Verden

Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag minnes offer og angriper sammen.

1. september 1939 angrep Tyskland nabolandet Polen. Konsekvensen ble andre verdenskrig.

Tyske soldater leter etter polske overlevende i ruinene på Westerplatte 2. september 1939. Foto: AP/NTB scanpix

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

– Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium. Siden 05.45 blir det skutt tilbake. Og fra nå av blir bombe gjengjeldt med bombe.

Det sa Adolf Hitler i en tale til den tyske Riksdagen om formiddagen 1. september 1939. Dermed var andre verdenskrig i gang.

Nazisten og diktatoren hadde i årevis styrt Tyskland. Han hadde også planer om å utvide territoriet. I mars 1939 invaderte Tyskland Tsjekkoslovakia.

31. august 1939 angrep Sturmbahnführer Alfred Naujocks ved hjelp av SS-soldater radiostasjonen i tyske Gleiwitz. De sendte ut en patriotisk melding på polsk og skjøt et titall dømte kriminelle de hadde med seg. De døde ble kledd i polske uniformer. Deretter gikk den falske nyheten om at Polen hadde angrepet Tyskland ut. Foto: Andrzej Otrębski/Wikimedia Commons

Nå sto Polen for tur, men det tyske folk var fortsatt preget av første verdenskrig og lite lystne på ny krig. Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig». Derfor hadde en forbløffende nyhet blitt kjent i løpet av natten: Den polske hæren hadde uprovosert angrepet Tyskland – nærmere bestemt radiostasjonen Gleiwitz.

I virkeligheten sto tyske SS-soldater bak det fingerte angrepet.

Klokken 05.45 om morgenen 1. september åpnet det tyske slagskipet Schleswig-Holstein, som formelt var der på et «vennskapsbesøk», ild i Gdansk, mot festningen på Westerplatte. Omtrent samtidig falt de første bombene i Wielun, en by uten noen militære mål.

Zofia Burchacinska forteller til nyhetsbyrået AFP hvordan hun flyktet over markedsplassen med moren sin og først kom tilbake etter krigen. Da kjente hun ikke hjembyen sin igjen, så ødelagt var den.

Naziflagget ble heist over Westerplatte 7. september 1939. Foto: AP/NTB scanpix

Krever krigsskadeerstatning

Polen mistet nær seks millioner borgere, inkludert tre millioner polske jøder. Landet var ødelagt, og hovedstaden Warszawa lå i grus. Tyskland tapte krigen i 1945 og ble delt i to.

I dag er forholdet mellom nabolandene Tyskland og Polen godt nok til at de to presidentene Frank-Walter Steinmeier og Andrzej Duda sammen markerer årsdagen, men det er likevel dårligere enn på mange år.

Presidentene Andrzej Duda (til venstre) og Frank-Walter Steinmeier ved et møte i fjor. De to starter markeringen kl. 04.20 om morgenen. Foto: Markus Schreiber, AP/NTB scanpix

Det polske regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) har pisket opp stemningen mot tyskerne igjen, blant annet ved å gjentatte ganger kreve krigsskadeerstatning. Bare for noen dager siden var Polens statsminister Mateusz Morawiecki på banen med krav igjen, riktignok uten å komme med et konkret beløp. Det er under utredning i en egen parlamentskomité.

  • Les mer: Bør Tyskland utbetale krigsskadeerstatning nå? Polen og Hellas mener ja.

Tyske representanter kommenterte nylig til polske Newsweek at de betrakter disse gjentatte kravene som et innenrikspolitisk anliggende. Noe formelt krav er nemlig ikke blitt stilt.

Den siste uken har 240 representanter fra den tyske Forbundsdagen undertegnet på at de ønsker et minnesmerke over polske krigsofre på et sentralt sted i Berlin.

I dag ser det slik ut i Westerplatte, stedet tyskerne først angrep. «Aldri mer krig» står det på skiltet. Foto: Kacper Pempel, Reuters/NTB scanpix

Spenningene i Europa kan lett la seg avlese i at den russiske president Vladimir Putin ikke er invitert, slik han var for ti år siden. Begrunnelsen er anneksjonen av Krim. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er en av de mange utenlandske representantene til stede.

USAs president Donald Trump skulle også ha deltatt i minnemarkeringen, men avlyste fredag.

Kampen om historien

Polariseringen mellom regjering og opposisjon internt i Polen viser seg også: Vanligvis foregår årsdagsmarkeringen ved Westerplatte. Men stedet ligger like utenfor Gdansk, som er styrt av opposisjonen.

Gjentatte ganger har det utspilt seg konflikter mellom liberale Gdansk og regjeringen i Warszawa om forvaltningen av historien, enten knyttet til fagbevegelsen Solidaritet eller om andre verdenskrig. Det mest kjente eksempelet er hvordan det nybygde museet over andre verdenskrig ble endret etter at regjeringen grep inn.

I starten av august skrev president Duda under på en lov som overførte forvaltningen av Westerplatte-området fra byen Gdansk til nasjonale myndigheter, mot Gdansks vilje.

Les mer om

  1. Polen
  2. Tyskland
  3. Andre verdenskrig

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    80 år siden utbruddet av 2. verdenskrig, Tyskland ber Polen om tilgivelse

  2. VERDEN
    Publisert:

    Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja.

  3. VERDEN
    Publisert:

    EU unnlot å takke armeen som frigjorde Auschwitz. Russland sendte et voldsomt svar.

  4. NYHETSANALYSE
    Publisert:

    Putin har fått Polen i vrangstrupen. Nå krangler han med polakkene om Hitler og Stalin.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Tiden er overmoden for at Tyskland gjør opp for krigen

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    50 år etter den ikoniske gesten: Krigen preger fortsatt naboskapet mellom Tyskland og Polen.