Verden

Grønt lys for britiske babyer med gener fra tre foreldre

De første babyene unnfanget med den nye teknologien kan bli født i 2016.

Britene var først ute med prøverørsbarn i 1978, nå blir de også første nasjon som tillater babyer med genmateriale fra tre personer.
  • Helle Skjervold
    Helle Skjervold

Storbritannia blir det første landet i verden som tillater teknologien. Norge følger neppe etter med det første.

Britiske politikere vedtok i går en lovendring, med stort flertall, en ny befruktningsteteknologi som gjør det mulig å hindre at arvelig mitokondriesykdom fra mor overføres til barnet.

De første forsøkene med befruktningene med tre foreldre kan skje fra oktober i år, forutsatt at lovendingen godkjennes i House of Lords 23. februar.

Direktør Sissel Rogne i det norske bioteknologirådet beskriver den britiske lovendingen som et stort sprang.

— Det er ikke tilfeldig at dette skjer i Storbritannia, de har i en årrekke hatt veldig gode forskningsmiljøer på dette og har en historie for utvikling av denne typen teknologi. De var blant annet først ute med kloning, og har hatt en rekke foregangspersoner på det feltet, sier hun.

Hvordan fungerer denne teknologien?

«Mitokondrie-utskifting» eller «cellekjerneutskiftning» går ut på at man tar utgangspunkt i en frisk donorkvinnes egg, og fjerner cellekjernen. Det er i cellekjernen man finner arvestoffet, menneskets DNA.

Så overfører man morens cellekjerne – inn i den friske donorkvinnens kjerneløse egg. Dette egget settes så inn med prøverørsteknologi, og babyen vil ha genmateriale fra sin far og fra to kvinner.

Hva slags rolle spiller den tredje personen?

Selv om fosteret vil bestå av tre personers genmateriale utgjør donorens bidrag mindre enn 0,2 prosent. Donoren anses som vevsdonor og identiteten forblir anonym.

Hva er mitokondriesykdommer?

Alle celler inneholder mitokondrier – omtalt somcellenes «kraftverk». Forstyrrelser i disse kraftverkene påvirker spesielt raskt kroppens mest energikrevende organer; hjerne, hjerte, nyrer og lever.

Mitokondriesykdom skyldesarvet feilfra mor, i cellenes mitokondrie, eller i cellen som mitokondriet fungerer inne i. Det finnes per i dag ingen effektivmedisinsk behandling av sykdommen.

Hvor mange rammes?

Det er ikke en svært utbredt sykdom. Rundt én av 5000 i befolkningen rammes av mitokondriesykdom. Det betyr at det er rundt 2,500 britiske kvinner i reproduktiv alder som bærer celler med syke mitokondrier, og som kan videreføre dette dersom de får barn.

Den norske Mitokondrieforeningen har 230 medlemmer.

Hva er de viktigste argumentene mot lovendringene?

Hovedargumentene mot teknologien er at dette er første steg mot genmanipulerte «designbabyer», at teknologien ikke er etisk forsvarlig og at man ikke kjenner de fullstendige medisinske ringvirkningene.

Er det aktuelt å åpne for dette i Norge?

Denne teknologien har aldri kommet opp for det norske Bioteknologirådet, og det er heller ikke et politisk ønske om slik teknologi i Norge.

— Dette har ikke vært aktuelt i Norge i det hele tatt, det er en litt unødvendig problemstilling å ta opp i et land hvor det ikke er lov med eggdonasjon, sier Rogne.

Men den norske bioteknologiloven er nå oppe til revisjon.

— Det som i alle fall er helt sikkert er at eggdonasjon vil bli en veldig viktig del av debatten i Norge fremover, så her kan det skje endringer.