og Almaty i Kasakhstan.

– Lekene er i ferd med å utvikle seg til å nesten utelukkende bli avholdt i autoritære land med dype lommer. Disse regimene bruker OL som utstillingsvindu og «sportsvasking». Det må IOC ta innover seg, sier Egenæs.

  1. Les også

    Norske toppolitikere deltar i ny, global allianse om Kina. «Kald krig-tankesett», svarer kineserne.

  2. Les også

    Kongen tror OL i Tokyo ryker

  3. Les også

    Australske journalister hentet hjem fra Kina etter diplomatisk dragkamp

Les mer om

  1. OL
  2. Beijing
  3. IOC
  4. Norge
  5. Kina

Relevante artikler

  1. SPORT

    Storbritannias utenriksminister åpner for å boikotte vinter-OL i Beijing

  2. SPREK

    Ny studie om utholdenhetsutøvere overrasker: Mener resultatene kan hjelpe norske ungdommer

  3. FOTBALL

    Avlysninger, utsettelser og mange ubesvarte spørsmål. Nå rammes idretten av en ny koronabølge.

  4. VERDEN

    Da diplomatene fikk øye på kaken, gikk de til angrep. Nå frykter flere eksperter en invasjon etter USA-valget.

  5. NYHETSANALYSE

    Det siste halvåret har vært elendig for Kinas image. Nå prøver denne mannen å rette det opp.

  6. LANGRENN

    25 år senere overtar mor og datter hvert sitt landslag